Til hovedinnhold

– Jeg er ikke spesielt opptatt av bedriftsfilosofi, men jeg er sikker på at det for forskere – og musikere – handler om å gjenskape gode prestasjoner gang på gang. Da er det nyskapning som gjelder, og utfordringen er å finne nye vinklinger og utvikle prosjekter videre. Dette er forskningens  – og musikkens – iboende kraft og essensen for å lykkes, påpeker Nordgård.

Alle som kjenner han vet at han er blodfan av The Beatles, på tross av at han ble født etter at bandet ble oppløst. De som kjenner han vet også at han er dedikert til forskningen. 1. november begynte Dag Eirik Nordgård i stillingen som forskningssjef på Elkraftteknologi.

Skrekkblandet fryd
Han har nettopp tatt i mot meg, med et smil og et fast håndtrykk, i resepsjonsområdet til SINTEF Energi, og geleidet meg inn i Elektrobygget til NTNU, oppover i etasjene.

– Vi samarbeider tett med Institutt for Elkraftteknikk på NTNU, så det er nok hovedårsaken til at vi sitter på NTNU-sida, forklarer han.

På tross av at det ikke er lenge siden han rundet 40 år, har han brukt mer enn 15 år av yrkeslivet sitt i SINTEF Energi. Likevel: Han har aldri hatt noen plan om å bli forskningssjef. Derfor måtte han tenke seg godt om da han ble forespurt om jobben.

– Jeg konkluderte med at jeg hadde lyst på jobben, om enn med en dose skrekkblandet fryd. Så vet jeg ikke før jeg har gått noen mil i disse skoene, om jeg vil oppleve å lykkes, sier han ærlig.

Han er ydmyk i forhold til oppgaven, og er glad for at han er blitt tatt godt i mot.

– Det er en utfordrende jobb. Det er annerledes enn å være forskningsleder og jeg har mye å lære. Det er omtrent 40 dyktige fagpersoner i avdelingen. Mange av dem er norgesmestre, europamestre eller verdensmestre innen fagområder. Min erkjennelse er at jeg ikke kan være ekspert innen spekteret av fagområder som dekkes av avdelingen. Målet mitt er å få oss til å jobbe godt sammen, fremhever han.

Organisk utvikling
Da han startet i SINTEF i 1997 jobbet han en del i lab, blant annet med målinger for et av fagmiljøene han nå har blitt forskningssjef for.

– Utgangspunktet mitt i SINTEF er i dette miljøet, sier han og tilføyer: – Fram til jeg ble forskningssjef har karrieren min gått i treårssykluser, uten at dette har vært bevisst.

I år 2000 gikk han over til å jobbe med simuleringsverktøy og fagområdet systemdynamikk. I 2003 gikk han videre med hovedvekt mot forvaltning og fornyelse av distribusjonsnettet og byttet da miljøtilhørighet. I 2006, begynte han på en doktorgrad innen bruk av risikoanalysemetoder som beslutningsstøtte i distribusjonsnett. Da den var fullført i 2010 begynte han som forskningsleder for faglaget kraftsystemforvaltning. Han har med andre ord vært innom mange av miljøene i SINTEF Energi.

– SINTEF er en arbeidsplass med mange ansatte som er her veldig lenge, og noen som er her ganske kort. Det er nesten sånn enten eller. For min del har det hele tiden dukket opp gode utviklingsmuligheter her.

Alle mulighetene som ligger i konsernet er noe han legger vekt på nå når han selv er i prosess der avdelingen ansetter flere forskere og intervjuer aktuelle kandidater.

– Til de som kommer på intervju fremhever jeg at det å jobbe i SINTEF er å ha en jobb som utvikler seg med deg. Gjennom prosjekter som utvikles og gjennomføres vil det åpne seg muligheter som kan gripes. Forskning er en levende organisme, sier han og tilføyer: – Det ligger mye frihet i en slik jobb, men også mye ansvar.

Energi i blodet
At han selv valgte å utdanne seg innen energifeltet, skyldes nok i stor grad at han har faget i blodet.

Uten å overdrive kan man si at familien hans er over snittet opptatt av energi. Faren hans er ingeniør og storebroren sivilingeniør innen elkraft. I tillegg har han en onkel og et søskenbarn som er elkraftingeniører. Som om ikke det var nok er kona, Hanne Sæle, som han møtte han under studiene, også elkraftingeniør. Om de to guttene deres, på 6 og 10 år, kommer til å gå i foreldrenes fotspor når det gjelder yrkesvalg, er ennå uvisst.

– Det er klart jeg ble påvirket av familien. I tillegg så jeg det som et trygt felt, sett i forhold til å få meg jobb. Strømforsyning er jo en kritisk infrastruktur for samfunnet. Strøm er noe folk generelt tar for gitt. Mange glemmer den utrolige utviklingen som ligger bak, og den moderniseringen av samfunnet som henger sammen med denne infrastrukturen, sier han engasjert. Han trekker pusten og fortsetter:

– Det som i dag er SINTEF Energi, eller Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt (EFI) som det het de første årene, ble etablert i 1951 og har vært en brikke i denne utviklingen. Når man trekker slike lange linjer kjenner jeg at jeg er litt stolt av å være elkraftingeniør. Det både har vært og vil være et svært viktig fagområde, påpeker han.

Men forskningen må utvikles og vies plass fremhever han. Planene om å bygge nytt elkraftlaboratorium i tilknytting til Statnett sin transformatorstasjon på Blakli er noe han brenner for.

– Det kommer til å bli veldig kult! Jeg håper prosessen framover leder til at det planlagte laboratoriet bygges. Det vil bety en kraftig styrking av elkraftmiljøet både på SINTEF og NTNU. Vi trenger et løft, for vi har nådd et kritisk nivå i forhold til plassen som er til rådighet. Laboratoriene her på Gløshaugen rommer ikke alt vi har behov for. Vi har rett og slett voksesmerter.

Inne på kontoret hans er det ingen synlige tegn på plassmangel. Bortsett fra noen enkle kontormøbler er rommet foreløpig ganske nakent. Et par plakater av The Beatles har likevel kommet opp på veggene.

– Uten sammenligning forøvrig; The Beatles hvilte ikke på laurbærene, de toppet seg selv med stadig nye, knallbra plateutgivelser de årene de holdt sammen. Å toppe seg selv har også denne avdelingen, og SINTEF generelt, vært gode på. Og det ønsker jeg også å bidra til: nye framskritt innen elkraftteknologi!

Tekst og foto: Unni Skoglund

 Dag Eirik Nordgård  


 

 


Fakta om elkraftteknologi:
Elkraftteknologi er et av syv forskningsområder på SINTEF Energi. Avdelingen arbeider med oppgaver knyttet til elkrafttekniske formål. Prøving og utvikling av elektroteknisk utstyr er avdelingens hovedanliggende. Mye av arbeidet skjer i samarbeid med institutt for elkraftteknikk ved NTNU. Som verktøy i forskningen de utfører har avdelingen også omfattende elektro- og materialtekniske laboratorier, med blant annet trykktanker for å simulere driftsforholdene i Nordsjøen. Oppdragsgiverne er både norsk og internasjonal elektroteknisk industri, energiforsyning og maritim virksomhet.