Til hovedinnhold

Tekst og foto: Albert H. Collett

Sagt på en annen måte: Mindre vedlikehold, manglende oppgradering og redusert utbygging tvang bransjen mot en grense. Behovet for å avdekke og vurdere risiko økte.

I januar 2006 startet SINTEF Energi prosjektet “Risk-based Distribution System Asset Management” (RISK DSAM), med Norges forskningsråd som hovedfinansieringskilde, sammen med andre norske og internasjonale aktører.
- Vi har slitt litt med å finne en dekkende norsk betegnelse for RISK DSAM, men har landet på risikobasert nettforvaltning, forteller Maria Catrinu Renström og Dag Eirik Nordgård.

De og resten av SINTEF-forskerne hadde med seg institusjoner i Portugal, Finland og Frankrike på laget.

Fasit fins ikke
Nå er prosjektet fullført, og forskerne kan oppsummere:
- Vi har arbeidet med mange ulike aspekter av risiko, fra økonomi til sikkerhet, fra miljø til omdømme, fra leveringskvalitet til sårbarhet.

Undervegs har vi trukket veksler på erfaringer fra risikovurdering i andre bransjer, og har blant annet deltatt på tverrfaglige konferanser innen temaet. Vi har sett på hva som finnes av internasjonale standarder, og har hentet inn kunnskap om alt fra psykologi til tekniske analysemetoder. Den psykologiske dimensjonen ved risikohåndtering kommer for eksempel til kjenne gjennom at en som utfører fysisk arbeid ute på nettet vil vurdere risiko annerledes enn arbeidslederen på kontoret eller økonomen på nabokontoret.

Den generelle lærdommen er at fasit ikke fins når det gjelder risikovurderinger. Derimot er det mulig å lære mye om hvilke risikoer som er tilstede, og lage modeller for å vurdere dem systematisk. Risiko har jo vært vurdert i nettforvaltningen tidligere også, men ofte uten at en har satt navn på det og gjennomført det på en strukturert måte.

Kompetansebase
Lærdommen om at fasit ikke fins, går på tvers av disipliner. Ønsket om å lære mer er også universelt, og deles av forskningsinstitusjonene og nettselskapene.
- Vi kan ikke eliminere risiko, men vi kan belyse den, og presentere metodikk for å håndtere den på en systematisk måte, sier Catrinu Renström og Nordgård:

- Kjernen er erkjennelsen av at risiko har mange ulike fasetter, og at en bør vurdere alle. Derfor er det viktig å gjøre delanalyser slik at en får oversikt over hele problemet. Dette handler ikke om et verktøy du kan kjøpe, men heller om en kompetansebase som kan bidra til totalforståelse. Basen inneholder alt fra tekniske rapporter til retningslinjer for å velge ut risikofaktorer. Målet har vært å øke denne forståelsen både hos oss selv og hos nettselskapene. Det vil forhåpentligvis bidra til et helhetlig perspektiv på håndtering av risiko i nettet.

Bærer frukter
Forskningsleder Dag Eirik Nordgård har vært med fra start. Doktorgraden hans var en del av prosjektet.
- I ettertid er det litt vemodig at prosjektet er ved veis ende, men det er vår forhåpning at resultatene fra prosjektene vil bli tatt videre både i beslutningsstøtte hos nettselskapene og i videre forskning, oppsummerer han.

Et håndfast resultat fra prosjektet, er utviklingen av et eget etter- og videreutdanningskurs på NTNU for ingeniører og forvaltere i nettselskapene som omhandler metoder for risikobasert vedlikehold og fornyelse i nettet. Kurset ble første gang gjennomført i 2008 og vil bli satt opp igjen høsten 2011.

Flere nettselskaper har også signalisert at de vil være med videre i prosjektaktiviteter som bygger på resultatene fra RISK DSAM. Resultater fra RISK DSAM har gitt SINTEF Energi anerkjennelse i det europeiske prosjektet Smartlife, der 25 europeiske partnere har samarbeidet blant annet om strategier for forvaltning av distribusjons- og transmisjonsnettet.

SINTEF Energi har også fått en aldri så liten tjuvstart i det videre arbeidet med framtidens nett, Smartgrid.

- På internasjonale konferanser har vi har lagt merke til at prinsippene fra risikobasert nettforvaltning løftes fram som en av bærebjelkene i Smartgrid og i forvaltningen av framtidens nettinfrastruktur, forteller Catrinu Renström og Nordgård.

Maria Catrinu Renström og Dag Eirik Nordgård oppsummerer at fasit ikke fins når det gjelder risikovurdering. Likevel er det mulig å lære svært mye.