Til hovedinnhold
Tar Smartgridsenteret videre
Relaterte tema

Publisert 23. oktober 2013

− Jobben fristet fordi Smartgridsenteret med sine 45 medlemmer har klart å skape et unikt bransjefellesskap hvor nett/kraftbransjen møter IKT/telekom. Det er spennende at energibransjen og leverandørindustrien er på banen og vil noe sammen med forskningsmiljøene, sier ny senterleder for Smartgridsenteret, Grete Håkonsen Coldevin.

Det var i begynnelsen av mai at Jan Onarheim gikk tilbake til rektors stab på NTNU og Grete Håkonsen Coldevin kom inn som senterleder i The Norwegian Smartgrid Centre. Senteret jobber for at overgangen til framtidas intelligente energisystem, med bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nye måle- og styresystemer, skal gå mest mulig smertefritt. Senteret ble stiftet i august 2010 og har nettopp trått inn i sitt fjerde år.

− Omleggingen av kraftbransjen er en viktig samfunnsmessig utfordring, og jeg syns det er krevende, men svært viktig å jobbe med å løse denne utfordringen. Myndighetene setter en del krav, til eksempelvis AMS-utrulling og datahub som er styrende for utviklingen. Samtidig skjer det mye hos teknologileverandørene innenfor sensorteknologi, kommunikasjonsløsninger, datahåndteringssystemer og kraftelektronikken, og det gir nye muligheter. Når nye ideer og nye løsninger realiseres har vi mulighet til å gjøre et skikkelig løft for kraftbransjen, sier Coldevin.

Å arbeide med innovasjonsprosesser og koblingen mellom samfunn og teknologi er noe Coldevin har lang erfaring med. I 1996 ble hun ferdigutdannet som maskiningeniør fra industriell økonomi på NTNU. Etter det jobbet hun med oppdragsforskning for SINTEF, i nærmere ti år. IKT- og energibedrifter var noe av det hun jobbet med. De siste tre årene har hun vært i Oslo hos Norges Forskningsråd. Der var det særlig ENERGIX-programmet hun var involvert i, men hun fulgte også opp flere av forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME), og hun bidro med rådgivning for Olje- og energidepartementet innenfor forskningsaktiviteter rettet mot energimarked og energipolitikk. 

 

Forskning og demonstrasjon er essensielt
Etter at NVE i januar i år endret rammebetingelsene og gjorde det lettere for at nettselskapene kan bruke mer penger på forskning, er flere selskaper på gli i forhold til å satse mer målrettet på forskning og demonstrasjonsaktiviteter, forteller Coldevin.

− Mulighetsrommet knyttet til forskning har blitt større for nettselskapene, men det er ikke dermed sagt at de benytter seg av muligheten. Men det er en økende erkjennelse av at utfordringens størrelse og kompleksitet er annerledes enn det var for ti år siden, og at om ti år skal strømnettet driftes og forvaltes på helt andre måter enn i dag. Derfor jobber vi for å få opp engasjementet i nettbransjen for gode forsknings- og demonstrasjonsaktiviteter. Forskning knyttet til smartgrids er essensielt for å lykkes, sier senterlederen.

I tiden framover vil Coldevin også jobbe hardt for at alle demonstrasjonsprosjektene Smartgridsenteret er involvert i kommer på plass og fungerer etter hensiktene. Per i dag er fem demoprosjekter, fra Hvaler i syd, til Alta i nord, satt i gang. Smartgridsenteret kaller dette demo-landskapet for Demo-Norge, og tanken bak demonstrasjonsprosjekter er å redusere teknologisk og finansiell risiko ved utbygging av et smartere strømnett. Samtidig er prosjektene drivhus for forskning og næringsutvikling. De ulike pilotprosjektene tar for seg forskjellige problemstillinger: hvordan håndtere store innslag av plusshus for nettet, tjenesteutvikling for smarthus, bedre beslutningsstøtte for håndtering av flaskehalser og effektutfordringer i nettet, husholdningers respons på informasjon om eget energibruk, og nettselskapers håndteringer av store mengder måleverdier fra AMS. Tanken er å utvide Demo-landskapet med flere komplementære demoer.

Coldevin fremhever at Demo-Norge også er til for å gi leverandørene økt konkurransekraft, men at senteret foreløpig ikke har lyktes godt nok med å gjøre demoaktivitetene attraktive for leverandørindustrien. Leverandørene er ikke dratt med på samme måte som kraftbransjen.

