Til hovedinnhold

Tekst og foto: Albert H. Collett


Men det får du ikke. Det lengste seniorforskerne på SINTEF Energi vil strekke seg, er til å røpe at oppdragsgiveren er norsk. Akkurat det synes de er litt stas. At det fins norske virksomheter som opererer under så ekstreme forhold. Nå tror de ikke vedkommende har tenkt seg så dypt. Det handler mer om å skaffe utstyr med solide sikkerhetsmarginer.

Tett samarbeid
Faremo og Hvidsten er fortrolige med dypet og påkjenningene der. Isolasjonsmaterialer med lang levetid er ett av fokusområdene, og ekspertisen er bygget opp over lang tid. De tilhører en avdeling som bidro vesentlig blant annet da kablene ble lagt i Skagerrak på 70-tallet. Oljeindustrien har økt behovet for kunnskap om strømleveranser på havbunnen kraftig. I konkurransen om forskningsoppdrag har SINTEF Energi stor fordel av det tette samarbeidet med søsteravdelingene Materialer og Kjemi, nyttig ikke minst når man vil forstå mest mulig om hvordan materialer blir brutt ned, og hva som skjer under høyt trykk. Mye av arbeidet skjer gjennom Forskningsrådets store Petromaks-program.


 


Takket være et oppdatert laboratorium kan Sverre Hvidsten t.v. og Hallvard Faremo hjelpe oppdragsgiverne til og med når de vil ha utstyr som tåler 1 000 bar.


Mye kunnskap
De siste årene er mye kunnskap ervervet om hva som begrenser levetid. Noe tas videre i seinere program. Ikke minst kreves store mengder karakterisering.
I tillegg kommer ofte samarbeid med tredjepart, både når det gjelder materialer og design. Et eksempel er Goliat i Nordishavet. Goliat er også eksempel på at forskningsresultatene blir anvendt i industrien så snart de er på plass. Forberedelsene er i full gang til planlagt produksjonsstart om to år.

170 grader
På Kristin-feltet i Nordsjøen er temperaturen ved brønnhodet 170 grader, rett og slett fordi oljen som kommer opp er veldig varm: Én av mange utfordringer for de som vil lage isolasjonsmaterialer med lang levetid, en utfordring som krever helt spesielle løsninger.
SINTEF Energi er nokså alene i verden om slike løsninger.
Denne typen ekspertise bidrar til at herrene Faremo og Hvidsten deltar i prosjekter med bidragsytere fra hele oljeverdenen, blant annet Brasil, Tyskland og England.

Forsterket bærepose
Når du har vært på butikken, vandrer du gjerne hjem med en pose av kryssbundet polyetylen, som også brukes i kabler. Fordi den er kryssbundet, tåler posen et par liter mer melk enn den ville ha gjort ellers. Ved høye temperaturer og stort trykk er påkjenningene mye større. Derfor arbeider Faremo og Hvidsten med å prøve ut et mye sterkere materiale: Syndiotaktisk propylen. Ikke bare tåler det mye høyere temperaturer, det har også veldig gode elektriske egenskaper.
Så langt har bransjen vært skeptisk til å ta det i bruk. Den er rett og slett litt konservativ, mener forskerne. Men de jobber ufortrødent videre. Nå er to doktorgradsstipendiater satt på saken, én på elkraftteknikk på NTNU og én på Universitetet i Oslo. De studerer spesielt de elektriske egenskapene og morfologien til materialet.

Prøvekabler
I samarbeid med leverandørene ser forskerne også på flytegenskaper og mekaniske egenskaper under produksjon. For leverandørene ville innføring av syndiotaktisk propylen forenkle produksjonen fordi kryssbinding krever et ekstra ledd. Utfordringen foreløpig er å skaffe nok markeder. Produksjon av små prøvekabler er gjennomført, og produktet er trolig ferdig utviklet til neste år.

Ikke hyllevare
Den som vil sette på spenning i en tank med trykk opptil 1 000 bar, slik det er på 10 000 meters dyp, kan ikke gå i butikken og kjøpe det nødvendige laboratorieutstyret. Kravene til tette flenser og gjennomføringer er rett og slett så store at SINTEF Energi har måttet gjøre mye av jobben selv. I løpet av de siste årene er det investert adskillige millioner i trykktanklaboratoriet. Resultatet er utstyr i verdensklasse, som i prinsippet setter forskerne i stand til å gjennomføre de forsøkene de vil.