Til hovedinnhold


Lasten er nedkjølt – og flyktig. Men all den energirike gassen skal fram til kunden!

Tekst: Svein Tønseth

Med dette som motto er et av Norges mest tradisjonsrike rederier klar til å frakte flytende, nedkjølt naturgass (LNG) med skip til små, lokale mottakssteder.   

Oslo-rederiet I.M. Skaugen skal innfri løftet sitt via teknologi som SINTEF/NTNU og rederiselskapet har utviklet i fellesskap – en oppfinnelse som gjør den nybygde gasstankeren "M/T Norgas Innovation" unik. Skipet er det første i verden som i liten skala kan rekondensere det uunngåelige gassavkoket fra tanker fylt med LNG – på godt norsk; gjøre avkoket flytende igjen.

– Dermed slipper vi å spise av lasset. Det er viktig, for energi koster penger, sier Bård Norberg, ansvarlig for teknisk utvikling og skipsdesign hos I.M. Skaugen.

I.M. Skaugen satser på ei framtid med småskala distribusjon av LNG. I dette markedet skal rederiet bruke en ny generasjon gasstankere - såkalte kombinasjonsskip. "M/T Nordgas Innovation" er båt nummer én i en planlagt serie på seks slike skip. Kilde: I.M. Skaugen SE

Innfrir framtidige miljøkrav
I tillegg unngår rederiet at gassavkoket ender som utslipp av klimagassen metan –eller som klimagassen CO2, fordi det ikke er nødvendig å brenne avkoket

– Uten rekondenseringsanlegg for avkok hadde vi fått et utslipp som i framtida vil bli møtt med miljøkrav. Og befraktere som ikke har giret seg inn på denne typen miljøkrav når disse en dag kommer, vil få problemer i form av høye avgifter og derav lavere konkurranseevne, sier Norberg.

Kombinasjonsskip
”M/T Norgas Innovation” er flaggskipet i I.M. Skaugens satsing på ei framtidig med småskala distribusjon av LNG.

I dette markedet skal rederiet bruke en ny generasjon gasstankere – såkalte kombinasjonsskip.”M/T Norgas Innovation” er båt nummer én i en planlagt serie på seks slike skip, som alle skal inngå i I.M. Skaugens gasstankerdivisjon Norgas Carriers.  

– Etter hvert skal det første skipet trolig brukes i skytteltrafikk mellom havner i Skandinavia og Europa, opplyser Norberg. 

Flytende gass nær kokepunktet
Kombiskipene er utviklet for å transportere LNG samt alle typer petrokjemiske gasser og LPG (Liquefied Petroleum Gas, et produkt som brukes både til drivstoff for biler og som brensel i gasskomfyrer).

Dette er flytende gasser som befinner seg nær sitt  kokepunktet under overfarten. Da vil alltid noe av den nedkjølte væsken i tankene koke av og gå over i gassform, men denne gassen blir rekondensert og sendt tilbake til tanken i flytende form.

Umulig med gass til framdrift
Bård Norberg forklarer at rendyrkede LNG skip bruker LNG-avkok som drivstoff. Men i og med at I.M. Skaugens kombiskip også skal transportere flytende gasser som ikke kan brukes til drivstoff, og fordi båtene skal trafikkere deler av verden hvor LNG ikke er tilgjengelig, kunne ikke skipene designes for bruk av gass til fremdrift.

– Desto viktigere ble det for oss å kunne rekondensere den LNG’en som koker av, sier Norberg. 

Først Snøhvit – nå er dvergene her!
Når kombiskipene transporterer petrokjemiske gasser og ikke LNG, er konvensjonell kuldeteknologi kapabel til å rekondensere gassavkoket fra tankene. Dette fordi petrokjemiske gasser ikke må så langt ned i temperatur som LNG for å bli flytende.

Men til å rekondensere  avkoket fra LNG, den aller kaldeste lasten kombiskipene skal frakte, trengtes en spesialløsning. I det mobile kuldeanlegget som SINTEF/NTNU og I.M. Skaugen har utviklet til formålet, blir avkoket fra skipenes LNG-tanker gjort om til væske igjen i en kjøleprosess som går helt ned til ca minus 160oC!

På skipsdekket skjer dermed i prinsippet det samme som når naturgass strømmer inn på gassterminalen ved det svære Snøhvit-anlegget på Melkøya. Men skalaen er selvsagt en helt annen.

Rimelige komponenter
Kuldeanlegget til SINTEF/NTNU og I.M. Skaugen er det første ”småskala LNG-anlegget” i verden som er laget av rimelige ”hyllevarekomponenter”.

Norberg forklarer at store rekondenseringsanlegg finnes ombord på store LNG-tankere. Men fordi rederiets kombiskip til sammenlikning er mindre, var det relativt små anlegg selskapet trengte.

Snøhvits ”bestefar”
Teknologien i de nyutviklede små anleggene er unnfanget av professor Einar Brendeng (84). Forskerveteranen er ”bestefar” også til deler av teknologien i det gigantiske anlegget som kjøler ned Snøhvit-gassen på Melkøya, Europas første eksportanlegg for LNG.

Brendeng er professor emeritus fra NTNU og vitenskapelig rådgiver ved SINTEF Energi. I kjølvannet av Snøhvit-prosjektet ville han lage et rimelig og enkelt demonstrasjonsanlegg for studentene sine.

Professoren brukte billige varmevekslere og andre standard komponenter satt sammen på en ny måte. Plutselig oppdaget Brendeng at han hadde en løsning som kan kjøle ned små gassforekomster billig og effektivt, selv ved krav til meget lave temperaturer!

  

Prof. em. Einar Brendeng (til venstre) er oppfinneren av småskala LNG-anlegget som nå gjør tjeneste til sjøs. Her beskuer han anlegget sammen med Bård Norberg, ansvarlig for teknisk utvikling og skipsdesign i I.M. Skaugen, rederiet som har tatt oppfinnelsen i bruk. Foto: Svein Tønseth

 
Vellykket prøvedrift
I SINTEFs laboratoriepark på Tiller utenfor Trondheim, har det mobile anlegget produsert sine første tonn med LNG gjennom en periode med vellykket prøvedrift høsten 2008.

– Det var tilfredsstillende å se teknologien fungere i et fullskalaanlegg. Vi hadde tidligere vist at teknologien fungerte i laboratoriet i skala 1:20. Men det vil alltid være elementer av usikkerhet ved en oppskalering, sier seniorforsker Petter Nekså ved SINTEF Energi. Nekså har ledet arbeidet med å kommersialisere teknologien.

Lisensavtale
De små LNG-anleggene kan brukes både til sjøs og på land. På lisensbasis har SINTEF gitt I.M. Skaugen rettighetene til å produsere og levere den maritime versjonen av anlegget på global basis.

– Småskala distribusjon av LNG er et fraktmarked som kommer til å vokse fram i flere deler av verden. Så vi gjør regning med å levere teknologien også til andre aktører, sier Bård Norberg i rederiselskapet I.M.Skaugen.

 

Kontakt:
Petter Nekså