Til hovedinnhold

 Forskningsmiljøer i hele landet samarbeider nå om å finne en ny og felles prosedyre for å håndtere nedkjølte pasienter. Bakgrunnen er en tidligere undersøkelse fra Haukeland Universitetssykehus og SINTEF (2008-2010) som konstaterer at norske redningstjenester behandler nedkjølte pasienter på svært ulike måter.

Data fra undersøkelsen der Røde Kors, ambulansetjenestene, Luftambulansen og 330-Skvadronen m.fl.deltok, viste at mens noen sverger til å hindre ytterligere varmetap og ikke starte oppvarming av pasienten før på sykehuset, velger andre å varme opp den skadde allerede på ulykkesstedet.

Isolasjonsmaterialene som velges er også ulike: Noen pakker inn pasientene i bobleplast fordi dette fungerer som en dampsperre, mens andre bruker ulltepper og dyner.

- De ulike behandlingsregimene står i skarp kontrast til hvordan vi for eksempel behandler hjerte- og lungesyke, hvor vi har en felles nasjonal enighet om hva som er riktig behandling, sier Øyvind Thomassen,  lege ved Akuttmedisinsk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus.

 

Kompleks fasit
Å finne ut hva som er riktig behandling, kompliseres av en rekke forhold. Ikke bare har nedkjøling svært ulik effekt på de ulike pasientgruppene, men er en skade som er vanskelig å måle fordi det er kroppens kjernetemperatur som er den vesentlige under denne typen behandling.

En utfordring helsepersonell ofte står overfor, er å anslå om en nedkjølt pasient har fått hjertestans som resultat av et illebefinnende, eller om hjertestansen skyldes nedkjøling. Disse to alternativene skal behandles ulikt av helsepersonell, og setter store krav til utstyr, logistikk og behandlingsmåte.

Alkoholinntak og medisinbruk er faktorer som også kompliserer bildet. Alkoholpåvirkede mennesker er ekstra utsatt siden blodkarene utvides i alkoholpåvirket tilstand, og avgir mer varme enn vanlig. 
Sviktende dømmekraft og økt risiko for å sovne fører dermed til at stort alkoholinntak øker risikoen for frostskader. Det samme kan gjelde pasienter som bruker visse medisiner.

 Labforsøk vil gi svar
- Det er stort behov for forskning og dokumentasjon på hvordan pasienter med alvorlig nedkjøling skal behandles. Vi vet blant annet at nedkjøling øker risikoen for dødsfall betraktelig hos pasienter med skader, sier SINTEF- forsker og arbeidsfysiolog Hilde Færevik.
På oppdrag fra Haukeland sykehus og finansiert av Norsk Luftambulanse har hun ledet et testoppdrag for å kunne avdekke en bedre praksis på området.

En rekke forsøk i SINTEFs fysiologiske kuldelaboratorium har gjort det mulig å måle og overvåke de fysiologiske reaksjonene til testpersonene under kontrollerte klimatiske forhold.
- Vi har målt kroppens varmetap og varmeproduksjon, temperaturutvikling på hud og i kjerne, samt dynamikken i fukt- og varmetransport fra personen til omgivelsene. Dette har gitt oss helt ny kvalitativ kunnskap om hvilke metoder som best forhindrer varmetap hos nedkjølte pasienter, forklarer Færevik.

Så langt viser resultatene at det er vesentlig at redningstjenesten pakker pasientene inn i en dampsperre før de blir pakket inn i tepper. Forklaringen er at siden nedkjølte pasienter ofte er våte, forsvinner en stor del av kroppsvarmen til teppet og omgivelsene via fordampning, i stedet for å holde seg i kroppen.
Nå samarbeider partene videre, og en ny søknad er under utarbeidelse for å skaffe midler til å utvikle et bedre konsept.