Til hovedinnhold
Tilbakeblikk fra forskningstoppen
Relaterte tema

Publisert 1. desember 2010

- Som studenter på 1950-tallet var vi nok ikke klar over at det var O.S. Bragstads lest for studieopplegget vi fremdeles fulgte, sa tidligere NTH-rektor Inge Johansen.

Tekst: Harald Danielsen

Professor emeritus Inge Johansen trakk fram Bragstads betydning for elektrofagets utvikling. Ole Sivert Bragstad var første professor ved Elektroteknisk avdeling på NTH og satte varige spor etter seg.

Helt siden Inge Johansen ble opptatt som student ved NTH høsten 1948, har han hatt et nært forhold til undervisningen og NTH/NTNUs utvikling. Han var student og stipendiat frem til 1955 og var fra 1959 til 1984 professor ved Elektroteknisk avdeling og de senere årene også rektor ved NTH, og dertil leder for interimsstyret for Universitetet i Trondheim.

Allsidig og lang karriere
Han har således vært tilknyttet universitetsmiljøet i vel tredjeparten av NTNUs historie, og har i hele sin karriere fulgt nøye med utviklingen ved NTNU. Han har hatt mange verv i ulike sammenhenger, og det nevnes at han var adm. direktør ved Norges teknisk naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF) fra 1985 til 1989 og styreformann i Statoil i perioden 1984-1988.

Æret i Nepal
Inge Johansen har også vært, og er, opptatt av utviklingen i fattige land. Senest i 1. november stod å lese i Adresseavisen med store overskrifter: ”Inge Johansen æret i Nepal - med undertittel: En stor ære for Norge, og spesielt for Inge Johansen, sier næringsminister Trond Giske”. Næringsministeren var da til stede under innvielsen av bygningen ved Kathmandu Universitetet (KU) i Nepal som har fått navn etter professor Inge Johansen, ”The Prof. Inge Johansen Engineering Block”. 

I følge KU har Inge Johansen vært sentral i utviklingen av Kathmandu Universitetet, som ble opprettet så sent som i 1991, og han har hatt avgjørende innflytelse på utviklingen av ingeniør- og energiteknikkstudiet, der masterprogrammet drives i samarbeid med NTH.

Kamp for Trondheim
Johansen framholdt at etterkrigsårenes NTH gjorde et kunstgrep ved å etablere forskningsinstitusjonen SINTEF i 1950. Det var nærmest en protestaksjon mot at forskningen skulle sentraliseres i Oslo. Ettertiden har det også vist at SINTEF har vært en viktig institusjon for miljøene innenfor det som i dag er IME-fakultetet. 

Inge Johansen forteller også at sterke krefter ville ha Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt (EFI), som ble etablert året etter SINTEF, til Oslo, men det endte heldigvis med at EFI ble plassert nær Elektroteknisk avdeling og lever i dag videre som SINTEF Energi AS.

Inge Johansen fortalte at etableringen av NTNU med basis i NTH, Den allmennvitenskapelige høgskolen og DKNVS, Museet var en dryg prosess. Det startet med opprettelsen av Universitetet i Trondheim i 1969, og ble fullbyrdet med Stortingets opprettelse av Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i 1996. Rent praktisk fikk denne prosessen liten betydning for miljøene ved den tidligere Elektroteknisk avdeling.

Knopper fra Gløshaugen
Nye utdanninger har vokst frem og datateknologien er blitt NTNUs fremste eksempel på det. Inge Johansen var i 1960 med på å vedta at NTH kjøpte sin første datamaskin, Gier, og var vitne til at de første kursene i programmering ble startet. Etter det har det vært en rivende utvikling med bruk av datateknologien.

Forskning og forskningsutdanning ble etter hvert en primær oppgave, og bedrifter som Fast, Powel, Nordic Semicondductor, Atmel og mange andre hadde ikke sett dagens lys uten med basis i den undervisning og forskning som har funnet sted innenfor miljøene i IME-fakultetet.

Ønsker målrettet samarbeid
Til slutt sa professor Inge Johansen at det i dag er vanskelig å tenke seg Norge og Trondheim uten den undervisning og forskning som er samlet ved NTNU og SINTEF. Hva slags fattigere Norge og Trondheim ville vi hatt? Han sier at dette spørsmålet streifer han når han bistår i oppbyggingen av universitetsutdannelsen innenfor teknologi og naturvitenskap i det fattige landet Nepal.

- Da ser jeg også hvilken krevende oppgave de påtok seg, de lærerkrefter som sto i spissen for NTH for 100 år siden, sier han, og avsluttet slik: I dag profiterer Norge på dyktige studenter og forskere fra Nepal og andre fattige land. Det er til fordel for oss selv og til fordel for land som vel er fattige, men samtidig representerer de fremadstormende økonomier.
Mitt ønske ved denne 100-års milepælen er at NTNU må bli enda mer målrettet i sitt samarbeid med universiteter i denne del av verden.

Professor emeritus Inge Johansen holdt innlegget ”Historiske refleksjoner”. Foto: Harald Danielsen