Til hovedinnhold

Tekst: Generalsekretær Knut Herstad, Den norske komité for CIGRÉ



CIGRÉ, som står for International Council on Large Electric Systems, er en verdensomspennende faglig organisasjon, som omfatter tekniske spørsmål knyttet til nærmest alle forhold som vedrører produksjon og overføring av store mengder elektrisk energi.

Betydelig og bred nytte
CIGRÉ-arbeidet har gjennom mange år hatt stor betydning for den faglige virksomheten til EFI/NTH-miljøet (nå SINTEF Energi/Institutt for elkraftteknikk, NTNU). De mer kommersielle faglige miljøene innen dette fagområdet er også sterkt engasjert i CIGRÉ, og ser nytten av det gjennom bred internasjonal profilering og hjemhenting av kunnskap.
Helt siden slutten av 1950-tallet har forskere og ledere ved EFI vært involvert i CIGRÉ-aktiviteter. For Institutt for elkraftteknikk ved NTH/NTNU sitt vedkommende går CIGRÉ-engasjementet faktisk helt tilbake til organisasjonens barndom på 1920-tallet.

Trøndersk engasjement fra 1930-tallet
Gløshaug-miljøet har nærmest kontinuerlig vært representert i flere Studiekomiteer, og har også i flere perioder sittet med formannskapet i det norske styret (Komiteen). Den første formannen herfra var professor Fredrik Jacobsen, som var formann fra 1933 til 1948. Så fulgte adm. direktør ved EFI, Olav S. Johansen, i 14 år fra 1966 til 1980. Adm. direktør Knut Herstad var formann fra 1992 til 1998, og fra 1998 til i dag har forskningssjef Nils Flatabø ved SINTEF Energi vært formann.

En fremtredende pådriver
Uten forkleinelse for noen, så har Olav S. Johansen vært den mest markante CIGRÉ-skikkelsen i Norge etter siste krig. I tillegg til de internasjonale posisjoner som det norske formannskapet medfører, ble han også CIGRÉs ”Treasurer”, en posisjon han hadde i seks år, og som gjorde ham til én av de tre mest sentrale personene i CIGRÉ-systemet.
Vel så stor betydning for CIGRÉ-arbeidet som det hans formelle posisjoner var, var hans tro på og forståelse for at internasjonalt faglig samarbeid, og da spesielt gjennom CIGRÉ, var viktig for kompetansebyggingen ved EFI. Han oppfordret derfor ansatte til å ta del i arbeidet, og å skrive rapporter. Disse holdningene har blitt videreført i miljøet av hans etterfølgere.

Biennale de Paris
Det å skrive rapporter bringer oss inn i en annen side av CIGRÉ-organisasjonen. Et ”høydepunkt” i organisasjonens liv er Sesjonen hvert annet år i Paris. Til denne inviterer Studiekomiteene miljøene i alle land til å skrive faglige rapporter som adresserer et relativt lite antall utvalgte emner innenfor hver Studiekomités arbeidsområde. De innkomne forslagene blir ”silt” i organisasjonen før hvert land får et visst antall godkjent for ferdigstilling og presentasjon.

God norsk rapporttradisjon
Norge har helt siden første Sesjon i 1921 vært representert med minst én rapport (unntaket er 1923), og fra omkring 1960 alltid minst én fra Gløshaug-miljøet. Til Sesjonen i august i år er det åtte rapporter som har norsk hovedforfatter, og fire av disse kommer fra Trondheim.
I de årene det ikke er Sesjon i Paris holder Studiekomiteene møter rundt om i verden. Disse SC-møtene kombineres vanligvis med symposier, som er åpne for alle.

Det viktige nettverket
Hva er så nytten av et engasjement i CIGRÉ? For det lille akademiske miljøet på Gløshaugen er det særlig to fremtredende elementer. Den ene er at man gjennom CIGRÉ (og annet internasjonalt arbeid) får en bred internasjonal faglig kontaktflate. Det andre er at man gjennom arbeidet tilegner seg ny kunnskap og kompetanse, ikke bare ved å lese fagrapporter, men også ved å delta i ett eller flere av de mange ”joint studies” som arbeidsgruppene setter i gang på ulike tema.

For de mer kommersielle miljøene er nytteverdien mer eller mindre den samme, kanskje med noe mer vekt på det å hente hjem ny kunnskap. Det gir også en glimrende mulighet til å utvikle en enkelt medarbeiders kompetanse ved å la henne/han delta i en relevant CIGRÉ arbeidsgruppe. Dessuten kommer en mulighet til gjennom aktivt faglig engasjement å spre kunnskap om egen bedrifts kompetanse i et internasjonalt forum der blant annet potensielle kunder er deltakere.

Suksess knyttet til CIGRÉ-engasjement
Flere bedrifter benytter seg av dette, og her hjemme er kabelfabrikken Nexans Norway et typisk eksempel på dette. De hevder selv at deres suksess på verdensmarkedet har gått hånd i hånd med et langvarig og stort CIGRÉ-engasjement. I tillegg legger Nexans vekt på betydningen av at aktører fra andre norske miljøer også lar sin røst høre i kabelspørsmål. Det styrker den internasjonale gjennomslagskraften. Nexans nevner selv CIGRÉ-samarbeidet med SINTEF/NTNU som et glimrende eksempel.

Et annet eksempel er Statnett SF. Det økte behovet for nye avanserte overføringer som det nye nordiske og europeiske kraftmarkedet har medført, har blant annet hatt som konsekvens at Statnett har øket sitt CIGRÉ-engasjement i betydelig grad, og har nå overtatt for Gløshaug-miljøet som den ledende CIGRÉ-aktør i Norge.

For tiden er det norske miljøet i vekst, blant annet med flere nye unge personlige medlemmer, noe som lover bra også for fremtiden.

 
 

 

Knut Herstad var adm. direktør ved EFI 1985-1994.
Foto: Harald Danielsen 


FAKTA OM CIGRÉ


Arbeidet er organisert i 16 Studiekomiteer (SC), som igjen har et stort antall arbeidsgrupper (WG) under seg. Norge er i dag representert i samtlige studiekomiteer, hvorav to representanter kommer fra SINTEF Energi og en fra Institutt for elkraftteknikk. I tillegg er professor Fosso ved Institutt for Elkraftteknikk formann i én studiekomité, og dermed medlem av CIGRÉs Technical Committee.

Bedriftsmedlemskap og personlig medlemskap
CIGRÉ har to typer medlemskap, bedriftsmedlemskap og personlig medlemskap. De typiske bedriftsmedlemmene er universiteter, forskningsinstitusjoner, kraftselskap samt leverandørindustrien til disse.

De personlige medlemmene er i hovedsak ansatte ved medlemsbedriftene. Norge har i dag 23 bedriftsmedlemmer og 66 personlige medlemmer.