Til hovedinnhold

Tekst og foto: Albert H. Collett

Europa står overfor formidable utfordringer for å nå klimamålene. Én av dem er å bygge et rasjonelt kraftoverføringsnett i Nordsjøen. Investeringene kommer til å ligge i hundremilliardersklassen. Gode løsninger blir viktige.

Nordsjønettet
Én av dem som leter etter de gode løsningene, er Magnus Korpås, forskningssjef ved avdeling for Energisystemer i SINTEF Energi. Gjennom NOWITECH* og prosjektet “Role of North Sea power transmission in realizing the 2020 renewable energy targets” prøver han og kollegene å lage en optimaliseringsmodell for det vi omtaler som Nordsjønettet. En entydig definisjon av hva Nordsjønettet er, finnes trolig ikke, men det handler om å frakte kraft på mest mulig rasjonelt vis for å løse både klima- og energiforsyningsutfordringene Europa står overfor. Minst tre sentrale elementer inngår: Styrket kobling i Nord-Europa, ilandføring av offshore vind, og elektrifisering av sokkelen.

Ny modell
Optimaliseringsmodellen Magnus Korpås og kollegene arbeider med, er ny. Mange har laget skisser, mye fornuftig er sagt og skrevet, men noen strukturert metodikk for overordnet design av Nordsjønettet har ikke vært brukt fram til nå. En fundamental vinkling er selvsagt hva som er realistisk. Det hjelper ikke å lage gode visjoner hvis de viser seg å være ønskedrømmer. Optimaliseringsmodellen er tenkt å fungere som beslutningsstøtte for nettselskap og vindkraftutbyggere. I arbeidet for å vurdere de økonomiske konsekvensene av ulike varianter av Nordsjønettet har de blant annet tatt i bruk EMPS, SINTEF Energis egenutviklede kraftmarkedssimulator som brukes av mange store kraftselskap i Norden.

Radial og masket
Kraftnett er først og fremst kjennetegnet av to modeller, radiale og maskede nett. De radiale har en node som linjene stråler ut fra. De er sårbare. Hvis en linje kuttes, forsvinner strømmen. Én av flere grunner til at maskede nett må til hvis forsyningssikkerheten skal være på topp.

Nordsjønettet vil være en kombinasjon. Jakten på den beste kombinasjonen handler om milliarder av kroner. Like viktig som kombinasjonen blir plasseringen av elementene. Hvor skal maskene ligge? Hvor finmasket skal nettet være? Og ikke minst, hvor stor kapasitet skal det ha?

Mange involvert
For EUs del handler utfordringene også om å se utenfor egne grenser, forteller Korpås’ kolleger Knut Samdal ved avdeling for Elkraftsystemer og Petter Røkke ved avdeling for Elkraftteknologi.


Forskningssjefene Petter Røkke (t v), Knut Samdal og Magnus Korpås forklarer at Nordsjønettet handler om å frakte kraft rasjonelt.

Vannkraft fra Norge og Alpene og solkraft fra Sahara inngår i vurderingsgrunnlaget for en mulig fremtidig europeisk “superhighway” som i prinsippet kan strekke seg fra Sahara i sør til Finnmark i nord.

Mens Samdal særlig er involvert i systemanalyse, arbeider Røkke primært med “hardere komponenter”. 

Det er mange forskere ved deres respektive avdelinger som jobber med problemstillinger knyttet til Nordsjønettet. Hallvard Faremo er eksempelvis i ferd med å avslutte et arbeid med fokus på de helt spesielle dynamiske kravene til kablene som skal brukes til havvindmøllene.

Også Bjørn Gustavsen er en kapasitet blant annet på valg mellom likestrøm og vekselstrøm. Mange tror valget av likestrøm er gjort på grunn av de lave tapene, men viktige teknologiske spørsmål er uløst.

*NOWITECH, Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology, er et FME ledet av SINTEF Energi hvor SINTEF, NTNU, IFE er hovedpartnere.