Til hovedinnhold

- Norge bør bli først på ubemannede skip

- Norge bør bli først på ubemannede skip

Publisert 4. juni 2015

Sjøfartsdirektoratet er fast bestemt på at Norge som flaggstat bør være de første til å få ubemannet skip på markedet. Se video om DNV GLs batteridrevne ubemannede fremtidsskip her.

Se video om DNV GLs batteridrevne ubemannede fremtidsskip her.

Under Nor-Shipping møttes nylig flere av de store aktørene for å diskutere fremtidens skip. EU-prosjektet MUNIN, Rolls Royce og DNV GL satser alle på å utvikle teknologi og løsninger for å få ubemannende skip på markedet. Så langt har interessen for teknologien vært stor og ingen av ekspertene som møttes på seminaret med temaet "Hvordan skal kommersielle ubemannede skip bli en realitet? " var uenig om hva som vil skje i fremtida.
- Det er ikke et spørsmål om den marine næringen vil gå i denne retningen, men når det vil skje, sa Esa Jokioinen fra Rolls Royce.

Øker sikkerheten

Det antagelig viktigste argumentet for å satse på skip som ikke har bemanning, er sikkerhet. I dag skjer hele 80 prosent av alle ulykker på havet på grunn av menneskelige feil. Ekspertene ser for seg at skipene blir fjernstyrt fra land, fra såkalte kontrollstasjoner, hvor høyt kvalifisert personell styrer oppimot seks skip samtidig.
- Fordelen med ubemannede skip er mange. Folk får bo og oppholde seg i nærheten av venner og familie. Det blir lettere å rekruttere erfarne og dyktige folk til bransjen, og ikke minst sikkerheten vi øke, sier Jokioinen.

Mye av manøvreringen og navigasjonen på skip i dag er allerede automatisert.
- Norge er en flaggstat og vi bør være de første til å få ubemannede skip på markedet. Når Norge begynner med det, vil resten av verden følge etter. Vi har høy status internasjonalt, blant annet på grunn av vårt fokus på sikkerhet, sa avdelingsdirektør for fartøy og sjøfolk i Sjøfartsdirektoratet, Lars Alvestad.
Men Sjøfartsdirektoratet er langt ifra klar til å gi grønt lys for ubemannende skip ennå. Først må teknologien prøves ut og vise seg stabil over tid. Deretter krever direktoratet at de ubemannede skipene beviser i praksis at de faktisk er tryggere enn dagens skip med bemanning, og til slutt må alle nasjonale- og internasjonale regelverk endres slik at ubemannede skip blir lovlig. I dag må alle skip, ifølge regelverket, ha bemanning. Men utviklingen til havs er klar. Fra 1850 frem til i dag har bemanningen på skip i snitt gått ned fra 250 personer til 15.

Offshore forsyningsskip anbefales

MUNIN (Maritime Unmanned Navigation through Intelligence in Networks) har over flere år jobbet med utvikling og forskning på ubemannede skip og de konkluderer med at driftskostnadene vil gå ned på grunn av mindre behov for personell og bedre plass til gods pga at skipene ikke trenger å bygges for mennesker med kjøkken, soveplasser, oppholdsrom mm.
- Vi har sett på konkrete eksempel på hvor ubemannede skip først kan brukes og konkludert med at offshore forsyningsskip kan være en god start. Her kan skipene operere innenfor et forholdsvis begrenset område og forholde seg til reglene til bare en stat, sier Ørnulf Rødseth, teknisk koordinator i MUNIN og seniorforsker ved MARINTEK, som er en del av SINTEF-konsernet.
Ubemannet batteridrevet konseptskip

DNV GL har de siste to åra jobbet med et ubemannet konseptskip med navn ReVolt. Skipene som brukes langs kysten i Norge i dag er i gjennomsnitt 22 år gamle og svært kostbare i drift. DNV GL ville derfor undersøke hvor mye mer effektivt og miljøvennlig et batteridrevet ubemannet kystskip kunne være.
- Ved hjelp av et godt utbygd vannkraftnett ville batteriene kunne utnytte hele 60 prosent av sin kapasitet. Til sammenlikning kan vanlige skip i dag utnytte 15 prosent. I tillegg fant vi ut at om kystskipene opererer i lav fart, ville de fungere fint med to to-bladete propeller, sa Hans Anton Tvete, forsker i DNV GL.
For at DNV GL sitt konseptskip skal kunne bli et reelt skip, må havneinfrastrukturen bygges ut langs kysten av Norge. Ladestasjonene og automatisert lassing og lossing kan da brukes av alle typer skip og kunne bidra til en mer miljøvennlig skipsfart i fremtiden. Ingen under MUNIN-møtet kunne si noe konkret om når ubemannede skip kommer på markedet, men flere aktører antydet rundt ti år.
- Vi ser ingen gode grunner til at ubemannede skip på lang sikt ikke skal komme på markedet. Men det er noen hinder på veien før både markedet og myndighetene er klare til å trykke på startknappen, oppsummerte Ørnulf Rødseth.