Til hovedinnhold

Tekst: seniorforsker Gerd Kjølle

På oppdrag fra Sjøkabelutvalg IV (ifm Sima-Samnanger) er det skrevet et notat om KILE-satsene, dvs. de spesifikke kostnadene som brukes til å beregne KILE-kostnader.

KILE-satsene representerer sluttbrukernes kostnader forbundet med avbrudd. Øvrige direkte og indirekte kostnader for samfunnet, som ringvirkninger og følgekostnader ved at andre infrastrukturtjenester rammes på grunn av avbrudd eller ved at større geografiske områder blir berørt av avbrudd samtidig, dekkes ikke av KILE-satsene.

Den norske KILE-ordningen ble innført i 2001 som en insentivbasert regulering av leveringskvalitet (knyttet til avbrudd i strømforsyningen). KILE betyr Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi, beskrevet i Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer.

Nettselskapenes årlige inntektsramme kvalitetsjusteres som følge av avbruddskostnader for tilknyttede sluttbrukere. Dette gjelder kostnader for kortvarige (≤ 3 minutter) og langvarige (> 3 minutter) avbrudd som skyldes feil og planlagte utkoplinger i anlegg med systemspenning > 1 kV. Avbruddsdataene registreres og rapporteres i henhold til kravspesifikasjonen for FASIT som er den norske standarden for registrering og rapportering av data om feil og avbrudd i kraftsystemet.

Nettselskapenes totale årlige avbruddskostnader fremkommer ved å summere kostnadene for alle avbrudd som inntreffer i løpet av et år. Kostnaden for ett enkelt avbrudd for en gitt sluttbrukergruppe beregnes som produktet av en KILE-sats og avbrutt effekt på følgende måte:

 Kj =kP (r) ∙Pj

der

Kj  = kostnad i kr for avbrudd med varighet r på tidspunkt j
 kP(r) = KILE-sats eller spesifikk avbruddskostnad (i kr/kW) for en gitt varighet
Pj  =  avbrutt effekt i kW for tidspunkt j (kWh/h, beregnes som den effekten som ville ha blitt levert på utkoplingstidspunktet hvis avbruddet ikke hadde inntruffet)

KILE-satsen kP(r) er en spesifikk avbruddskostnad i kr/kW som funksjon av varigheten av avbruddet. Satsen varierer med tidspunkt for avbruddet og om avbruddet er varslet eller ikke. Hvordan dette hensyntas framgår av forskriften. Kostnadsfunksjonene som gjelder fra 2009 er vist i tabellen.

KILE-satsene er basert på resultater fra en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført i perioden 2001 – 2003, som omfattet sluttbrukere i hovedgruppene Industri, Handel og Tjenester, Offentlig virksomhet, Jordbruk, Husholdning og Prosessindustri, der Treforedling og Kraftintensiv industri ble skilt ut som egen gruppe.

KILE-satsene representerer sluttbrukernes kostnader forbundet med avbrudd. Øvrige direkte og indirekte kostnader for samfunnet, som ringvirkninger og følgekostnader ved at andre infrastrukturtjenester rammes pga avbrudd eller ved at større geografiske områder blir berørt av avbrudd samtidig, dekkes ikke av KILE-satsene.

KILE-satsene er beregnet som gjennomsnittet av henholdsvis sluttbrukernes estimerte direkte kostnader (Direct Worth) ved hypotetiske avbrudd og deres betalingsvilje (Willingness to pay) for å unngå avbrudd, normalisert med avbrutt effekt (tidligere ikke levert energi). Det er vanlig å normalisere kostnadsdata innhentet gjennom spørreundersøkelser for å gjøre dem sammenliknbare for sluttbrukere innenfor en gitt kategori, slik at de kan brukes til å representere sluttbrukere i samme kategori med tilsvarende kostnadskarakteristika, men ulikt elektrisitetsforbruk/lastnivå. Kjennskap til valg av normaliseringsfaktorer og hvordan normaliseringen er utført er spesielt viktig i sammenlikning av spesifikke kostnader mellom sluttbrukergrupper og mellom ulike land, men også når de spesifikke kostnadene skal brukes til å beregne kostnader for gitte avbrudd.

KILE-ordningen er designet for å gi insentiver til å sikre en akseptabel (samfunnsøkonomisk optimal) leveringskvalitet i planlegging, drift og vedlikehold av kraftnettet. Dagens KILE-kostnader anses ikke dekkende for de forventede kostnadene ved (svært) langvarige avbrudd over større områder (med stort geografisk omfang). Eksempler på hendelser som ikke dekkes av KILE-satsene er nyttårsorkanen på Nord-Vestlandet i 1992, feilen som rammet store deler av Vestlandet i 2004, avbrudd for Steigen i Nordland i seks døgn i 2007 og kabelbrannen på Oslo S i 2007. Indirekte konsekvenser, ringvirkninger osv. vil være av vesentlig betydning ved slike hendelser, men antas å ha mindre betydning for avbrudd av mer lokal karakter. De aller fleste avbrudd er forårsaket av feil (og planlagte utkoplinger) i distribusjonsnettet og gir dermed mer lokale konsekvenser. De fleste avbrudd har også relativt begrenset varighet. I slike tilfeller anses KILE-satsene å være dekkende prinsipielt sett.

Ekstraordinære avbruddshendelser som nevnt ovenfor opptrer sjelden, dvs. de har høy returtid og relativt lav forventet årlig avbruddskostnad sett over en analyseperiode sammenliknet med summen av årlige kostnader for alle de ”små” avbruddene. I en samfunnsøkonomisk analyse vil kostnadene knyttet til de ”store” (ekstraordinære) avbruddene således ha mindre betydning.

Notatet ”KILE-satsene og hva de dekker” ble skrevet for Sjøkabelutvalg IV (Hardanger, Sima-Samnanger) som grunnlag for beregning av samfunnsøkonomiske kostnader ved avbrudd. Notatet beskriver hva KILE-satsene dekker mht samfunnsøkonomiske avbruddskostnader, hvordan KILE-satsene fastlegges og hvilken usikkerhet som knytter seg til de spesifikke kostnadene.

Kostnadsfunksjoner (KILE-satser) på referansetidspunkt, kostnadsnivå 2006.

Sluttbrukergruppe

 Kostnadsfunksjon for kP, ref
(r = avbruddsvarighet angitt i timer) 

Enhet

Alle varigheter 

kr/kW
Jordbruk 

10,6 • r + 4

kr/kW
Husholdning

 8,8 • r +1

kr/kW
 0-4 timer  > 4 timer  kr/kW
Industri 55,6 • r + 17  18,4 • r + 166  kr/kW
Handel og tjenester  97,5 • r + 20  33,1 • r + 280  kr/kW
Offentlig virksomhet  14,6 • r + 1 4,1 • r + 44  kr/kW
Treforedling og Kraftintensiv industri  7,7 • r + 6  3,1 • r + 23 kr/kW

 

Ekstraordinære avbruddshendelser som rammer andre infrastrukturer eller større geografiske områder samtidig, dekkes ikke av KILE-satsene. Foto: Arkiv