Til hovedinnhold

Målet med prosjektet er å utvikle kunnskapsbaserte retningslinjer for design og operasjon av fremtidens rørbaserte transportsystem for CO2. I fremtiden trenger vi nemlig flere rør for CO2 transport enn for naturgass. Prosjektet er en del av det 7-ende rammeprogrammet for forskning i EU (FP7).

På Trondheim CO2 Capture, Transport and Storage Conference i 2009 (TCCS-5) ble CO2-transport presentert som et tema i CCS-forskningen. Den gangen var det mange som hevdet at CO2 transport ikke er noe å forske på siden man allerede transporterer naturgass i rør og USA opererer mange tusen kilometer med rør for CO2.

De senere årene har aktører som DNV-Kema, ENI og Statoil pekt på områder hvor det er behov for økt kompetanse om transport og injeksjon av CO2. Dette dreier seg ofte om at CO2-blandinger oppfører seg annerledes enn naturgass. Optimal design og drift av slike rørsystemer krever at CO2-blandingens oppførsel er kjent. Derfor må vi ha kunnskap om termodynamikk for blandinger av CO2 og modeller for hvordan slike blandinger strømmer i rør. Økt kunnskap om CO2 -transport vil gi sikrere og mer kostnadseffektive transportsystemer.

Det er for eksempel stor forskjell på offshore transport av CO2 og rørgater under tempererte strøk. Risikoen for brudd og sprekker må minimeres og man må få økt forståelse for hvordan de geologiske formasjonene påvirkes av sporstoffer i CO2-blandingen, slik som svoveldioksid, nitrogenoksider, vann og hydrogensulfid.

I IMPACTS vil man undersøke i detalj hvordan ulike CO2-blandinger oppfører seg under transport, injeksjon og lagring. Denne kunnskapen vil igjen brukes i analyser av rør-systemet, injeksjonssystemet og ulike type lagringsformasjoner. Basert på detaljstudier og systemanalyser vil prosjektet produsere kunnskapsbaserte beslutningsverktøy som gjør det mulig å optimalisere design og operasjon av CO2-transport, injeksjon og lagring av.

Konseptet i IMPACTS. Figur: SINTEF

 I IMPACTS har vi med fremragende miljøer innen transport og lagring fra Europa, som GeoForschungsZentrum Potsdam (GFZ) i Tyskland, TNO i Nederland og Fundación Ciudad de la Energía (CIUDEN) i Spania. Videre er Progressive Energy (PEL) fra England med. Dette er et selskap som har posisjonert seg for å utvikle NER300 [1] prosjektet Teesside Low Carbon project.

Oversikt over IMPACTS partnere. I tillegg er The National Institute of Standards and Technology (NIST), USA, rådgiver i prosjektet. Figur: SINTEF

Kick-off for IMPACTS ble arrangert i Trondheim 22.-23. januar 2012, et naturlig valg gitt den kunnskapsbasen byen innehar innen CCS-forskning. Programmet gikk over to dager og inneholdt en fin blanding av presentasjoner av IMPACTS og delprosjektene, informasjon fra Scientific Officer i EU kommisjonen og presentasjoner fra partnerne om deres tidligere arbeid og infrastruktur. Vi fikk blant annet høre om CO2 lagring i Ketzin som GFZ er ansvarlig for, CO2 transport- og lagring i Spania hos CIUDEN, og termodynamikk for CO2-blandinger ved Ruhr-Universität Bochum (RUB).  


[1] Europeisk redningspakke i forbindelse med finanskrisen for å implementere fornybar- og CCS teknologi. (www.ner300.com)


 

Tekst: forskningsleder Astrid Lilliestråle og forskningssjef Mona J. Mølnvik



Kontakt: 
 
Mona Jacobsen Mølnvik    


Artikkelen som pdf  


Scientific Officer i EU kommisjonen, Petre Petrov, IMPACTS koordinator Mona J. Mølnvik og IMPACTS styreleder Nils A. Røkke fotografert under kick-off på Rica Nidelven 22. januar 2013.
Foto: Mette Kjelstad /SINTEF