Til hovedinnhold

Tekst: Albert H. Collett


Enkelt fortalt er bakgrunnen denne: Dess mer vindkraft Storbritannia og landene på kontinentet bygger ut, dess mer uforutsigbar blir forsyningen fra time til time, og dess viktigere blir en alternativ strømkilde som kan justeres enkelt, miljøvennlig og rimelig.

Tyskland kommer
5. mai la den tyske regjeringens miljøråd fram en rapport for Forbundsdagen i Berlin. Rapporten slo fast at det både er realistisk og ønskelig å gjøre den tyske elforsyningen hundre prosent fornybar innen 2050. Norsk balansekraft er den aller viktigste brikken for å få puslespillet til å gå opp.

Den ferske rapporten inneholdt flere gode nyheter, sett med norske øyne. Den sier blant annet at en framtidig elforsyning trolig blir billigere om den er basert hundre prosent på fornybar energi enn et system med delvis bruk av lavkarbon drivstoff. Det vil også lønne seg å fase ut eksisterende kull- og atomkraftverk i tråd med planlagt livssyklus, og erstatte dem med fornybar energi.

Mot sameksistens
Miljørådet advarer spesielt mot å forlenge levetiden for atomkraftverkene, fordi det kan føre til overkapasitet. Videre slår rapporten fast at: ”Permanent sameksistens mellom den konvensjonelle og den voksende fornybare strømforsyningen vil gjøre systemet ineffektivt og unødvendig dyrt.” Utvikling av nettet og mulighetene til å lagre strøm er de største utfordringene på veien mot fornybar strømforsyning. Her trengs rask handling, og regjeringen bør spille en svært aktiv rolle, sier rådet.

Den tyske regjeringens miljøråd ble opprettet allerede i 1971, og er et bredt sammensatt utvalg av forskere. Energieksperten i rådet er professor Olav Hohmeyer ved Universitetet i Flensburg.

Søt musikk
Rapporten tør være søt musikk i ørene til Lars Audun Fodstad. I årevis har han argumentert for de økonomiske og miljømessige fordelene med å ta i bruk norsk vannkraft for å balansere forsyningen i resten av Europa.

To år har gått siden Fodstad gikk av som direktør for Sira-Kvina kraftselskap. Det betyr ikke at han har begynt å tvinne tomler. I dag har pensjonisten status som seniorrådgiver i Statkraft, og sitter meget sentralt plassert i det internasjonale kraftsamarbeidet, med verv både i den europeiske bransjeorganisasjonen Eurelectric og i IEA, det internasjonale energibyrået.

Det er ingen tilfeldighet at nettopp Fodstad har hatt besøk av Olav Hohmeyer både ”hjemme” på Sira-Kvina, og i møter hos Statkraft bare få dager etter at professorens rapport ble lagt fram for Forbundsdagen. Det er heller ikke tilfeldig at det tyske Miljøverndepartementet har tatt kontakt via ambassaden i Berlin.

LO er skeptiske
Er så alle lykkelige? Langt ifra. Her er et utall skjær i sjøen, ikke minst i forhold til hvem som skal betale regningen. Aller største hindring er kanskje å få sprikende regulatoriske interesser til å spille på lag, og det er heller ikke slik at alle jubler over vyene.
Eksempelvis er spesialrådgiver Are Tomasgard i LO-forbundet Industri og energi sterkt imot å sende norsk overskuddskraft i kabler til Europa.
- Det vil føre til lik strømpris i Norge og Europa, og sette konkurranseutsatt industri i enda større vanskeligheter, sier Tomasgard. Til det innvender for øvrig Lars Audun Fodstad at kablene ikke skal brukes til å sende kraft ut av landet, men til utveksling: Ta imot, og levere tilbake.

Lunefull venn
Markedet er også en lunefull venn. Avdelingsleder Jan-Kåre Johnsen i Statkraft minner om at det har skjedd før i historien at en har investert ut fra en forventet etterspørsel som har vist seg å bli lavere enn ventet. Da blir heller ikke prisen som forventet. Johnsen regner likevel i høyeste grad med at etterspørselen etter norsk balansekraft vil øke i Europa.

Hva er balansekraft?

Balansekraft er langt fra noe entydig begrep. I rent kommersiell forstand på dagens nordiske kraftmarked handler det om en eksakt prissatt størrelse som regnes i kWh, og der prisen varierer fra time til time.

I et mer overordnet perspektiv handler balansekraften ikke minst om behovet for å utjevne de stadig større svingningene som vil oppstå i kraftforsyningen som funksjon av en økende andel varierende fornybar kraft som for eksempel vindkraft.

Interessen for norsk vannkraft blir høyst forståelig når en vet at Norge råder over halvparten av Europas vannmagasinreserver. Med dagens produksjon kan norsk vannkraft teoretisk kompensere for tapet i en hel måned hvis alle Europas vindmøller stanset.

Ønsket om utveksling av kraft mellom Norge og utlandet illustreres svært godt av de planlagte utvekslingskablene. Fram mot 2020 er målet å få lagt seks nye kabler til Storbritannia, Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige med en samlet kapasitet på 6700 megawatt. Prisanslaget er nesten 50 milliarder kroner.

Én ting er at disse kablene kan brukes til den tradisjonelle eksporten på dagtid når forbruket er størst, og tilsvarende import om natten når forbruket er lavt. Det som blir gradvis langt viktigere, er å kunne bruke kablene til å utjevne de høyst uforutsigbare fluktuasjonene som vindkraften fører med seg.

 

 


Seniorforskerne Birger Mo og Ove S. Grande jobber med å få til et harmonisert marked for balansekraft i Nord-Europa. Foto: Harald Danielsen 

Kontakt:
Ove S Grande

 

SINTEFs rolle

SINTEF Energi er sterkt involvert i arbeidet med å utvikle et internasjonalt marked for balansekraft. Ett eksempel er prosjektet ”Balance Management in Multinational Power Markets”, som ledes av SINTEFs Ove S. Grande.

Prosjektet startet i 2007, skal være fullført ved utgangen av 2011, og har støtte fra Norges Forskningsråd, Statnett, NVE, Statkraft, flere regionale kraftselskap og NTNU i tillegg til forskningsinstitusjoner og kraftselskaper i Nederland og Belgia.

- Prosjektet handler om å få til et harmonisert marked for balansetjenester i Nord-Europa. Vi har kartlagt dagens marked i Norden og den nordlige delen av kontinentet som vi skal utveksle kraft mot, og vil komme med konkrete forslag til hvordan utvekslingen kan skje via likestrømsforbindelsene som eksisterer mellom områdene. Likestrømmen er nødvendig fordi vi har å gjøre med to separate synkrone områder. Utfordringen er å finne et markedsbasert konsept som kan utveksle strøm mellom de to områdene. Det er hovedsaken, forklarer Ove Grande.

I øyeblikket arbeider fire doktorgradsstudenter, to norske og to nederlandske, med hver sin avhandling som dekker sentrale områder i prosjektet. De handler ikke minst om modellberegninger og ulike konsepter basert på framtidig markedsdesign.

Prosjektet er en naturlig del av SINTEF Energis omfattende arbeid med analyser og modeller for energiforsyningen hvor også den strategiske disponeringen av vannkraftmagasinene er et omfattende og komplekst spørsmål, der både investeringer og drift skal gi lønnsomhet.