Til hovedinnhold

SINTEF Energiforskning satser, sammen med sentrale nasjonale og internasjonale samarbeids¬partnere, på forskning innen energieffektivisering. I følge FNs klimapanel (IPCC) vil den globale gjennomsnittstemperaturen kunne øke med opp mot seks grader Celsius mot slutten av dette århundret. Energieffektivisering er ett tiltak for å begrense veksten av klimautslipp.

Hovedfokus er på teknologiutvikling for bedre utnyttelse av spillvarme fra industrien og mer effektive metoder for kjøling og oppvarming.

Langsiktig forskning
Denne satsingen er mulig fordi SINTEF Energiforskning har opparbeidet seg en posisjon helt i forskningsfronten innen tema som er utpekt til å være de sentrale forsknings¬områdene innen industriell energieffektivisering.

Gjennom en rekke forskningsprosjekter har vi etablert et nettverk av engasjerte industribedrifter og utstyrsleverandører som er villige til å satse på langsiktig forskning.

Begrense utslipp
Energieffektivisering er et viktig tema innen energi og klima. Den norske regjeringen har satt som mål å bidra til å begrense veksten i utslipp av klimagasser slik at temperaturøkningen ikke overstiger to grader Celsius.

Effektivisering sentralt
Det internasjonale energibyrået (IEA) har fastslått at dersom dette skal være mulig må tiltak knyttet til energieffektivisering bidra med over 50 prosent av kuttene i CO2-utslipp (World Energy Outlook 2008, International Energy Agency (IEA), ISBN: 978-92-64-04560-6, November 2008). Energieffektivisering vil dermed være den viktigste mekanismen for å redusere de globale utslippene framover.

Redusere energibruken 
Potensialet for energieffektivisering innen industrien er betydelig, selv om kraftkrevende industri har gjort mye ved å forbedre produksjonsprosessene for å bruke mindre energi. Primærnæringene har også et betydelig potensial for energieffektivisering.

Behov for langsiktig forskning innen industriell energieffektivisering har blitt påpekt nasjonalt og internasjonalt blant annet av Enova, Lavenergiutvalget, Forskningsrådet og EU.

Energibruk fordelt på sektorer i 2007. Energibruk til drift av industribyggene er trukket ut fra industrisektorene og overført til yrkesbygg (totalt 6 TWh). Kilde: Energivarebalanse for Norge. 2007. Statistisk sentralbyrå.

Laverengiutvalget fremla i juni 2009 sin rapport “Energieffektivisering” med en anbefaling for å stimulere til forskning på energi¬effektive løsninger, bestående av fire elementer:

  • Teknologisk forskning og utvikling på områder med stort potensial for energieffektivisering i Norge, samt et betydelig eksportmarked for fremforskede nye løsninger. Eksempler på slike områder er bedre utnyttelse av spillvarme, mer effektiv oppvarming og kjøling, samt mer effektive komponenter, systemer og styringsstrategier.
  • Bransjeorienterte nettverksprosjekter med internasjonal teknologiovervåking i forskningsfronten for å avdekke nye muligheter for energieffektivisering i Norge på et tidlig stadium
  • Samfunnsfaglig forskning rettet mot nedbygging av barrierer for energieffektivisering, samt mer optimal utforming av virkemidler.
  • Bransjeorienterte komparative studier (benchmarking) og revisjoner av BAT (Best Available Technology) og BAP (Best Available Practice), inkludert deltakelse i internasjonale fora der slike studier blir gjennomført.

Sammen med våre samarbeidspartnere vil SINTEF Energiforskning være en sentral aktør i dette forskningsarbeidet

Spillvarme
Industrien produserer store mengder varme som den ikke utnytter. Mye av denne varmen har en temperatur eller kvalitet som det med dagens teknologi ikke er lønnsomt å utnytte. Det er en utfordring.

I KMB-prosjektet ROMA (kompetanseprosjekt med brukermedvirkning) arbeider SINTEF-forskere med utvikling av teknologi for å produsere strøm også fra overskuddsvarme med lavere temperaturer. 

Figuren viser prinsippet for hvordan varme fra avgass kan utnyttes i en kraftproduserende prosess

 

 


 

KMB-prosjektet CREATIV

Prosjektnavn:
Competence project for
Reduced Energy use
through Advanced
Technology InnoVations
(CREATIV)

Prosjektansvarlig:
SINTEF Energiforskning

Samarbeidspartnere:
Hydro Aluminium, Norske Skog, ABB Schweiz AG, Nortura BA, Systemair, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), TIN E BA, Danfoss, REMA 1000, Bitzer, Obrist Engineering, John Bean Technologies, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTN U), Industrial Technology Research Institute (ITRI ), Schanghai Jaio Tong University, NTNU Samfunnsforskning AS, Institutt for Energiteknikk (IFE), SINT EF Materialer og Kjemi, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Kungliga Tekniska Högskolen (KTH), Doshisha University, og TL K-Thermo

Prosjektperiode: 2009-2013

Industrien står for cirka 30 prosent av verdens totale sluttbruk av energi. I CREATIV-prosjektet skal vi utvikle ny teknologi for energieffektive varme- og kuldeprosesser og for utnyttelse av spillvarme fra norsk industri.

Redusere utslipp og forbruk
De industrielle prosessene som CREATI V omfatter dekker hovedtyngden av det industrielle energiforbruket i Norge. Resultatene fra prosjektet vil kunne gi 30 prosent reduksjon av Norges klimagassutslipp, og 25 prosent reduksjon av Norges primære energiforbruk. CREATIV forventes derfor å gi et betydelig positivt bidrag til miljøet, industriell nyskaping. Prosjektet vil også gi tilleggsverdier og konkurransefortrinn for industrien.

Utvikle banebrytende teknologi
Gjennom samarbeid mellom ledende nasjonale og internasjonale partnere innen forskning og utvikling og industri, vil banebrytende teknologi innen følgende vitenskapelige emner bli utviklet: Energieffektive kuldesystemer, teknologi for effektiv termisk prosessering og fluid-dynamikk, akkumulering av varme og kulde, konsept for utnyttelse av industriell overskuddsvarme, og teknologi for elektrisitetsproduksjon fra spillvarme.

Teknologisk innovasjon og sosio-økonomisk perspektiv på nyutviklet teknologi vil bli ivaretatt ved hjelp av innovasjonsledelse, studier av pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdsevne og sikkerhet, og livsløpsanalyser.

Sikre rekruttering
CREATIV vil ta en aktiv rolle for å øke bevisstheten rundt industriell energieffektivisering og heve kunnskapsnivået. Gjennom utdannelse av forskere på master-, PhD- og Post doc.-nivå. med kompetanse på effektiv bruk av energi, vil rekruttering av kvalifisert personell i industri og forskningsmiljø bli sikret.

Formidle resultater
Kunnskap fra prosjektet formidles til studenter og industri gjennom et utdanningsprogram. I tillegg vil prosjektets resultater bli spredd til et bredere publikum gjennom populærvitenskaplige artikler.

Tekst: Seniorforsker Anne Karin T. Hemmingsen
Foto: Svein Tønseth / SINTEF


Kontakt:

Anne Karin T. Hemmingsen

Seniorforsker Anne Karin Torstveit Hemmingsen i laben.