Til hovedinnhold

– Jeg er utdannet fysiker jeg, også. Men jeg trodde ikke på den energirevolusjonen mange spådde at funnet fra 1986 ville åpne for, sier SINTEF-forsker Magne Runde.

Energikrevende
Det trengs nemlig mye energi til nedkjølinga, selv om minus 200 ikke er like kaldt som minus 273.

– Så vinninga av den tapsfrie strømtransporten går raskt opp i spinninga dersom du ikke finner bruksområder der de nåværende energitapene er spesielt store. For eksempel har elektriske kabler og transformatorer et veldig lavt energitap i utgangspunktet, ofte under en prosent av effekten som passerer gjennom, sier Runde.

Fant et behov
Gjennom et SINTEF-prosjekt i 1996 fikk den nåværende seniorforskeren befatning med den delen av aluminiumindustrien som produserer profiler. Han fikk vite at de tradisjonelle induksjonsovnene der i gården har et energitap på rundt 50 prosent!
Da satte han snøballen i bevegelse.

Aluminium i fokus
I 2001 fikk han Niklas Magnusson med på SINTEF-laget, som post.doc-stipendiat. Det fikk snøballen til å rulle enda raskere, ifølge Runde.
Etter innledende arbeid for SINTEF-midler, utarbeidet de en patentsøknad i år 2003 Den beskrev en ny type induksjonsovner som var basert på superledere og som skulle brukes i produksjonen av aluminiumprofiler.

Fabrikker med gigantiske ”kakesprøyter”
Induksjonsovnen som SINTEF-duoen har patentert – med superledere innbakt – har i dag endt opp i et produkt som den tyske utstyrsprodusenten Zenergy Power har fått lisens på å produsere og selge.

Oppfinnelsen brukes i fabrikker som går under betegnelsen pressverk. I disse anleggene finner du en slags gigantiske ”kakesprøyter”, der ”kremen” består av kobber- eller aluminiumlegeringer – støpt ut i form av massive, sylinderformede emner.

Produkter til min og din hverdag
Ut gjennom formingsvektøyet i enden av ”kakesprøyta”, presses profiler av alle typer og størrelser. De omgir oss nær sagt over alt. Aluminium som har passert gjennom pressa i et pressverk, kan du finne igjen i lysarmaturen over hodet ditt, i frontpanelet på radioen din eller som vindusrammer.

Men før forvandlingen i pressa, må aluminiumemnene varmes opp til 450-500 grader for å bli formbare.

Til dette brukes induksjonsovner. SINTEFs løsning har lagt grunnlaget for en ny – og mer energigjerrig – generasjon av disse ovnene. Takket være bruken av superledere.

Så langt har den tyske produsenten solgt fem av de nyutviklede ovnene til
pressverkindustrien i Tyskland og Italia.


Bildetekst:
I laboratoriet arbeider Magne Runde (til h.) og Frode Sætre med å lage svære superledende spoler. Foto: Gemini / Thor Nielsen