Nylig ble det kjent at grossistselskapet Asko satser på å ha sin første hydrogendrevne lastebil klar til å kjøre matvarer ut til butikker i løpet av 2018.
Lastebilen blir trolig den første i sitt slag som settes i kommersiell drift i Europa. Den kommer på veien som ledd i et pilotprosjekt der Asko Midt-Norge har med seg SINTEF som samarbeidspartner.
Slik lages hydrogen – og slik brukes det i kjøretøy
- Hydrogen er en energibærer, ikke en energikilde.
- Den mest miljøvennlige måten å framstille hydrogen på, er å bruke fornybar energi til å spalte vann til hydrogen og oksygen. I lastebilprosjektet til Asko og SINTEF skal strøm fra solceller brukes på denne måten.
- Den billigste måten å produsere hydrogen på i dag, er å spalte naturgass. Biproduktet blir CO2, som i dag slippes ut i atmosfæren. Lagres CO2-en, blir også denne produksjonsruten grønn. Det har vi gode forutsetninger til å få til på den norske kontinentalsokkelen.
- I kjøretøyer brukes hydrogenet i et transportabelt kraftverk – ei brenselcelle – som bilen selv frakter med seg. En elektrisk motor, som får strømmen sin fra brenselcella, driver kjøretøyet fram. Ut av "eksosrøret" kommer kun rent vann.
Kilde: SINTEF
I en fersk studie, utført for landets fire største bykommuner, har SINTEF utredet hvor store utslippskutt som kan forventes, hvis norske transportbedrifter stimuleres til å ta i bruk hydrogen som drivstoff.
– Vi har konkludert med at det er fullt mulig å få ti tusen hydrogendrevne vare- og lastebiler på veien i Norge innen 2030. De vil i så fall fjerne rundt 20 prosent av dagens CO2-utslipp fra den veibaserte godstransporten, sier forskningsdirektør Steffen Møller-Holst i SINTEF.
Les også: Utslippsfri tungtransport kommer på norske veier
Hendene i fanget – eller på rattet?
Biler som går på hydrogen har vann som sitt eneste utslipp. Drivstoffet kan også framstilles utslippsfritt (se faktarute).
SINTEF-rapporten skisserer tre scenarier, der myndighetene går inn med henholdsvis ingen, moderat eller offensiv støtte til infrastruktur for hydrogen.
I klartekst handler dette om hvor mye drivstoffet subsidieres i en innføringsfase.
Går Norge for det offensive alternativet, mener forskerne det er rimelig å anta at etterspørselen etter tunge kjøretøy vil endre seg sterkt i løpet av 2020-årene.
Les også: – Glem vanlige el-tog på Nordlandsbanen
Anerkjente kilder
Nærmere bestemt antar de at fem prosent av nybilsalget for tunge lastebiler (over fem tonn) vil være hydrogenkjøretøy fra 2020, og at andelen gradvis vil øke til 60 prosent i 2030.
Det er denne tilnærmingsmåten som ligger bak forskernes klare oppfatning om at offensiv støtte kan gi Norge ti tusen hydrogendrevne vare- og lastebiler i 2030.
(Mer om dette fremtidsbildet – se egen faktarute)
SINTEFs Steffen Møller-Holst spår at transportbransjen vil levere hydrogen til privatbilmarkedet. Her er han fotografert under prøvekjøring av hydrogendrevne brenselcellebiler i Berlin høsten 2010. Foto: Svein Tønseth / SINTEF
Anslaget tar høyde for at både batteri- og brenselcelleteknologi vil utvikle seg betydelig i årene som kommer.
Vurderingene er basert på anerkjente kilder og eksperters forventninger.
Konklusjonen er at vi vil se begge disse teknologiske løsningene på veien, ifølge forskerne bak rapporten.
Les også: Hydrogenkraft kommer
Hydrogen på langturer
Møller-Holst understreker videre at Norge i tillegg til hydrogen og batterier også vil trenge biodrivstoff for å oppnå nullutslipp i transportsektoren.
– Hydrogen er særlig interessant for større kjøretøyer og på de lange turene. Bedrifter som driver godstransport vil derfor få en nøkkelrolle når dette nullutslippsdrivstoffet skal tas i bruk, sier han og legger til:
Tre fremtidsbilder
- SINTEFs "storby-rapport" skisserer tre scenarier, der myndighetene går inn med henholdsvis ingen, moderat eller offensiv støtte til infrastruktur for hydrogen-distribusjon.
- For hvert scenario angir rapporten i hvilken grad det kan forventes at nybilsalget i henholdsvis vare- og lastebilsektoren og personbilsektoren blir hydrogenkjøretøyer.
- Offensive tiltak som stimulerer transportbedrifter i landets fire største byer til hydrogenbruk, kan fjerne nær sju prosent av CO2-utslippet fra veibasert godstransport i Norge innen 2030, ifølge rapporten.
- De fire byene har rundt en tredjedel av landets befolkning. Det betyr at hvis tilsvarende tiltak settes inn landet rundt, kan omlag 20 prosent CO2-utslippet fra den veibaserte godstransporten være eliminert innen 2030. I antall kjøretøyer vil dette si at rundt 10 000 vare- og lastebiler her til lands går på hydrogen om 14 år.
– Biodrivstoff kan i prinsippet benyttes i alle segmenter av transport. Men denne ressursen er begrenset, og kan kun dekke en beskjeden del av behovet for drivstoff
Transportbransjen får ledertrøya
I studien for de fire bykommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har SINTEF kartlagt i hvilken grad det kan forventes at hydrogen vil bli tatt i bruk som drivstoff i transport både langs vei, på sjø og med tog.
– Det er realistisk å se for seg at godstransportbransjen blir den største brukeren av hydrogen til å begynne med. Ennå i 2030 vil personbilmarkedet trolig ikke stå for mer enn 30–40 prosent av det totale hydrogenforbruket, sier Møller-Holst.
Les også: Flytende vind og gass til Japan?
Kjøretøyflåter som fortropp
Han mener at flåter av vare- og lastebiler er spesielt egnet til å sikre rask innfasing av hydrogen i veitransport, fordi:
* Slike flåter har et høyt drivstoff-forbruk per kjøretøy.
* De er geografisk konsentrert, slik at fylling enkelt kan skje fra sentrale depoter.
* Utskiftingstakten er raskere og mer forutsigbar for flåtekjøretøyer.
– Men hydrogen skal altså ikke gjøre jobben alene. Til langtransport i et grønt Norge kommer det også til å bli brukt betydelige mengder biodrivstoff. Og til nærtransport av varer i bynære strøk kommer det til å kry av mindre, batteridrevne varebiler, sier Møller-Holst.
Hydrogen til overs for hvermannsen
I pilotprosjektet i Midt-Norge skal Asko produsere hydrogenet sitt selv – ved å spalte vann ved hjelp av elektrisitet. Noe av strømmen dette krever, skal komme fra solceller på taket av selskapets lagerbygg i Trondheim (se faktarute om hvordan hydrogen kan produseres).
Gjennom prosjektet vil Asko gjøre hydrogen tilgjengelig som drivstoff også for deg og meg. Møller-Holst ser det som sannsynlig at også andre eiere av kjøretøyflåter kommer til å gjøre det samme.
– Lager flåteeierne litt mer hydrogen enn de trenger selv, kan eiere av hydrogendrevne personbiler få fylt tanken til en rimelig penge, spår forskningsdirektøren.
