Til hovedinnhold

Advarer mot dagens legionella-tiltak

Advarer mot dagens legionella-tiltak

Publisert 23. oktober 2013
Ifølge læreboka skal både høye klordoser og varmtvann drepe legionella-bakterier. Nå slår norske forskere alarm om at bakteriene kan overleve behandlingen – ved å gjemme seg i amøber.
Main intro image
Lenge var det en gåte. Nå har mikrobiolog Catrine Ahlen påvist hvordan legionella-smitte i vannforsyningssystemer kan motstå de foreskrevne mottiltakene. Foto: SINTEF / Rune Petter Ness

Legionella-bakterier kan forårsake dødelig lungebetennelse via dusjvann.

På bakgrunn av funn hun nylig har gjort, advarer SINTEF-forsker Catrine Ahlen mot blind tro på at de foreskrevne tiltakene mot legionella-smitte i vannsystemer alltid vil virke.

Gåte løst

De siste årene har antall tilfeller av Legionella-sykdom økt i Europa. Samtidig har et mysterium seilt opp:

På flere skip og i enkelte bygg rundt om i verden, har de fryktede bakteriene blitt gjengangere i tappevannet. Dette til tross for at høye klordoser og varmtvannsbehandling er satt inn som foreskrevet – midler bakteriene normalt ikke tåler.

Nå kan gåten være løst.

Utvidet beredskap

I samarbeid med Sjøforsvaret og kolleger ved SINTEF/NTNU har mikrobiolog Catrine Ahlén de tre siste årene systematisk studert hvordan legionella-problemer oppstår og forblir i vannsystemet på skip.

I flere vannprøver fra norske marinefartøy ble det funnet amøber som hadde levende legionella-bakterier inni seg. Bildet er fra et laboratorieforsøk som viser hvordan legionellabakterier frigjøres etter at de har fått amøben til å sprekke. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

I flere vannprøver fra norske marinefartøy ble det funnet amøber som hadde levende legionella-bakterier inni seg. Bildet er fra et laboratorieforsøk som viser hvordan legionellabakterier frigjøres etter at de har fått amøben til å sprekke. Foto: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

I prøver fra marinefartøyene fant seniorforskeren bevis på at bakteriene hadde overlevd den foreskrevne behandlingen ved å bruke amøber som skjold. Ingen har tidligere påvist dette i et vannforsyningsanlegg.

Klor og varmtvann dreper legionella, men ikke amøber. Derfor anbefaler Ahlén nå på det sterkeste at legionella-beredskapen utvides til å omfatte påvisning og bekjempelse av amøber. Ikke bare til sjøs, men også på land.

Gamle ledningsnett

På land er det hoteller, idretts- og svømmehaller, og institusjoner av typen sykehus/ sykehjem, som oftest får påvist legionella-bakterier i tappevannet.

– Forsyningsnettene i Norge er gamle. De har masse innvendig begroing i form av biofilm, et slimbelegg som gir ypperlige levekår for amøber. Slike nett kan derfor spre amøber, selv om mange av renseanleggene ved drikkevannskildene er hypermoderne, sier Ahlén.

Med basis i funnene hun gjorde for Sjøforsvaret, anbefaler hun derfor at alle som får påvist legionella-smitte i tappevann bør bestille analyser som viser om vannet inneholder amøber.

Skaffer seg verter

Amøber er forholdsvis store, encellede organismer. Normalt spiser de bakterier inklusive legionella-bakterier. Dreper dem, med andre ord. Men gjennom laboratorieforsøk påviste forskere i USA alt i 2000 at enkelte legionella-bakterier klarer å overleve og formere seg inne i amøber.

I forskningsprosjektet med Sjøforsvaret ble det tatt vannprøver fra 41 marinefartøy. Halvparten viste seg å være infisert med bakterie-arten Legionella pneumophila (se faktarute). Ombord i alle legionellainfiserte fartøy fant Ahlén og medarbeidere også amøber. I tillegg ble det påvist legionellabakterier inne i flere av amøbene.

Bakterien Legionella pneumophila

  • Lever i vann. Kan gi livsfarlig lungebetennelse f.eks. hvis den finnes i dusjvann eller i vann fra kjøletårn, og ørsmå dråper av dette vanner havner i lungene.

 

  • Var helt ukjent inntil en kongress for militære veteraner (legionærer) i USA endte i massesykdom og død i 1976. 29 hotellgjester døde. De ble smittet via ørsmå vanndråper fra et airconditon-anlegg.

