Til hovedinnhold

Klimaforliket på Stortinget har gitt Norges forskningsråd økonomiske rammer til betydelig satsing på fornybar energi, CO2-fangst og lagring og energieffektivisering. I 2009 er det etablert åtte forskningssentra for miljøvennlig energi (FME) i Norge med ambisjoner om internasjonalt fremragende forskning. SINTEF Energiforskning er sterkt involvert i fire av disse. Vårt engasjement dekker fagområdene offshore vindkraft, bioenergi, CO2-fangst og lagring og miljødesign av fornybar kraftproduksjon, med hovedvekt på vannkraft og vindkraft.

Faglige spydspisser
De etablerte sentrene har vakt betydelig interesse i utlandet og danner et godt grunnlag for samarbeid med utenlandske forskningsmiljø. I forslaget til statsbudsjett for 2010 er Forskningsrådet gitt en økning på 300 millioner kroner til miljøvennlig energiteknologi. Vi mener at en del av disse midlene bør settes av til å styrke de etablerte sentrene ytterligere, slik at de kan hevde seg som internasjonale spydspisser innenfor sine aktivitetsområder.

To viktige tiltak for å styrke vår forskning er å fornye det vitenskaplige utstyret i våre laboratorier og etablere økonomisk grunnlag til å invitere utenlandske professorer og forskere til å delta i forskningssentrenes virksomhet. Dette er to gode alternativ til anvendelse av nye forskningsmidler.

Andre satsingsområder
Det er behov for å styrke forskningen innenfor utvalgte området som ikke har fått senterstatus. De viktigste av disse er energieffektivisering i industrien, offshore kraftnett, ”Smart Grid”, internasjonale kraftmarkeder og relevant samfunnsforskning knyttet til energiområdet. Dette er fremtidsrettede områder for anvendelse av mer forskningsmidler.

Ved eventuell etablering av et nytt samfunnsorientert energisenter er det viktig å knytte gode forskningsmiljø som driver med samfunnsforskning sammen med forskningsmiljø med teknologiforståelse. Dette kan etableres som et senter med tett samarbeid mellom relevante forskningsmiljø i Oslo, Bergen og Trondheim.

Nye virkemidler
Fellesforskningen i Europa gjennom EUs rammeprogram blir stadig viktigere for norske forskningsmiljø. SINTEF har hevdet seg godt når det gjelder deltakelse i EUs rammeprogram som finansierer 75 prosent av aktiviteten i forskningsprosjektene. Nå etableres det stadig nye virkemidler i EU hvor finansieringen kan være så lav som 25 prosent, samtidig som det forventes at medlemslandene finansierer resten over sine nasjonale forskningsbudsjetter. Et eksempel på dette er ”European Institute of Innovation & Technology” som skal bidra til å gjøre Europa mer konkurransedyktig på den globale arenaen innenfor innovasjon.

Hvis de norske forskningsmiljøene skal kunne fortsette å hevde seg på den europeiske arenaen, blir det nødvendig med et nytt finansieringsinstrument for deltakelse i nye viktige EU-fora med lav finansieringsgrad.

Styrke innsats og bevilgning
Næringslivets forskningsinnsats må økes betydelig for at Norge skal opprettholde internasjonal konkurransekraft, men det vil også bli behov for økt offentlig forskningsinnsats. Når det gjelder den offentlige satsingen er fornyelse av forskningslaboratorier, satsing på internasjonal spisskompetanse innenfor utvalgte tema og etablering av et nytt finansieringsinstrument for deltakelse i EUs forskningssamfunn god anvendelse av de offentlige forskningsmidlene.

 

Sverre Aam
Administrerende direktør