Til hovedinnhold

Sommeren er akkurat over. De fleste av oss kjenner en flik av vemod nå som høsten er i ferd med å ta grep om Trøndelag.  

Bjørn Gustavsen har andre prioriteringer: – Jeg er veldig glad for den nysnøen som har kommet, jeg liker å komme meg ut i frisk luft, sier han.

Det er lite som minner om fri natur og glitrende snø på kontoret hans på SINTEF Energi på Gløshaugen. Her er det er papirer over alt. Hyllemeter etter hyllemeter. Bøker, permer og ark. Det flyter litt, og Gustavsen unnskylder rotet. Men for en besøkende journalist, ser det ut som kreativt kaos i en hektisk forskerhverdag. 

Og hektisk må Gustavsen kunne sies å være. Han er en markant og engasjert forsker. Hans arbeider innenfor elkraftteknikk og simulering av transiente forhold i kraftnett har hatt betydning, og han jobber stadig videre i feltet.

Tett på industrien
Prosjektet han jobber på nå heter Electromagnetic Transients in Future Power Systems. Det startet opp i fjor og skal gå i fire år. Budsjettet er på 23 millioner og Forskningsrådet finansierer 57 prosent. Resten betales av de private partnere: Nexans, Statnett, Statkraft, Hafslund, Dong Energy, Siemens Wind Power, Vestas, EdF, RTE, National Grid og EirGrid. NTNU og Universitet i Delft, Nederland, er inne i prosjektet med hhv. PhD og en Post Doc.

Hoveddelen av prosjektet er modellering av transformator, kabel, bryter og måletransformator. Modellene skal benyttes til å simulere spesielle fenomener i kraftnett..

– Kontakten med industrien er positivt utfordrende. Det vi lager må virke, og det er stadige krav til at vi må levere. Jeg trives med denne måten å jobbe på. Vi får hele tida korreksjoner, og nye problemstillinger dukker opp. Det driver prosjektet framover, sier han.

Den fødte forsker
Bjørn Gustavsen er født og oppvokst i Harstad i en familie på fem. Faren hans var konditor, moren lærer. I tillegg har han to brødre. Han var bare guttunge da han begynte å søke etter forklaringer av prosesser og fenomener, både på jorda og i verdensrommet.

– Raketter! Svarer han entusiastisk når jeg spør om hva som trigget den naturvitenskapelige interessen.

– Jeg husker at jeg var fascinert av raketter og naturvitenskap allerede på barneskolen. Og da jeg på ungdomsskolen fikk jeg besøke kraftstasjonen i Dividalen, så da ble jeg veldig interessert i energi.

Det var onkelen hans, Svein Nylund, som da var sjefsingeniør i Troms Kraftforsyning, som tok han med.

– Møte med kraftverket bidro sterkt til at jeg valgte denne retningen da jeg begynte på NTH i 1985, sier Gustavsen.

I 1985 startet han på NTH. Han kom raskt i kontakt med Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt/ EFi, forløperen til SINTEF Energi. På både diplomen og doktorgraden sin hadde han Thor Henriksen fra SINTEF Energi som veileder. De var kollegaer i nabokontor frem til at Henriksen nylig gikk over i pensjonistenes rekker.

SINTEF – en plattform
Sur vind freser forbi utenfor kontorvinduet hans. Han har sittet i samme bygg, på ulike kontorer i Sem Sælands vei 11, i mange år nå. Neste år har han 20-årsjubileum som ansatt forsker i SINTEF. Men han er på ingen måte lei.

– SINTEF er for meg en god plattform for faglig utvikling. Det er en stabil og god arbeidsgiver, og det å ha en slik stabilitet gjør at jeg kan fokusere på faglig utvikling. I tillegg liker jeg det at miljøet er bredt, så uansett hva man lurer på, så finnes det alltid noen i konsernet eller ved NTNU som kan det.

Etter mer enn et kvart århundre som beboer i Trøndelag, har denne landsdelen blitt hans hjem. I Klæbu har han stiftet sin egen familie: Samboeren Siv og hennes barn Julie og Jørgen på henholdsvis 18 år og 14 år.

Og utenfor stuedøra ligger  rekreasjonslandet hans: Klæbumarka.

Publisering
Som forsker er han opptatt av å få spredd arbeidet sitt. Han er en udiskutabel kapasitet når det gjelder internasjonal publisering, og kan vise til rundt 80 Internasjonale publikasjoner, som eneforfatter eller sammen med andre. Over halvparten av artiklene er i anerkjente tidsskrifter med referee-ordning.

– Gjennom publisering unngår man å lage rapporter for skrivebordsskuffa. Jeg får testet det jeg jobber med på et internasjonalt publikum. Hvis det er bra, blir det referert, er det ikke bra blir det ignorert, sier han og tilføyer: – Jeg jobber mye med metodeutvikling, og slikt arbeid har liten hensikt hvis det ikke blir brukt.  

Å publisere så mye som han gjør, i tillegg til å jobbe med prosjekter med kontinuerlige framdriftskrav, gjør at arbeidsdagen ofte overskrider normalarbeidstid. Men han tar sjelden med seg jobb hjem.

– Jeg liker å skille mellom jobb og fritid, og prøver å unngå å ta med meg jobb hjem. Da drar jeg heller en tur tilbake på kontoret etter middag, forklarer han.

Han innrømmer at det å være forsker langt på vei er en livsstil. Det er kreativt. Stadig er det nye ideer som dukker opp og må testes.

– Hvis jeg finner nye løsninger som ser ut til å virke, så er det veldig fristende å bare kjøre på og glemme alt annet. I blant må jeg holde meg selv i nakkeskinnet.

Kanskje er det nettopp for å lufte tankene at ski er hans lidenskap ved siden av forskning.

–  Jeg går aldri skirenn. Men jeg bruker pulsklokke og gir på. Langrenn er superfin trening, og det er helt gratis. Man kommer seg ut i frisk luft. Det gir avkobling og overskudd. Energi, rett og slett, slår Gustavsen fast.

Av Unni Skoglund