Til hovedinnhold

Tekst: seniorforsker Gerd Kjølle og forsker Matthias Hofmann

Rapporten som ble levert i desember 2010 inngår som et underlag for CEER sine Guidelines of Good Practice (GGP) for de europeiske regulatorene når de ønsker å gjennomføre undersøkelser om slike kostnader. Vår rapport er en viktig referanse for Europa i dette arbeidet.

En av CEER sine konklusjoner er som følger:
“These GGP – including the SINTEF consultancy report – should be used as a reference when performing a nationwide cost-estimation study, always taking into account countryspecific issues and needs”.

Anbefalinger og veiledning
CEER ønsket å få laget anbefalinger til og veiledning for hvordan man kan designe og gjennomføre nasjonale, landsomfattende undersøkelser der formålet er å estimere kostnader knyttet til avbrudd og spenningsforstyrrelser. Hensikten er å få et bedre metodisk grunnlag og forslag til spørreskjemaer og sjekklister for bruk i slike studier.

Mange europeiske land har eller er i ferd med å etablere økonomiske insentiver eller kompensasjons-ordninger i reguleringen av nettselskapene. Slike ordninger innføres med det overordnede målet å optimalisere nivået på leveringskvaliteten (leveringspålitelighet og spenningskvalitet).

I Norge har vi KILE-ordningen (se artikkel om KILE-ordningen og KILE-satser) som håndterer sluttbrukeres kostnader knyttet til avbrudd og Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet som ivaretar visse krav til spenning og frekvens. Spenningskvalitet er et relativt nytt tema i denne sammenheng hos regulatorene. Bedre kunnskap og data om kostnader relatert til leveringskvalitet er nødvendig for å utvikle en god regulering som ivaretar leveringskvaliteten.

Todelt rapport
Rapporten er delt i to deler, der den første gir en praktisk veiledning for energi-regulatorer som ønsker å gjøre kostnadsundersøkelser, mens den andre delen inneholder resultater fra et omfattende litteraturstudium om metoder for å avdekke samfunnsmessige kostnader knyttet til avbrudd og spenningsforstyrrelser. Denne delen beskriver state of the art innenfor området og utgjør det teoretiske fundamentet for veiledningen og anbefalingene.

Veiledningen er i to deler, en for å kartlegge kostnader knyttet til avbrudd og en for spenningsforstyrrelser, og omfatter flytskjema og sjekklister. Se eksempel på flytskjema i figur 1. Før man designer opplegget for undersøkelsen, er det viktig å definere hva kostnadsdataene skal brukes til. Dernest å velge hvilke kundegrupper som skal dekkes og metoder for å estimere kostnader. Det kan også være aktuelt å bruke konsulenter til å forestå deler av eller hele undersøkelsen, og dette vil kreve ulike typer teknisk-økonomisk kompetanse.

Vi anbefaler at sluttbrukerne deles inn i hovedgruppene Husholdning, Handel og Tjenester, Offentlige tjenester, Industri, Stor Industri (f.eks. kraftkrevende) og Infrastruktur (transport, vann og avløp, elektronisk kommunikasjon). De mest vanlig brukte metodene for å estimere kostnader knyttet til avbrudd er vist i figur 2. (Kostnader knyttet til spenningsforstyrrelser er i liten grad kartlagt internasjonalt så langt.) Mens contingent valuation og conjoint analysis brukes mest for Husholdning, er Direct Worth den vanligste for Industri og Handel og Tjenester. Ettersom det er vanlig at respondentene oppgir vesentlig høyere kostnader (Direct worth) enn betalingsvilje (Willingness to pay) i slike undersøkelser, er det anbefalt å kombinere flere metoder slik at en får et bånd som den ”virkelige” betalingsviljen kan forventes å ligge innenfor.

Figur 2 Metoder anvendt i nylig gjennomførte spørreundersøkelser om avbruddskostnader internasjonalt.

Veiledningen vår omfatter videre trinnene i en slik undersøkelse:

  • Design av spørreskjema (og eventuelt valg av case)
  • Gjennomføring av undersøkelsen
  • Analyse av innhentede rådata for å etablere kostnadsdata

Rapporten beskriver også noen spesifikke forhold det kan være nødvendig å ta hensyn til på nasjonalt nivå, relatert til forhold som elektrisitetsbruk, hvilke leveringskvalitetsproblemer som er mest fremtredende og kulturforskjeller knyttet til responsrater i slike undersøkelser. For eksempel har tidligere erfaringer vist at mens man i Norge har kunnet sende ut spørreskjemaer og likevel oppnå svarprosenter på i størrelsesorden 30 – 40 prosent, har det vært nødvendig å gjennomføre intervjuer ansikt til ansikt med respondenter i Italia. Det kan også være kulturelle forskjeller i måten man besvarer spørsmålene på.

Til slutt i rapporten gis det eksempler på resultater fra nylig gjennomførte undersøkelser i ulike land, både for avbrudd og spenningsforstyrrelser. Mulige anvendelser av slike kostnadsdata i reguleringen av nettselskapene er beskrevet, og den norske KILE-ordningen brukes som eksempel (se egen artikkel).
 
Foruten at CEER legger våre anbefalinger til grunn for sin rapport (GGP - Guidelines of Good Practice), kan man videre legge merke til at de i tillegg har brukt noen av våre publikasjoner som referanser. Italia og Norge er blant de landene som har tidligere har gjennomført landsomfattende undersøkelser og brukes derfor som eksempler. SINTEF Energi har, i samarbeid med Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF), vært sterkt delaktig i begge lands tidligere undersøkelser.

Arbeidet er utført i et tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Energi (Matthias Hofmann, Helge Seljeseth og Gerd Kjølle), og SINTEF Teknologi og Samfunn (Gro Holst Volden).

 

Kontakter:

Gerd Kjølle

Figur 1 Flytskjema for å kartlegge kostnader knyttet til avbrudd

Linker: