Til hovedinnhold
Jakten på Legionella pneumophila

Publisert 7. mars 2006

Legionella-bakterien ble oppdaget så sent som midt på 1970-tallet. Da hadde man i mer enn hundre år allerede kunnet observere og kontrollere tusenvis av andre vannbakterier i de samme vannkildene. Hvorfor hadde det tatt så lang tid å få øye på denne spesielle bakterien?

De første observasjonene av legionella-bakterien ble gjort i lungevev til avdøde personer i forbindelse med det store og fatale utbruddet av akutt lungesykdom blant legionærer (militære veteraner) i Atlanta 1976. Bakterien ble først kalt LDB (Legionnaires' Disease Bacterium), men ble seinere navngitt etter utbruddet – Legionella pneumophila.

I 1977 gikk det opp for forskerne at de stod overfor et nytt bakterie-bekjentskap. Den kunne ennå bare påvises ved å kultivere den på marsvin eller befruktede hønseegg, men nå startet jakten på et enklere og mer brukervennlig medium til påvisning. Det første kunstige mediet for kultivering på laboratoriet ble presentert i 1978 av Feeley, som rapporterte at de brukte 17 ulike bakteriologiske agar-komposisjoner før de til slutt fant nøkkelen: L-cystein og jernpyrofosfat. Videre modifiseringer ga oss den i dag velkjente og godt utprøvde BCYE-agaren (Feeley et al 1979). Dette betyr at ingen av de vanlige kultiveringsmediene vil kunne påvise legionellabakterier, selv om de kan være til stede i store mengder.


Bilde 1 viser kultivering av L. pneumophila
kimtallsagar(TGE), blodagar og BCYE.
Som det fremgår vokser bakterien kun på BCYE.


Bilde 2 viser dipslide tilsatt samme L. pneumophila-kultur, og gir heller ikke oppvekst av bakterien.

Bilde 3 viser prosessvann med normalflora,
med og uten tilsetting av L. pneumophila
(øverste rad uten L. p.  og nederste rad med L.p)

 

Legionellascreening

SINTEFs avdeling for mikrobiologi kan tilby direktepåvisning av forekomst av Legionella pneumophila og utarbeiding av strategier for overvåking av det enkelte anlegg:

  • Befaring og registrering av alle relevante prøvepunkter (potensielle oppvekst/smittepunkter)
  • Prøvetaking av alle relevante prøvepunkter (antallet vil kunne variere fra anlegg til anlegg)
  • Analysering ved hjelp av RealTime PCR (DNA) og preliminær rapportering neste dag (Norge).

Hvis analysene er negative, dvs ikke påvist L. pneumophila, foreslås følgende kontrollregime:

  • Utvelgelse av et begrenset antall prøvepunkt
  • Ukentlige L. pneumophila-kontroller i ca 2 måneder - hvis fortsatt negativt
  • Månedlige kontroller under ca 1 år
  • Hvis det ut fra denne protokollen ikke er funnet L. pneumophila er anlegget å anse som lavrisiko. 
  • Regelmessige kontroller høyst hvert kvartal.

Hvis analysene er positive, dvs påvist genetisk materiale fra L. pneumophila, foreslås følgende tiltak:

  • Rens og desinfeksjon 
  • Identifisering av potensiell tilførselsvei av kontaminasjon
  • De positive funnene kultiveres for å bekrefte eller avkrefte levende smitte, som er en premiss for infeksjon - svar innen 3-4 dager.
  • Kontrollprøver etter tiltak fra samtlige prøvepunkt
  • Hyppige kontroller til situasjonen er under kontroll

Deretter foreslåes å følge prosedyrene som ved negative funn.