Til hovedinnhold

Europa går inn for å investere 730 millioner kroner i felleseuropeiske laboratorier for CO2-håndtering - og vil bruke nær hver tredje krone i Norge. NTNU og SINTEF skal koordinere satsingen, som innebærer bygging av fem CO2-laboratorier i Trondheim - En smigrende tillitserklæring for oss, sier klimadirektør Nils A. Røkke.

Tekst: Svein Tønseth, SINTEF Media

Et samarbeidsorgan, der delegatene utpekes av forskningsministrene i EU- og EØS-landene, har besluttet at Europa skal løfte i flokk når det gjelder bygging av nye CO2-laboratorier. Vedtaket gir Norge en sentral plass i dette arbeidet:

Norge blir vertsland for satsingen, og fem av de i alt 15 planlagte felleslaboratoriene skal bygges her i landet, for en sum på 210 millioner kroner. Denne nær kvarte milliarden vil gå til laboratorier som alle skal bygges opp ved NTNU-SINTEF i Trondheim.

Internasjonalt spleiselag
I og med at Norge er vertsnasjon, forventes norske myndigheter å bidra med mellom 30-50 prosent av totalsatsingen på 730 millioner kroner.

Løftet gjennomføres som et spleiselag mellom forskningsdepartementene i ni europeiske land.

– Laboratoriene vil få avgjørende betydning for at verden skal få på plass effektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO2 fra kull- og gasskraftverk og industrianlegg, sier professor Arne Bredesen ved NTNU og SINTEFs klimadirektør Nils A. Røkke.

Felles løft
Enkelte typer laboratorier er så kostbare at det er ufornuftig å bygge slike i hvert  land.

Samarbeidsorganet ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures) avgjør hvilke laboratorieanlegg det derfor er rasjonelt at Europa etablerer i fellesskap.

Søknaden som gjør at ESFRI nå går inn for felleseuropeiske laboratorier for utvikling av CO2-håndteringsteknologi, ble frontet av NTNU og SINTEF.  

Ni land samarbeider
Ni land sto bak søknaden med Norge i spissen som vertsland. Klarsignalet fra ESRI innebærer at NTNU og SINTEF skal samordne utbygging av CO2-laboratorier for totalt 81 millioner euro (730 millioner kroner) i Norge, Tyskland, Frankrike, Sveits, Nederland, Ungarn, Polen, Kroatia og Danmark.

Laboratorier for kvart milliard i Trondheim
Av dette beløpet skal 23 millioner euro (210 millioner kroner) brukes til nye CO2-laboratorier i Norge. De skal gå til å bygge opp følgende fem nye laboratorier ved NTNU-SINTEF i Trondheim:

  • Et absorpsjonslaboratorium (teknologi for fjerning av CO2 fra avgasser ved hjelp av kjemikalier) til åtte millioner euro (72 millioner kroner)
  • Et material- og prosessteknologisk laboratorium til fire millioner euro (36 millioner kroner)
  • Et forbrenningsteknisk laboratorium til fire millioner euro (36 millioner kroner)
  • Et lagringsteknisk laboratorium til fire millioner euro (36 millioner kroner)
  • Et utfrysingslaboratorium (teknologi for å fryse CO2 ut av gassblandinger) til tre millioner euro (27 millioner kroner)

Samtlige laboratorier skal utstyres med en helt ny generasjon laboratorieutstyr, og de vil bli tilgjengelige for forskere fra hele EU-EØS-området.

Smigrende tillitserklæring
Søknaden NTNU og SINTEF sto i spissen for, var en av ti som kom gjennom nåløyet i årets evalueringsprosess i ESFRI.

Initiativet lyder kortnavnet ECCSEL og var den eneste søknaden på energiområdet som fikk grønt lys fra delegatene.  

– En smigrende tillitserklæring for våre to institusjoner, og nok et bevis på Norge har opparbeidet seg en sentral posisjon internasjonalt innenfor forskning på klimateknologi, sier professor Arne Bredesen og klimadirektør Nils A. Røkke.
 
Optimisme foran bevilgningsprosessen
Prosjektdeltakerne må selv sørge for å få delfinansiert byggingen av laboratoriene, ved å søke de nasjonale myndighetene i de ni deltakerlandene om bevilgninger og gjennom EUs rammeprogrammer for forskning.

Professor Arne Bredesen og klimadirektør Nils A. Røkke går denne prosessen optimistisk i møte. 

– ESFRI er kjent for å gjøre en grundig jobb. Organet vurderer de innkomne forslagene nøye både i et globalt og felleseuropeisk perspektiv før de blir innlemmet på ESFRI sitt veikart. Det gir høy status og signaleffekt å bli valgt ut. Et ja fra ESFRI er et tungtveiende signal til deltagerlandene om at dette er et initiativ de bør prioritere i sine nasjonale budsjetter, sier Bredesen og Røkke.

”Team Norway”
NTNU og SINTEF har i de siste ti årene hatt energi og miljø som et satsingsområde. De to institusjonene har bygget opp en betydelig forskningsaktivitet på området i nært samarbeid med Norges forskningsråd og norsk og utenlandsk industri.

– Forskningsrådet tok kontakt og ba oss ved NTNU-SINTEF lede arbeidet med å bringe fram et energi-initiativ til ESFRIs nye veikart. Dette endte opp i ECCSEL-initiativet, som er brakt fram gjennom et tett og godt samarbeid mellom NTNU-SINTEF, Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. Dette har vært et skikkelig ”Team Norway”, sier professor Arne Bredesen ved NTNU og klimadirektør Nils A. Røkke i SINTEF.
 


 

Kontakt:
Nils Anders Røkke

CO2 kan "vaskes" ut av eksosen fra kull- og gasskraftverk ved hjelp av kjemikalier. Her et glimt fra dagens testrigg for kjemikaliebasert CO2-fangst hos SINTEF. Foto: SINTEF/Thor Nielsen


Dette er ESFRI
ESFRI (European Strategy Forum on Research Infrastructures) som har gitt klarsignal til det norske laboratorieinitiativet på CO2-fronten, ble etablert i 2002 på oppfordring fra EU-kommisjonen.

ESFRI består av EUs 27 medlemsland og fire assosierte land (Norge, Island, Liechtenstein og Sveits). Forskningsministrene i de 31 landene utpeker to nasjonale medlemmer hver.

Organet ble opprettet for å sette forskningsinfrastruktur på det strategiske kartet og bidra til at medlemsland og assosierte land kan samhandle best mulig når det gjelder utvikling av nye og ressurskrevende laboratorieanlegg.

ESFRI består av oppnevnte ressurspersoner fra alle medlemsland og assosierte land, og disse har god kontakt med de nasjonale prosessene. Dette sikrer samspill mellom nasjonale og europeiske initiativ.

Under ESFRI-paraplyen står fra før mange velkjente planlagte laboratorier. Deriblant European Extremely Large Telescope – verdens største optiske teleskop som skal settes i drift i 2018 og vil gi europeiske astronomer nye muligheter for å forstå universets opprinnelse.