Til hovedinnhold
Leder: 100 år med nasjonsbygging – hva så?
Relaterte tema

Publisert 1. desember 2010

I år feirer NTNU sitt 100-årsjubileum og SINTEF sitt 60-årsjubileum. Sivilingeniører og doktorkandidater fra NTNU har bidratt sterkt til å bygge den imponerende velferdsstaten som Norge har utviklet de siste hundre årene – fra å være et av Europas fattigste land til å ligge i fronten når det gjelder velferd.

Energisektoren har vært en viktig basis for den velferdsutviklingen – først gjennom oppbygging av norsk vannkraft og senere gjennom utviklingen av vår offshore olje- og gassteknologi.  Her har ingeniørene fått boltre seg med store teknologiske utfordringer og løst oppgavene på en fremragende måte som har bidratt til utvikling av en sterk leverandørindustri i Norge med internasjonal konkurransekraft.

Nå står vi foran store energi og klimautfordringer som vil kreve et fundamentalt teknologiskifte i løpet av de neste 40 årene. Her vil det bli behov for utvikling av nye teknologier med store potensial på verdensmarkedet. USA, EU, Kina og Japan uttrykker store ambisjoner om å ta sterke posisjoner i markedene for utvikling av slik teknologi. Kan lille Norge henge på i dette globale kappløpet?

Norske politikere har start godt gjennom Klimaforliket ved å doble forskningsmidlene som går til miljøvennlig energi. Åtte nye forskningssentra for miljøvennlig energi (FME) er etablert og fått betydelig oppmerksomhet internasjonalt. Et viktig skritt videre er å styrke disse sentrene når det gjelder internasjonal virksomhet og tilføre midler til investeringer i moderne laboratorier som ligger på høyt internasjonalt nivå. Dette må følger opp av regjeringen og Forskningsrådet. Videre blir det viktig å vise utholdenhet i denne satsingen gjennom å opprettholde og styrke den i flere tiår. Utviklingen av ny energiteknologi må baseres på sterk satsing fram til 2050.

I anledning 100-årsjubileet sier tidligere rektor ved NTH og adm. dir. i SINTEF, Johannes Moe, i et leserinnlegg i Adresseavisen den 23. september 2010 at myndigheten må øke vesentlig bevilgningene til grunnleggende teknologisk forskning og utvikling av teknologi for morgendagens behov. Videre sier han at NTNU må holde fast på ved målet om å bli blant de ti fremste universitetene innen teknologi og naturvitenskap i Europa innen 2020 for å sette sitt preg på fremtiden og være et kraftfullt redskap for nasjonen. Internasjonal rekruttering av forskere og undervisere bør være en viktig del av tiltakspakken sier Johannes Moe.

SINTEF Energi har jobbet i flere år med å skaffe oss en sterk posisjon i EUs forskning, og vi har lykkes godt med dette. Nå har vi nye ambisjoner om å ta en posisjon som et sentralt knutepunkt i Europa innenfor energiforskning. Vi tror etablering av en ”Energy Campus” på NTNU hvor næringslivet deltar kan være et attraktivt virkemiddel som kan tiltrekke seg fremragende internasjonale forskere. Et slikt senter må være basert på godt forskningsinnhold, moderne laboratorier og et tett samarbeid mellom SINTEF, NTNU næringsliv og myndigheter.  Dette er det bare å ta aksjon for alle parter – før jo heller.

Sverre Aam