Til hovedinnhold

Tekst: Nils A. Røkke, Klimateknologidirektør SINTEF

IEA sier det, SSB sier det, FNs klimapanel sier det og politikere sier det. Vi må redusere utslippene av klimagasser for å unngå store endringer på jorda. Kostbare endringer, så kostbare at økonomene sier at vi kan ende opp med å betale 5-gangen i mottiltak om vi ikke tar kostnadene tidlig og innretter oss deretter.

Nødvendig å handle
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har laget prognoser over utslippsbanen for klimagasser frem mot 2050. De sier at om vi fortsetter som før så vil utslippene av klimagasser mer enn fordoble seg, fra 28 milliarder tonn CO2-ekvivalenter i 2005 til 62 milliarder tonn i 2050, med forbehold for eventuelt utslag av finanskrisen.. Alle er rørende enige om at slik kan vi ikke ha det, og dette burde vi gjøre noe med. Ja, det burde vi. Men hva skjer? Verden fortsetter som før med stø kurs mot 62 milliarder tonn akkurat som om det skulle være målet. Det bevilges litt til forskning og utdanning, men tiltakene lar vente på seg og innsatsen er begredelig i forhold til utfordringen.

Kostbart å vente
Mye av dette bunner i frykten for å ta feil grep eller å forskyve konkurransekraft samt ta upopulære beslutninger som monner. Isteden får vi en debatt som kretser rundt marginale tiltak som underbygger myten om at dette kommer til å bli så ille, dyrt, upopulært og vanskelig at vi helst må vente og se. Ja - upopulært blir det når trafikkhindring inngår som klimatiltak. Trenger ikke elektriske biler veier? Eller er det noe jeg har ikke fått med meg her. Vente å se er motsatt av føre var-prinsippet. Vi er med andre ord på vei mot den virkelige kostbare løsningen - etterpåklokskap.

Ubalanse i regnskapet
Men frykten for å ta i for mye eller ta i bruk dyre virkemidler først er helt ubegrunnet. Hvorfor det? Kjære leser, om vi skal redusere utslippene med mer enn 80 prosent i forhold til 2050 eller halvere i forhold til 2005-nivå, så trenger vi alle tiltak vi rår over. Vi må redusere med mer enn 80 prosent skal vi klare å begrense temperaturøkningen til 2-3 grader. Hvert år vi venter med å ta dette på alvor, blir det dyrere for fremtidige generasjoner. Vi klarer neppe å gjøre opp generasjonsregnskapet i balanse slik vi driver på nå - selv om oljefondet skulle bli 10 000 milliarder kroner.

Utnytte fortrinn
Og hvilken rolle kan så Norge spille i denne globale klodepinen? Jo, vi kan forske, utvikle og ta i bruk miljøvennlige teknologier, der vi har et spesielt fortrinn.

Made in Norway
Offshore vindkraft er ikke en blindgate hvor alle har tatt posisjonene og hvor vi ikke kan få dette til å bli en viktig bidragsyter til miljøvennlig kraftproduksjon. Vi kan og vi har spesielle fortrinn for å la dette bli en ”Made in Norway”-løsning.

Solcelleeventyret
Sol er jordas nær evige primære energikilde og det er et industrieventyr det som har skjedd i Norge innenfor solcelleteknologi basert på kunnskap og tradisjon fra metallurgisk industri. Det er ingen som ville trodd dette for 10 år siden og dette er teknologi for verden fra landet vårt som monner. Når vi får enda mer effektive solceller vil bidraget globalt sett bli betydelig og forsyne oss med ren energi.

Teknologi for verden
En av de dyrere teknologiene pr i dag er CO2-fangst og -lagring. Det har imidlertid et stort potensial for utslippsreduksjoner og vil lette overgangen fra olje, kull og gass til miljøvennlig energi. Så hvorfor vente, det er ingen tvil om at vi trenger denne teknologien og det er teknologi for hele verden. Kostnadene på Mongstad er uventet høye både for teknologisenteret og ikke minst storskala-anlegget, men dette kan ikke stoppe oss. Benz’ første bil var sikkert uhorvelig mye dyrere enn hest og vogn også.

Men her ligger Norges nisje til teknologiutviklingen - CO2-håndtering fra gasskraft og fra industri. Det er heller ingen ulempe at vi har norske leverandører som kan bruke dette som springbrett for å bli globale leverandører av slik teknologi. CO2-håndtering fra gasskraft er viktig på samme måte som for kullkraft. Overføringsverdien fra gass til kull er betydelig og kinderegget heter bioenergi med CO2 håndtering naturligvis. Vi glemmer vel ikke mer enn 80 prosent kutt?

Vannkraft på bok
Vannkraft er et nær utdebattert emne i Norge, et moratorium for vannkraft er i praksis innført. Istedenfor bygger vi gasskraftverk på Kårstø uten rensing. Ligger det ikke et moralsk ansvar for Norge å ta i bruk vannkraftressursene vi har, og som kan forsvares utbygd i en total miljøsammenheng. Vi produserer om lag 120 TWh årlig fra vannkraft. Vi har ca 30TWh ”på bok” som ikke er vernet, og ca 10 TWh som sløses i gammeldags produksjonsutstyr. Dogmer står for fall i disse tider, og solidariteten om energi må utvides til å omfatte Europa for Norges del.

Forfølge energibruken
Og alle glemmer energieffektivisering, naturligvis. Det er de tiltakene som er lønnsomme, men som ikke blir gjennomført, og hvor potensialet er det største av alle klimatiltak. Energiøkonomisering skaffer ikke ny kraft, men gjør at flere kan få tilgang på kraft. Om lag 25 prosent av verdens befolkning har ikke lys i pæra, og befolkningsveksten fremover er den primære driveren for økte klimagassutslipp. Vi må bruke energien mer effektivt og innføre standarder for energibruk som følges opp. Det er ingen grunn til at vi skal akseptere energisløsing i private hjem eller i industrien bare fordi vi har rimelig energi her i landet.

Klimakutt på anbud
Flere aktører har laget planer for klimagassreduksjoner her i landet. Vi husker lavutslippsutvalget, ENKL-planen (EBL, BI og SINTEF), Bellonas klima ”proposisjon” og klimaforliket i Stortinget. Og vi ser nå frem til klimakur-rapporten som ledes av SFT.

Alle peker på kutt og har også tallfestet reduksjoner og tiltak samt at kostnader er estimert. Imens kappes man om å overgå hverandre i kutt frem mot 2020, -30 og -50. Snart er vi klimanøytrale i 2010.

Bryt sammenhengen
Nå må vi fokusere på det vi må gjøre, gjøre det og realitetsorientere debatten. Vi trenger tiltak nå og ikke i en fjern Stortingsperiode. Tiltakene er ikke så dramatiske heller. Vi har vel ikke noe imot plug-in hybrider eller bioenergi? Vi må rett og slett innlede energirevolusjonen. Den består primært i en ting - bryte sammenhengen mellom utslipp og vekst.

SINTEF og NTNU har rådet politikerne til å sette i gang med tiltak og forskning og utvikling innen miljøvennlig energi som monner. Det vil koste nasjonen om lag 10 milliarder kroner per år eller ca 2000 kr per innbygger og år. Kostnadseffektivt? Selvsagt er det det. Du kan ødelegge klimaet bare en gang.

Kontakt:
Nils Anders Røkke

”Det er de energieffektive tiltakene som er lønnsomme, men som ikke blir gjennomført. Her ligger det største potensialet av alle klimatiltak”, hevder artikkelforfatter Nils A. Røkke, klimateknologisk direktør i SINTEF.  Foto: Geir Otto Johansen