Til hovedinnhold

22. juli som forskningsobjekt

22. juli som forskningsobjekt

Publisert 8. april 2014
Forskningsmiljøet i Trondheim har fått i oppgave å følge opp 22. juli-katastrofen på Utøya. Prosjektet "The next disaster" skal skaffe til veie forskningsbasert kunnskap om læring etter store hendelser.
Main intro image
Noe av det mest grunnleggende i prosjektet vil være å undersøke hvordan Norge håndterer samfunnssikkerhet, og hvordan vi som samfunn takler store hendelser. Ill.foto: Thinkstock

I etterkant av Gjørv-kommisjonens rapport, har ulike offentlige etater hatt sine interne diskusjoner, men det har ikke blitt foretatt nok fokusert forskning på området. Derfor utlyste Norges forskningsråd et prosjekt i SAMRISK2-programmet og en forskningsgruppe fra NTNU, SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og Safetec vant foran 33 andre søkere.

Mer enn evaluering

Stian Antonsen og Anita Øren ved avdeling for Sikkerhet ved SINTEF Teknologi og samfunn, forteller at de ønsker å undersøke hva som har skjedd av tiltak og hva som har kommet av konkrete endringer i de snart tre årene som har gått siden katastrofen. Hva gjør for eksempel kommuner og fylkesmenn med opplysninger som kom fram i rapporten, undrer de.

Forskerne er klare på at arbeidet deres ikke skal være en ren evaluering. Noe av det mest grunnleggende vil være å se på måten Norge håndterer samfunnssikkerhet på: Hvordan skjer de kompliserte læringsprosessene i etterkant av katastrofer som 22.juli. Og hvordan takler vi som samfunn store hendelser? Noe av problemet, slik de ser det, er at noen ansvarsområder kan havne mellom to stoler og dermed blir vanskelig å adressere.

Generelle samfunns- og sikkerhetsproblem

For å finne ut hvor godt Norge er forberedt til neste katastrofe, må prosjektteamet ta høyde for generelle samfunns- og sikkerhetsproblem.

–Vi kan ikke tenke ut fra en konkret hendelse som å takle en høyreekstrem gal mann. Det kan like godt være snakk om en storbrann – som den på Lærdalsøyra, sier Stian Antonsen. Vi skal se nærmere på hvordan lærdommer fra én hendelse kan bidra til å gjøre oss mer forberedt på helt andre typer hendelser.

Teamet har et sett med forskningsspørsmål de skal ta for seg, og vil intervjue berørte parter som Justisdepartement, Direktoratet for nasjonalt beredskap og fylkesberedskapssjefer.
–For å komme ned på mer detaljert nivå, skal vi også snakke med to politidistrikt, Sør Trøndelag og Vest-Finnmark. Og her vil vi plukke ut beredskapsledelsen i noen kommuner. Slik vil vi få kunnskap om hvordan samfunnssikkerhet takles både urbant og ute i distriktene, sier Anita Øren.

Les også: Katastrofe-kommunikasjon må bli bedre

Litteraturstudier og intervjuer

Første aktivitet blir en litteraturgjennomgang. Store kriser har hendt og skjer stadig ellers i verden. Forskerne vil blant annet studere kunnskap som er utviklet i etterkant av bombingen av tvillingtårnene i USA og bombeattentater i Madrid og London. Dernest starter en omfattende intervjuundersøkelse med om lag 100 representanter for sentrale aktører i norsk samfunnssikkerhetsarbeid.

Norges forskningsråd har satt av cirka 6 millioner til jobben, og prosjektet skal løpe til 2017.
–Vi er blitt vist stor tillit som har fått denne jobben, og den vil bli prioritert høyt. Vi er også stolte over at de sterke fagmiljøene i Trondheim står samlet om dette, sier Stian Antonsen.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Forskningsleder