− En av utfordringene er å forstå virkemiddelkjeden. Vi ønsker at demoene både skal bidra til at energiselskapene får tilført viktig kompetanse for egen virksomhet, og at leverandørindustrien styrker egen konkurransekraft. Mens forskningsprosjekter har sitt naturlige hjem i Forskningsrådet og markedsnære prosjekter hos Innovasjon Norge eller Enova, så faller demonstrasjonsprosjekter mellom flere stoler og det er svært komplisert å få til en god finansiering. Vi har en dialog med Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova omkring dette.

Drømmer om løft for leverandørindustrien
Også i forhold til leverandørindustrien ønsker senteret mer forskning. Akkurat nå jobber NTNU, SINTEF og Smartgridsenteret med en SFI-søknad opp mot forskningsrådet, knyttet til dette.

− Jeg håper at min bakgrunn fra Forskningsrådet kan bidra til at vi svarer godt på det Forskningsrådet spør om. Som senterleder vil jeg også ha fokus på at perspektivene fra industrien som vi representerer, er godt fremme i søknaden, sier hun.

I tillegg til en SFI (Sentre for for forskningsdrevet innovasjon), drømmer den nye senterlederen om et finansieringsløft for å kvalifisere/pilotere ny teknologi som vil bidra til å redusere kostnader, øke effektiviteten og forbedre ytelsene i energisektoren. Hun trekker fram Forskningsrådets program ”Demo 2000” som en mulig mal for hvordan et omfattende program for teknologiutvikling i energisektoren kunne se ut.

− For eksempel at vi får et ”Demo 2020 Energi.” Jeg ser for meg et teknologiprogram som har som formål å kvalifisere norsk teknologi primært til bruk på norsk energisektor og som kan bidra til økt teknologieksport fra Norge. Dette finnes altså for oljesektoren og nå ønsker vi det samme for energisektoren. Det ville brakt oss et langt skritt videre, poengterer hun.

− Ikke bare teknologi
Coldevin er opptatt av at smartgrids ikke bare handler om teknologiske løsninger, men at infrastrukturen som nå settes ut i livet, også gir mulighet til utvikle, og koble på, en rekke tjenester. Hun fremholder at ingen i dag vet hvordan framtidens energimarked vil se ut.

− Vi trenger kunnskap om folks holdninger og vaner i energibruk. Videre kommer det til å utvikles en rekke nye tjenester mot husholdninger, bygg, transport og industri. Dette ser vi bare konturene av, sier hun og tilføyer: − Hos Lyse er man allerede i gang med å se på  hvordan ulike velferdstjenester kan integreres i smarte nett. Og hos Sogn og Fjordane energi jobbes det iherdig med kraftleverandørenes fremtidige tjenestetilbud.

Grete Håkonsen Coldevin er opprinnelig fra Gildeskål i Nordland, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Trondheim. Hun flyttet fra Oslo i sommer og tilbake til trønderhovedstaden for å begynne å ta fatt på oppgavene som senterleder. Mannen som jobber i Statoil på Stjørdal, og familiens tre barn, ble med på flyttelasset.

− Vi trives veldig godt i Trondheim så når det dukket opp en spennende jobb var ikke valget så vanskelig å ta, sier hun.

Etter at hun startet i jobben på forsommeren har det vært mye nytt å sette seg inn i. Hun har blant annet brukt tid på å reise rundt å besøke mange av næringspartnerne for å danne seg et bilde av hva de er opptatt av og hvordan de ønsker å bruke senteret. Hun har også bruk tid på å bli kjent med styret og kjerneteamet på SINTEF og NTNU, samt forberede Smartgridkonferansen som ble arrangert 10.-11. september med rundt 170 deltagere.

− Nå jobber jeg for å lage en handlingsplan for de neste tre årene. Senteret er et viktig samlingspunkt for de involverte aktørene og vi vil gjerne ha enda flere med på laget. Det er bare å brette opp ermene å komme i gang!

Tekst og foto: Unni Skoglund

  

Kontakt:

Grete Håkonsen Coldevin  


Energisk: Grete Håkonsen Coldevin, nyansatt senterleder for Smartgridsenteret, jobber for at overgangen til framtidas intelligente energisystem skal gå mest mulig smertefritt.