Til hovedinnhold
Elektrofortellinger
Relaterte tema

Publisert 1. desember 2010

Den elektrotekniske avdelingen ved NTNU begynte sitt liv i 1910 med en livlig og ivrig diskusjon: Skulle undervisningen legges tett opp til industriens behov, eller skulle avdelingen utdanne allmennvitenskapelige ingeniører?

Tekst: Harald Danielsen

Dette kom fram da historiker Ragnhild Green Helgås presenterte jubileumsboken ”Kraft og kommunikasjon. Elektroteknisk avdeling ved NTH/NTNU 1910–2010”.
Helgås presenterte noe av innholdet i boken sin i form av ”Elektrofortellinger - de store og de små fortellingene.” De store handlet om kraft og kommunikasjon som henspiller på NTHs samfunnsansvar; utbygging av elektrisitet og telekommunikasjon. De små handlet om livet innad ved Elektroteknisk avdeling, om menneskene som jobbet og studerte der, og den påvirkningskraften de hadde på avdelingens utvikling.

Det tyske forbildet
Tyskland var det store forbildet da Elektroteknisk avdeling skulle bygges opp. Det var her de tekniske høgskolene var å finne, og hvor det også tidlig ble utdannet elektroingeniører. Den elektrotekniske industrien blomstret med velkjente lokomotiver som Siemens og AEG.
Den tyske modellen ledet til en debatt om hvorvidt undervisningen ved Elektroteknisk avdeling skulle legges tett opp til industriens praktiske behov, eller om man skulle utdanne allmennvitenskapelige ingeniører.

For NTH var det viktig å utdanne ingeniører som hadde bred basiskunnskap ved hjelp av realfag og grunnfag fra andre avdelinger, som bygg og maskin. Norsk industri var ikke like spesialisert som den tyske. I et relativt lite land som Norge, var det behov for kandidater som kunne gå inn i forskjellig type jobber i både industri og forvaltning. Samtidig var det ressursbesparende å bruke støttefag på denne måten.

Ole Sivert Bragstad - den første professoren
Elektroteknisk avdeling ble etablert i 1910 med bondesønnen Ole Sivert Bragstad (1868-1927) fra Inderøy i Nord-Trøndelag som den første professoren ved avdelingen. Han hadde sin utdannelse fra Tyskland, og hadde skapt en karriere som en internasjonal kapasitet på elektrofagområdet i både inn- og utland. Han utformet studieopplegget ved avdelingen, og dette ble retningsgivende i flere tiår fremover.

Et mangfold av oppgaver
Elektroteknisk avdeling lever i dag videre i deler av IME-fakultetet. Mye har forandret seg siden begrepene svakstrøm og sterkstrøm ble oppført på studieplanene ved starten. Men forfatter Ragnhild Green Helgås understreket at NTNUs sivilingeniører fortsatt har arven fra professor Ole Sivert Bragstad i seg. Han hadde en grunnholdning i sitt arbeid med utformingen av studieopplegget: Elektroingeniører skal være i stand til å utføre et mangfold av oppgaver!

Noen deltakere knyttet til lanseringen av jubileumsboken ”Kraft og kommunikasjon”.

Fra venstre: Professor emeritus Inge Johansen (sentral bidragsyter til jubileumsboken), Randi Margrete Bragstad (datterdatter til O. S. Bragstad), forfatteren Ragnhild Green Helgås, Knut Herstad (formann i bokkomiteen). Foto: Harald Danielsen

 

Historiker Ragnhild Green Helgås har skrevet jubileumsboken ”Kraft og kommunikasjon”.