Til hovedinnhold

Tekst: Christina Benjaminsen

-Dette krever en skikkelig energidugnad med mange aktører: Både samhandling i industrien, politisk vilje, et holdningsarbeid og et godt knippe støtteordninger må på plass. Lykkes vi med innsatsen, kan vi bruke den innsparte energien til ny vareproduksjon. Det kan skape verdier for 40 milliarder kroner. Det er ingen tvil om at energieffektivisering er den billigste måten å få mer tilgjengelig energi på.

Budskapet kommer fra Tom Ståle Nordtvedt og hans forskerkolleger ved SINTEF Energi. De har nylig vært bidragsytere til anbefalingene i ”Energi 21”. Strategiutvalget som skal gi sine råd om energisparing til regjeringen og en nyslått energiminister. Forslaget til gruppa ble nylig lagt ut på høring.

-Hvordan kan vi lykkes med å nå  et så ambisiøst mål?
Svært mye av teknologien som må til er allerede på plass. Men gjennomføring i praksis krever planlegging – og strategisk samarbeid – og samlokalisering, sier Nordtvedt og trekker fram en industriklynge på Jæren som kroneksempel.

På Jæren har Tine, Prior, Nordtura og Gjærkylling  gått sammen om å bygge et anlegg som distribuerer overskuddsvarme fra bedriftenes kjøle- og fryseanlegg til ei varmepumpe. Den leverer fjernvarme pluss drivhusvarme til et gartneri i nabolaget. Det har det treffende navnet Miljøgartneriet. Tilbake får varmeleverandørene kjølevann som reduserer bedriftenes eget energiforbruk. Dette er landets første industriklynge, som allerede mens planene lå på tegnebrettet, har tatt høyde for utveksling og gjenbruk av overskuddsvarme.

–Teknologisk har dette vært mulig lenge. Men bøygen er ofte å finne ut hvem som skal ta investeringen, og hvordan gevinstene av energiutvekslingen skal fordeles. På Jæren har bedriftene vist at dette er mulig å gjennomføre i praksis, sier forskeren. Han har hatt rollen som spesialrådgiver i prosjektet og ansvaret for å håndtere det teknologiske fornyingsbehovet som vil melde seg etter hvert.

Fra naboer med kjøle- og fryseanlegg kan gartneriet få verdifull overskuddsvarme. Illustrasjonsfoto: Shutterstock  

Inntjent på to måneder
Derfor har SINTEF nylig også bistått en eiendomsutvikler med beregninger av både energigevinster og CO2-kutt knytta til et planlagt industriområde på Østlandet etter modell fra Jæren. Dette skal tas i bruk av matleverandører, men også handels- og servicebedrifter.

Analysene viste at ekstrakostnadene knytta til varmedistribusjon vil være tilbakebetalt allerede etter et par måneder. Dessuten vil tiltaket krympe energiforbruket til bedriftsklynga med tjue prosent.

-Når slike tall blir kjent blant landets eiendomsutviklere, vil vi raskt få se flere slike satsinger. Jeg tror at slike prosjekter både vil bli lettere å selge, og gi etablererne lavere og mer forutsigbare energiutgifter og dermed bli mer miljøvennlige, sier Tom Ståle Nordtvedt.

Allikevel: Han er ikke i tvil om at det må et godt stykke holdningsarbeid til før vi lykkes:

-I dag er det dessverre slik at mange heller fyrer til kråka, enn å gi vekk gratis energi til naboen. Derfor må vi også jobbe med å få på plass gode juridisk avtaler som legger til rette for bedre samarbeid og trygghet.

Fiskerinæringa neste
Nå retter Nordtvedt og kollegene blikket mot kysten.  Her skal Hydro, Tine, Norske Skog og Fiskeri og havbruksnæringens landsforening, som består av  500 små og store fiskeribedrifter se på mulighetene av å bruke energi og spillvarme smartere.

-Her er den største utfordringa at fiskerinæringa har mye spillvarme med lav temperatur, i hovedsak på to nivåer:  60 og 30 grader. Spillvarmen som måler 60 grader kan benyttes i egen produksjon til varmtvannsproduksjon ved hjelp av varmepunker. Så langt produserer bedriftene mer enn de har bruk for. Derfor er bedriftene ute etter å finne ”gode naboer” som kan unytte denne energien.

Den andre utfordringa blir å finne ut hvordan denne overskuddsenergien kan lagres og transporteres til bedrifter som ligger i innlandet.



 

Kontakt:

Fakta:
Prosjektet CREATIV er delt inn i fem delprosjekter:

  • Elproduksjon fra spillvarme
  • Effektive kjøle-og varmeprosesser
  • Innovasjonsprosesser
  • Utnyttelse av lavtemperatur spillvarme
  • Utdanning

SINTEF Energi har fått 32 millioner kroner i støtte til dette arbeidet fra Norges forskningsråd, og prosjektet skal gå over fire år.