Til hovedinnhold
SNURREVAD

Snurrevad er en slags not til bruk på forholdsvis grunt vann (inntil 100 m) i fiske etter bunnfisk som flyndre og torsk.

Snurrevadet settes ut ved at en fra en båt kaster et anker med ei bøye, fester et vadtau til bøya, seiler vadtauet ut i en bue, kaster ut selve nota og seiler et tau i andre enden av nota tilbake til bøya.

Båten fortøyes til ankeret og vadet hales inn. .

Kilde: Wikipedia

På bildet ses fartøyet "Ole Elvan", en av fem båter SINTEF har hatt med i sin feltundersøkelse. Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk

Hensikten med prosjektet var å kartlegge teknologiske utfordringer og muligheter i snurrevadfisket, og da knyttet til fangstbehandling og HMS.

Ut fra resultatene i feltarbeidet og en påfølgende workshop for fiskerinæring og utstyrsindustri, er det utarbeidet forslag til nye prosjekter for å utvikle snurrevadflåten videre.

– Vi jobber nå med oppfølgingen av prosjektet, og håper å få utviklet fangstbehandlingslinjer for bedre kvalitet og lavere arbeidsbelastning for fiskerne, sier prosjektkoordinator Joakim Martinsen i Norges Fiskarlag og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), som har vært oppdragsgiver for undersøkelsen.


Tommelfingerregler
Prosjektet har også resultert i utarbeiding av enkle ”tommelfingerregler” for sikker og effektiv fangstbehandling i snurrevadflåten.

Tommelfingerreglene er en veiledning som viser hvordan fangst av god kvalitet kan oppnås samtidig som sikkerheten for fiskerne ivaretaes.

Ønske om kvalitetsheving
Noe av bakteppet for prosjektet var at det er vanskelig å størrelsesbegrense enkeltfangstene ved snurrevadfiske.

Store hal vil påføre fisken skader og kvaliteten blir dårligere, da fartøyene ofte har kapasitetsproblemer for å håndtere store mengder fisk om bord.

Innsirkling av tiltak som kan heve kvaliteten på den leverte hvitfisken, samt bedre sikkerheten for fiskerne ombord, var derfor en viktig del av oppgaven SINTEF fikk.

Kartleggingsundersøkelsen omfatter intervjuer med fiskere fra ti fartøyer i snurrevadflåten, pluss feltundersøkelser i fem av båtene.

I tillegg ble utstyrsleverandører, landanlegg (fiskekjøpere), forvaltning og interesseorganisasjoner involvert.

– Resultatet er blitt en god og bred beskrivelse av hvordan fangstbehandlingen i dagens norske snurrevadfiskeri foregår, sier Joakim Martinsen. 


Dette er noen av konklusjonene og funnene:

  • For lav kapasitet i bløgge/sløyetrinnet på fartøyene er vanlig. Automatiseringsgraden ombord bør derfor økes, både for å forbede fangstbehandlingen og av hensyn til fiskernes helse, miljø og sikkerhet. Viktigst blir det å utvikle nye automatiserte løsninger for bløgging (inkl. mottakstank, bedøving før bløgging og automatisk bløgging) og sortering av hvitfisk (anbefaler utvikling av veiesystem om bord for snurrevadfanget fisk). 

  • Fangstbegrensning/fangstkontroll ble pekt på som en hovedutfordring innen snurrevadfiske under en workshop med næringen i november 2009. 

     

  • Ombordtaking av snurrevadfanget fisk bør gjøres mer effektiv og skånsom (interessant også å vurdere helt andre løsninger for ombordtaking enn de tradisjonelle som benyttes i dag).

  • Det er behov for mer optimal nedkjøling og kjølelagring av snurrevadfanget fisk. Temperaturen i fisken varierte fra 0,3 til 5,6oC ved landing. Kjøling av fangsten med sjøvann ga ikke tilfredsstillende temperaturer i fisken.

  • Risikofaktorer som har betydning for sikkerheten til fiskerne bør reduseres. Hyppigere bruk av riktig verneutstyr anbefales. Hele en av tre snurrevadfiskere sier at de sjelden bruker påbudt personlig verneutstyr, selv om utstyret er tilgjengelig. Også bedre sklisikring anbefales på gangbaner og ståplasser hvor fangstbehandling foregår.

  • Behandling av fangst ombord i "Ole Elvan". Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk



    Resultatene oppnådd i prosjektet er samlet i en sluttrapport som er tilgjengelig for alle interesserte.

    Av Svein Tønseth