Til hovedinnhold
30 år med automatisk lynregistrering i Norge
Relaterte tema

Publisert 4. januar 2010

I Norge inntreffer årlig i gjennomsnitt ca 110 000 lynnedslag fra sky til bakke. Mange av disse påfører årlig samfunnet kostnader på flere titalls millioner kroner som følge av branner og skader på utstyr, avbrudd i el-forsyning, telesamband og datatrafikk. Etter mange innledende forsøk for å kartlegge nedslagsaktiviteten, ble det i Norge i 1979 etablert et automatisk lynregistreringssystem. Nå er det et bredt samarbeid på dette området i Nord-Europa.

Tekst: forsker Frank Dahlslett og ingeniør Harald Danielsen

Lynnedslag i Oslo 29. juli 2008 kl 21.50. Bildet er tatt fra Ekeberg. Foto: Hans K. Aspenberg

Registrering av lynnedslag har lang tradisjon i Norge. Allerede på 1960- og 70-tallet var såkalte lyntellere utplassert i et relativt stort antall rundt om i landet. Disse ga et betydelig dataunderlag, men det var ønsket om å få et online lynregistreringssystem som kunne være lett tilgjengelig for ulike typer brukere, som satte fart i utviklingen.

Samarbeid mellom Statnett og SINTEF Energiforskning
Automatisk lynregistrering ble startet i Norge allerede i 1979 i et samarbeid mellom Statnett og SINTEF Energiforskning (daværende EFI). Initiativtaker til dette samarbeidet var dr.ing Jostein Huse ved EFI. Dette 1. generasjon systemet bestod av 3 stk. DF-sensorer (direction finders) som var utplassert i Sør-Norge og koblet opp mot en sentralenhet hos Statnett via modem. Sensorene bestod av en dobbel magnetloop antenne, en bredbåndsmottaker for VLF-båndet og en enkel datamaskin for å finne styrke og retning til den elektromagnetiske radiostøypulsen som lynkanalen sender ut. I sentralenheten ble dataene fra de ulike sensorene sammenlignet, og ved hjelp av triangulering fikk man, med en del kilometers nøyaktighet, beregnet posisjonene til nedslagene. Deteksjonsgrad og nøyaktighet var ikke så imponerende på dette stadiet, men utstyret ga verdifull informasjon om lynaktiviteten i den sørlige delen av Norge.
   
Økt nytteverdi og nøyaktigere registreringer
I 1993/94 startet Statnett bygging av et landsdekkende 2. generasjons lynregistreringssystem med nye sensorer. Sensorene innholdt i tillegg til utrustningen som er nevnt ovenfor, også en GPS-mottaker for synkronisering av sensorenes interne klokke med nøyaktighet på 1 milliondels sekund. Tidspunktet for når radiostøypulsene ankom de ulike sensorene fra de enkelte nedslag, kunne nå tidsstemples med svært god tidsoppløsning. Samtidig ble også sentralenheten skiftet ut til en tidsmessig og kraftigere datamaskin og med en vesentlig bedre programvare. Nøyaktighet og deteksjonsgrad økte vesentlig som følge av at det nå både var flere sensorer i nettverket og at teknikken var blitt vesentlig forbedret. Dette førte også til at flere tok systemet i bruk og var villige til å betale for tjenestene. Dessuten var det etter hvert blitt et godt nordisk samarbeid om lynregistrering med deling av sensordata.

Nord-Europeisk samarbeid
Samarbeid over grensene med eierne av tilsvarende systemer i Sverige og Finland samt Euclid (EUropean Cooperation for Lightning Detection) gir i dag det norske systemet tilgang til hele 34 sensorer. Dette gir systemet et vesentlig større dekningsområde og sikrere lokalisering av lynnedslag i Norge. I dag dekker systemet hele Nord-Europa, og årlig detekterer systemet ca 1.8 mill. nedslag. Ca 110 tusen av disse slår ned i Norge.
I 2003 registrerte vi hele 210 000 nedslag i Norge. Den store aktiviteten skjedde i etterkant av hetebølgen som rammet det sentrale Europa dette året da noe av denne varmen nådde Norge.  Høy lynaktivitet er i stor grad betinget av varme, fuktighet og vertikale luftstrømmer.

Nyere sensortyper installeres i 2009-2010
I år er Statnett i ferd med å skifte ut eksisterende sensorer til 3. generasjons utstyr, dvs. sensorer som i større grad er i stand til å detektere lynaktiviteter internt mellom tordenskyer og ikke bare mellom skyer og jord. Dette er informasjon som også helikopterselskap og flyselskap vil dra nytte av. Den første sensoren er allerede på plass og mange flere vil være i drift før neste lynsesong (mai 2010).  Resten vil være skiftet ut innen 2011. Da vil også sentralenhetens programvare bli skiftet ut.

Mange ulike brukere av lynregistreringssystemet
SINTEF Energiforskning har hele tiden vært Statnetts samarbeidspartner for distribusjon av lyndata til brukere i Norge, samt for utvikling av programvare for sluttbrukerne (også Statnett selv). Vi har utviklet flere tjenester knyttet til lynregistreringssystemet over hele spekteret fra enkel oppsummering av dagens lynaktivitet til online tilknytning (realtime) og til detaljerte analyser i etterkant av tordenvær. Typiske brukere av systemet er: meteorologer, energiverk og nettselskap, teleoperatører, helikopterselskap, forsikringsbransjen etc. 

Nedslagsregistreringer i Oslo 29. juli 2009. De tre pilene markerer lynneslagene som vises på hovedbildet. Den røde sirkelen viser hvor bildet er tatt fra på Ekeberg.
 

Kontakt:
Frank Haftor Dahlslett

 

Den nye sensoren LS7000 fra Vaisala, Finland.