 

  • Første registrerte utbrudd i Norge var i Stavanger i 2001, med 28 smittede, hvorav sju døde. Seinere har det vært nye utbrudd i Stavanger i 2002 og i Trondheim i 2003. Det siste store utbruddet kom i Østfold i mai 2005 og krevde ti menneskeliv.

 

Kilde: SINTEF Materialer og kjemi

– Funnene gjorde det lett å forstå at bakteriene dermed kunne overleve og spre seg så snart kloreringen var over. Og ikke nok med det. Bakteriene kommer ut av amøbene i en ny og enda farligere drakt enn de hadde da de søkte tilflukt der, sier seniorforskeren.

Skummel “treningsleir”

Ifølge Ahlén har amerikansk forskning nemlig vist at amøbene fungerer som en treningsleir. Der lærer legionella-bakteriene seg å slåss også mot forsvarssystemet til kroppen vår.

– Amerikanerne så at bakterier som overlever i amøbene, klarer å forsvare seg også mot de cellene som immunforsvaret vårt setter inn mot smitte. Denne økte helsetrusselen gjør det ekstra viktig å utvide legionella-beredskapen med et amøbefokus, sier SINTEF-forskeren.

Sultet ut amøbene

På de berørte marinefartøyene har Ahlén og forskerkolleger nå iverksatt en spesiell vannbehandling som sulter amøber til døde.

– Dette er en tidkrevende behandling, og den vil bli brukt inntil samtlige av skipene til Sjøforsvaret er frie for amøber, og derigjennom også frie for legionella, opplyser seniorforskeren.

Vil sulte ut amøbene

  • Som et resultat av forskningssamarbeidet mellom SINTEF og Sjøforsvaret er en ny type vannbehandling iverksatt på marinefartøyer der både amøber og legionella er påvist i vannbeholdningen.

 

  • Den består i at tappevannet tilføres gassen klordioksid. Den er ufarlig for mennesker, og vannet kan derfor brukes mens behandlingen pågår.

 

  • Gassen skal få amøbene til å sulte ihjel. Hvis de er bærere av legionella-bakterier, vil også disse dø – fordi de er avhengige av maten amøbene skaffer.

 

  • Behandlingen må pågå i flere måneder for å være effektiv.

 

Kilde: SINTEF Materialer og kjemi

Også bruken av denne “kuren” er et pionerarbeid i internasjonal sammenheng – se faktarute.

Pionerfunn om bunkring

Som forsker har Catrine Ahlén jobbet med legionella-problematikk til sjøs siden 2004. Hun opplyser at nettopp skip har vært klart overrepresentert i rapporter om tilbakevendende legionella-problemer. Gjennom prosjektet for Sjøforsvaret mener Ahlén hun har funnet årsaken til at det er slik.

Hun forklarer at:

• Når fartøyer bunkrer vann, skjer dette via vannledninger som kommer fra et godkjent vannverk – og dette kan ligge mange kilometer unna.

• Slike vannledninger inneholder mye biofilm – et slimbelegg der nye bakterier gror opp.

• Amøber er vanlige i biofilm.

– Ved å lage nye bunkringsrutiner, som for eksempel å innføre en hygienebarriere mellom vannledning og skip, går det an å redusere risikoen for at amøber blir med over i skipet. Men ingen har tenkt på dette før vi gjorde disse funnene, sier Ahlén.

Hun mener også at flere aktører på land kan få bedre vern mot legionella-angrep ved å tenke i de samme banene.

Publisert vitenskapelig

Sammen med SINTEF-kollega Marianne Aas, professor Ole Jan Iversen og overingeniør Anne Nor ved NTNU, samt prosjektgruppen fra Sjøforsvaret, har Ahlén publisert funnene i Tidsskrift for den norske legeforening.

– Mener du amøber er problemet i alle vannsystem med tilbakevendende legionella-smitte?

– Det er all grunn å tro at amøbene spiller en nøkkelrolle. Bakteriene ha hatt vertsorganismer å skjule seg i, når de overlever høye klordoser og/eller varmebehandling.

Amøber en effektiv rustning

Legionella-bakterier i tappevann dør normalt av høye klordoser og varmtvann. Når de fryktede bakteriene gjemmer seg inne i amøber, virker ikke disse våpnene lenger – fordi:

 

  • Amøber kapsler seg inn når de utsettes for klor. Når klorbehandlingen er over, opphører innkapslingen. Etterpå, når bakteriene på innsida er blitt tallrike nok, får de amøben til å sprekke. Da frigjøres bakteriene i vannet.

 

  • Når legionella-bakterier opptrer fritt i vann, tåler de ikke temperaturer over 65oC. Men når de lever inne i amøber, tåler de hele 100oC.

 

Kilde: Mikrobiolog Catrine Ahlén, SINTEF