Til hovedinnhold

Tekst: Åse Dragland 

Fordelene med å plassere vindmøller offshore er allment kjent. For det første: bedre vindforhold. Det blåser rett og slett mer til havs. For det andre kan det bygges store anlegg. Bare på én blokk i Nordsjøen (60x60 km) kan man produsere kraft som overgår hele vannkraftproduksjonen i Norge. Tas ti blokker i bruk, kan hele Europas forbruk produseres.

Problemet er bare å få det til. I dag finnes det bunnfaste vindmøller som står utenfor Storbritannia og Danmark står på grunt hav. Men framover vil det bli trangt om plassen nær kysten, og både miljø- og ressursforhold vil kreve at installasjonene må lenger ut fra land.

Testplattform i Biscaya
Prosjektet HiPRWind (High Power, High Reliability Off-shore Wind Technology) skal i løpet av fem år legge det nødvendige grunnlaget for å levere en fullt ferdig og funksjonell offshore vindmølle. Turbinen skal kunne produsere10-20 MW. Sammenligningsvis er den elektriske effekten av en moderne vindturbin mellom 300 og 6000 kW.

- For å kunne prøve ut nye forskningsresultater, bygges det en testplattform på ca 1 MW. Den skal stå ferdig i Biscayabukta utenfor nord-Spania om tre år, opplyser Matthias Hofmann på SINTEF Energi. – Ved hjelp av den skal man greie å tette teknologigapet, og ta steget fra småskala testing til en fullskala offshore anvendelse

En flytende vindmølle på dypt hav vil nemlig kreve en helt annen design enn en vindmølle på land. Det vil være utfordringer rundt utforming av rotorblader og kontrollsystemer, og den nye mølla må kunne operere selvstendig i så stor grad som mulig.

- Det er ikke nok å ha en vindmølle offshore. Å operere og vedlikeholde møllen vil være utfordrende. Som å skaffe adgang til mølla. Med store bølger vil det for eksempel være vanskelig å komme seg ”om bord” for å drive feilsøking og vedlikehold, supplerer kollega Harald Svendsen.

I tillegg til å utvikle et konsept for en flytende vindmølle på 10-20 MW, ser også prosjektdeltakerne på hvordan en stor flytende vindpark langt til havs skal kunne kobles sammen innbyrdes – og til kraftnettet på land.

SINTEFs deltakelse
Forskere ved SINTEF Energi skal delta i to av de ti arbeidspakkene.

Den ene pakken handler om nettilkobling og hvordan skal man få overført strøm fra turbinen til nettet på land. Her er utfordringene å minimere energitap og å tilfredsstille strenge kvalitetskrav til levert kraft. Blant annet skal vindparken bidra til å stabilisere kraftnettet ved en eventuell nettfeil.

Arbeidspakken vil, i følge forskerne, være en kombinasjon av skrivebordstudier og småskala forsøk i SINTEF/NTNU’s egen ”fornybarlab.”

Den andre arbeidspakken går på å samle all informasjon som skaffes fram i prosjektet, og lage et veikart ut fra dette. Hvordan skal man for eksempel gå fram steg for steg for å realisere en 10 Mw flytende vindmølle? Hva er det som fungerer, og hva mangler? Hva vil være de markedsmessige og logistikkmessige utfordringene? I denne aktiviteten vil også alle bedriftene som deltar i prosjektet bli involvert, og informasjon vil bli samlet gjennom workshoper og møter.

Stor kompetanse
SINTEF har i dag stor kompetanse på vindkraft og offshore vind, og et titalls forskere på SINTEF Energi jobber med fagfeltet til daglig. Da Norges forskningsråd opprettet elleve nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i 2009, fikk SINTEF Energi tildelt prosjektledelsen både i Nowitech (Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology ) og i Cedren (Centre for Environmental Design of Renewable Energy).

Mens Nowitech har offshore vindteknologi som tema, skal Cedren bidra til å utvikle og formidle miljøvennlige designløsninger.

Hva skjer i Norge på området?
I Norge er det tre aktuelle konsept for vindmøllebasert energiproduksjon offshore under utvikling: Modellene Hywind og Sway består av en rotor og turbin montert på ett tårn, mens Wind- Sea har tre rotorer - montert sammen på en flyter formet som et likebeint triangel. Hywind har vært i drift siden høsten 2009. De to andre er på modellstadiet. Hywind operer utenfor Karmøy, men siden den er eid av Statoil kan ikke forskningsinstitusjoner bruke den til testforsøk.

I fjor høst fikk derfor Nowitech i Trondheim og Norcowe i Bergen penger til å bygge en  flytende testturbin for å samle inn data og teste ut ulike designløsninger. I tillegg vil det bygges en flytende målestasjon som skal måle bølger og vind.

Kontakt:

FAKTA om HiPRWind:

  • EU-prosjektet HiPRWind har et totalbudsjett på 19,8 millioner
  • Konsortiet rundt offshore vindteknologi og flytende offshore vindmøller, har 19 europeiske partnere. Blant andre ABB, Technip, idesa og Wölfel. Fraunhofer Gesellschaft  i Tyskland er prosjektleder.
  • Prosjektperiode: 2010-2015
  • Både SINTEF og NTNU deltar

Linker: