Til hovedinnhold
Solveig Osborg Ose har doktorgrad på sykefravær.  

Hun har forsket lenge både på sykerfavær og inkludering i arbeidslivet.


Ose leder gruppa Helse og arbeid ved SINTEF Helse.

På oppdrag for myndighetene har Ose i to omganger utarbeidet rapporter som viser hva forskningen så langt har brakt på det rene om årsaker til sykefravær og om effekter av tiltak – og hva som ennå er ubesvarte spørsmål på dette feltet.

Den ferskeste av disse rapportene leverte hun denne uka.

– Går forslaget gjennom, kan det bli vanskelig for kronisk syke og eldre både å få jobb og beholde den jobben de har, sier samfunnsøkonom og seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF Helse.

Ose har i flere år forsket på sykefravær og inkludering i norske virksomheter. Blant annet ledet hun arbeidet med å evaluere IA-avtalen.


Flere ankepunkter
Ose retter nå en advarende pekefinger mot forslaget fra regjeringens ekspertgruppe om at det skal svi på pungen for virksomheter som ikke klarer å få langtidssykemeldte tilbake på jobb igjen.

Og det er ikke bare de kronisk syke og de eldre arbeidstakerne hun er bekymret for:


Ulike forutsetninger for tilrettelegging
– Utvalget ikke tar hensyn til at ulike virksomheter har ulike forutsetninger for å drive tilrettelegging, påpeker Ose.

–  Forslaget løser ikke noe for virksomheter som alt har mange sykmeldte og allerede for mange som trenger tilrettelegging. Her kan tilrettelegging gå ut over andre sykmeldte og få fraværet til å stige, sier SINTEF-forskeren.

I tur og orden er dette ankepunktene til Ose mot forslaget om å øke arbeidsgiverbetalingen for langtidsfravær.

Se også hva Ose sier til VG Nett


I: Arbeidsgiverne kan bli mer restriktive

Ifølge Ose kan forslaget få to virkninger.

– På den ene sida kan økonomipisken virke som en spore for arbeidsgivere til å investere i arbeidsmiljø og arbeide mer effektivt for å få folk tilbake på jobb ved langvarig sykefravær.

–  Men den samme pisken føre kan også føre til at arbeidsgivere blir ansporet til ikke å ansette eller beholde personer med forventet høyt sykefravær. Og hvem som forventes å ha et høyt sykefravær er ikke nødvendigvis de samme som har høyt sykefravær, sier Ose.


Motsatt av integrering
Hun understreker at forskningen ikke gir noe svar på hvilke av disse effektene som vil dominere.

– Men det er grunn til å tro at en økning i arbeidsgivers utgifter ved langtidsfravær vil gjøre enkelte virksomheter mer kynisk i sine ansettelser. Og det vil i så fall være det motsatte av integrering, sier Ose.

– Vi vet at økonomiske insentiver virker, men det er ikke sikkert de virker slik vi vil de skal virke, legger hun til.


Også ungdom i faresonen
– Hvilke grupper kan bli skadelidende hvis arbeidsgivere blir mer restriktive med å ta inn folk som kan forventes å ha høyt sykefravær?

– Jeg er redd en slik vegringseffekt kan komme til å ramme spesielt kronikere og eldre. Men også ungdom kan få økte vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet som følge av en slik effekt, ungdommer har etter hvert fått et dårlig rykte i forhold til fraværsatferd.


II: Ordningen vil straffe også de inkluderende virksomhetene

Ose mener det er fare for at "pisken" vil treffe feil.

– Evalueringen av IA-avtalen viser at et stort antall bedrifter har gjort mye når det gjelder styrking av arbeidsmiljø og tilrettelegging for sykmeldte. Men folk kan selvsagt bli langtidssyke her også, av årsaker som ikke har noe med jobben å gjøre. Men også disse bedriftene vil bli rammet av pisken, på lik linje med bedrifter som ikke er inkluderende, sier hun.


III: Tilrettelegging er ikke like enkelt overalt

SINTEF-forskeren understreker også at forutsetningene og mulighetene for å gjøre tilrettelegging av arbeidet for sykmeldte er forskjellig mellom sektorer.

– Vi vet for eksempel at det er store utfordringer innen helse og undervisning. Jeg er derfor usikker på om dette tiltaket vil ha særlig effekt for eksempel i kommunal sektor. Så spørsmålet er om myndighetene burde introdusere gode gulrotmekanismer heller enn å svinge en pisk som i flere tilfeller vil treffe feil, sier Solveig Osborg Ose.

Av Svein Tønseth