Til hovedinnhold

I Ski utenfor Oslo planlegger Reitan Eiendom og Vital en stor næringspark. Ski er valgt for å gi minst mulig CO2-fotavtrykk. Nå arbeider SINTEF med å gjøre energibruken internt i næringsparken gunstigst mulig.

Tekst og foto: Albert H. Collett


Hvis noen hadde sagt ”carbon footprint” for femti år siden, ville vi ikke ha visst hva de snakket om. I dag er begrepet standardvokabular for enhver politiker som vil bli tatt på alvor. Det får følger for næringslivet, og de lytter. Selskapet NHP, med Reitan og Vital som hovedeiere, la vurderingene om minst mulig CO2-fotavtrykk som aller første premiss da de skulle bestemme lokaliseringen av en ny, stor næringspark i det sentrale Østlandsområdet. Parken er planlagt å romme blant annet biobrenselanlegg, slakteri, kjølelager, fryselager, tørrlager og kontorer. Dersom politikerne sier ja, er det bare kort tid til spaden stikkes i jorda i Ski, like sør for kommunegrensa til Oslo.

eTransport
Jobben med å trø lettest mulig i klimaet stanser ikke ved lokaliseringen. Akkurat nå jobber forsker Erlend Indergård og kollegene hans på SINTEF Energi med å få ferdig planen som skal gjøre næringsparken miljøvennlig optimal når den står ferdig. Til det bruker de dataverktøyet eTransport, som er utviklet ved NTNU og SINTEF nettopp for å planlegge lokale energisystemer. (Se egen sak i høyre marg.)

Yves Ladam t.v. og Erlend Indergård får stadig flere utfordringer med å utvikle energispareløsninger i industriklynger.

Biobrensel sentralt
Samarbeidet med en partner som har konsesjon for å bygge biobrenselanlegg er svært sentralt. Biobrenselanlegget vil via fjernvarmenett kunne tilby store mengder varmt vann til parken og bebyggelsen i nærheten. Ulik industri har behov for vann med ulik temperatur, og det er nettopp dette som danner grunnlaget for en optimal utnyttelse av energien lokalt i en næringspark.

Slakteriet vil sannsynligvis kreve vann med høyest temperatur (~90 °C) til blant annet vasking. De vil derimot ha overskudd av energi med lavere temperaturer (40-50 °C) som andre bedrifter vil kunne nyttiggjøre seg til oppvarming av kontorlokaler og tørrlager.

Store energimengder
Samtidig vil energimengder i MegaWatt-time-klassen avgis fra kjøle- og fryselager, og med bruk av kuldeanlegg med nyeste teknologi vil denne energien kunne utnyttes igjen i et lokalt varmtvannsnett i motsetning til dagens kuldeanlegg som stort sett dumper energien til uteluft. En utfordring er å utnytte vann med lavere temperaturer (20-30 °C). Løsningen kan da være at varmepumper knyttet til det lokale varmtvannsnettet ”løfter” temperaturen i spillvarme med lav temperatur til et høyere nivå for å kunne utnytte energien optimalt. Da kan en for eksempel putte inn 1kW og få 3-4 kW brukbar varmeeffekt ut.

Komplekst
Jobben til Indergård & Co er å foreta slike vurderinger. De forer eTransport med riktig informasjon for å finne ut hvordan de ulike delene av næringsparken bør ligge i forhold til hverandre, hvor store varme- og kuldebehov de forskjellige deltakerne vil ha, kostnadene ved ekstra infrastruktur, hvilke konsekvenser det skulle få om én av dem forsvinner, osv. Kostnadene ved ekstra infrastruktur kan fordeles blant deltakerne over 20 år.

- Dette lyder ekstremt komplekst?
- Det er det også, men eTransport er et godt verktøy som det er lagt ned mye arbeid i å utvikle. Vi starter helt i toppen av systemet, og så kan vi legge til og trekke fra enkeltkomponenter og sekvenser så mye vi vil.

En porsjon idealisme
- Næringslivet etablerer seg naturlig nok ikke noe sted av rene ideologiske grunner. Når det er sagt, så opplever vi stadig oftere at de velger miljøvennlige løsninger selv om de er litt dyrere, forteller Indergård. SINTEF Energi merker en gradvis holdningsendring som fører til økt interesse for miljøvennlige løsninger. Planene i Ski er et eksempel på det. Samtidig er selvsagt økonomien i prosjektet sentral når de ulike faktorene veies i eTransport.

Størrelse og evne til å danne klynger teller

Mens deler av næringsmiddelindustrien er flinkest i klassen, sliter noen av aktørene i metallurgisk industri med å samarbeide om energibruk i industriklynger.

Slik oppsummerer Yves Ladam i SINTEF Energi situasjonen i næringslivet. Han viser blant annet til TINEs anlegg på Nærbø i Rogaland som et stjerneeksempel på god energibruk og evne til klyngetenking:
- Det er helt utrolig hvor gode de har vært til å utnytte ressursene til glede for en hel serie bedrifter, der for eksempel gartnerier har nytt godt av overskuddsvarmen fra TINEs anlegg. Jeg har en følelse av at noe handler om volum, at det er lettere å fatte beslutninger når det bare dreier seg om noen titalls millioner.

I motsatt enda av skalaen trekker Ladam fram metallurgisk industri, som har bare har realisert en liten del av sitt enorme potensial.
- Sunndalsøra er et godt eksempel. Det de har klart å få til med fjernvarme der, er lite i forhold til potensialet. Dette henger sammen med behovet for fjernvarme selvsagt, som er nær mettet allerede. Videre utnyttelse er avhengig av aktører som har et varmebehov. Da er trolig energiklyngetenking stikkordet for videre muligheter.

Ladam påpeker en dobbel gevinst ved å spare energi her til lands:
- Alt vi sparer her, kan eksporteres som grønn energi til Europa. Det betyr mindre bruk av tysk kull.

Han har også en mulig delforklaring på hvorfor næringslivet ikke er så flinke som ønskelig til å utnytte tilgjengelige ressurser:
- Varme fra biobrensel har mer støtte enn annen varme, for eksempel fra smelteverk. Det er egentlig en uforståelig forskjellsbehandling.



 

Kontakt:


  

eTransport gjør jobben

Norges forskningsråd og 11 bedrifter har bidratt til utviklingen av eTransport, som tok til i 2001. NTNU og SINTEF Energi har samarbeidet tett om prosjektet.

Målet med eTransport, som er pc-basert, var å lage et omfattende og fleksibelt verktøy for planlegging av lokale energisystemer, og dermed redusere andelen planlegging og gjennomføring basert på magefølelsen.

Programmet ser på samspill og/eller konkurranse mellom ulike energibærere, kostnader, miljø og ressursutnyttelse, herunder energioverføring og utnyttelse av distribuerte energikilder som finnes i det aktuelle området. Programmet kan regne på bruk av både el, fjernvarme, gass, avfall og biomasse, foruten konvertering mellom dem.

Hovedoppgaven til verktøyet er å beregne optimale investeringer over en planleggingsperiode på 10-20 år for å bringe tilgjengelig energi fram til sluttbruker i slike mengder og i en slik form at sluttbrukerens behov dekkes på økonomisk og miljømessig gunstigste måte.