Til hovedinnhold

Tekst: forsker Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning

Når leder av Lavutslippsutvalget, Jørgen Randers, presenterer energi- og klimaplanen (ENKL-planen) på et åpent møte i Oslo 16. mars 2009, kommer han til å be om at politikerne vedtar den.

Utfordrende målsettinger
Det er en rekke krav til norsk energi- og klimapolitikk fram mot 2020. En plan for hvordan de nasjonale målene skal nås må bygge på et helhetlig systemperspektiv for ressurstilgang, konvertering og anvendelse av ulike energiformer. Samtidig må vi ta hensyn til egenskaper ved spesifikke teknologiske løsninger og tiltak.

Nødvendig plan
Det er utfordrende å etablere en helhetlig plan for energisystemet. Politikere og byråkrater trenger imidlertid en slik plan for å fatte gode vedtak og lage fornuftige retningslinjer i energi- og miljøpolitikken. SINTEF Energiforskning sin administrerende direktør Sverre Aam, BI-professor Jørgen Randers og EBL-direktør Steinar Bysveen har tatt utfordringen. Basert på egen kompetanse og innspill fra eksperter på de enkelte fagområdene i de tre institusjonene, har de laget en samlet energi- og klimaplan for Norge.

Konkret og styrbart
Hovedvirkemidlene i planen er å erstatte fossile brensler i Norge med fornybar energi, samt en økt satsing på energieffektivisering. Planen inkluderer forslag til virkemidler og overslag over hva realiseringen av planen vil koste staten. Planen fokuserer på et begrenset antall konkrete og styrbare tiltak: 

  • Erstatte all oljefyring med varmepumper, fjernvarme og direkte bruk av bio
  • Elektrifisere en femtedel av personbilparken
  • Elektrifisere en fjerdedel av offshorevirksomheten
  • Gjennomføre karbonfangst og lagring på seks store industrielle punktutslipp
  • Akselerere energieffektiviseringen i bygg og industri
  • Øke produksjonen av fornybar strøm med 14 TWh (dette kommer i tillegg til en økning på 12 TWh som ligger inne i referansebanen fram til 2020)
  • Økt bruk av biomasse (men ikke mer enn det regjeringen legger opp til) brukt til varmeproduksjon, biokraft og biodrivstoff
  • Import av biodrivstoff (halvparten av det vi bruker).

Som vist i figuren blir de innenlandske utslippene redusert med 16 millioner tonn, fra 59 til 43 millioner tonn i 2020, som følge av disse tiltakene. Klimaforliket er derfor oppfylt uten at en har tatt med opptak i skog. På enkelte områder, for eksempel utskifting av oljekjeler og energieffektivisering, har en allerede kommet i gang.

Figur: Tiltak for reduserte utslipp av klimagasser i ENKL-planen.

Strømeksport
I ENKL-planen er det 12 TWh eksport av elektrisk kraft i 2020. Årsaken til dette er at en ellers ikke ville oppnådd målet om 76 prosent fornybarandel i energiforbruket på land. EU har definert fornybarandelen i energiforbruket på følgende måte:

Istedenfor fornybart kraftforbruk bruker en altså fornybar kraftproduksjon. Økt fornybar kraftproduksjon til eksport gir dermed økt fornybarandel i henhold til EUs regler. Mengden ny fornybar kraftproduksjon i Norge er saldert slik at en akkurat når målet for fornybarandelen i ENKL-planen.

Sverige, som har en lavere fornybarandel enn Norge, fikk redusert sitt krav til fornybart på grunn av et øvre tak på fornybarandelen på 60 prosent ved beregninger av forpliktelser innad i EU. Kombinasjonen av at Norge har Europas største fornybarandel og utsikter til en betydelig og subsidiert krafteksport kan føre til at norske forhandlere vil forsøke å redusere fornybarandelen noe ned fra 76 prosent.

Fornybarandel i veitransport
Kravet til fornybarandel i veitransport er mer enn oppfylt i ENKL-planen siden en har forutsatt 10 prosent biodrivstoff i veitransport før innfasingen av hybridbiler.

Hybridbilene gir en betydelig energieffektivisering i tillegg til at strømmen som brukes i disse bilene skal telle 250 prosent når en beregner fornybarandelen i transport. Vi har likevel holdt på bruken av biodrivstoff. Ellers måtte en gjennomført flere tiltak for reduserte CO2-utslipp og økt fornybarandel generelt. Det er imidlertid ikke nok biomasse i Norge til å gjennomføre alle tiltakene siden vi ikke legger opp til å bruke mer enn det som skisseres i regjeringens bioenergistrategi. Det er derfor forutsatt at en importerer halvparten av det biodrivstoffet som forbrukes innenlands.

Energieffektivisering
Kravet til energieffektivisering er spesifisert så upresist fra EUs side at det er vanskelig å vurdere om dette er oppfylt eller ikke. Noen rimelig anslag på en mulig kvantifisering basert på forholdet mellom bruttonasjonalprodukt og energibruk tyder på at planen oppfyller dette kravet også. Men her er det usikkerhet i forhold til hvordan kravet skal tolkes.

Metoden bak planen
Strategien i etableringen av ENKL-planen har vært at vi i størst mulig grad har basert oss på eksisterende prognoser på ulike felt (produksjon, forbruk, utslipp etc.) og så har vi justert for avvikende forutsetninger mellom respektive prognoser og ENKL-planen. Det er brukt informasjon fra en rekke rapporter og vi har fått innspill fra mange personer både i involverte bedrifter og fra andre.

I ENKL-planen er det egne delregnskaper blant annet for CO2-utslipp, kraftbalanse, varmebalanse, forbruk av flytende drivstoff og for transportsektor, bruk av naturgass, bruk av tømmer og annen biomasse, energiforbruk (totalt, fornybart og ikke-fornybart) og bruk av energibærere til fjernvarmeproduksjon.  

Kontakt:
Ove Wolfgang

Adm. direktør Sverre Aam og Ove Wolfgang fra SINTEF Energiforskning. Foto: EBL 


Krav til energi- og miljøpolitikk fram til 2020

Klimaforliket er et politisk kompromiss fra 2008 mellom alle partiene på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet. Det ble vedtatt et mål om å redusere utslippene fra 59 millioner tonn (mt.) CO2-ekvivalenter per år, som var 2020-prognosen fra Nasjonalbudsjettet 2007, til 35 mt.

Av dette skal 2/3, 15 – 17 mt. inklusive 3 mt. opptak i skog, tas innenlands, mens resten tas som tiltak i utlandet gjennom grønn utviklingsmekanisme, kvotekjøp eller liknende. Utslippsprognosene for 2020 har blitt redusert i den senere tid (Perspektivmelding 2009), blant annet på grunn av vedtatt politikk, men målet for 2020 ligger fast.

EUs direktiv for fornybar energi ble vedtatt som en del av EUs klima- og energipakke i 2008. Fornybardirektivet er EØS-relevant, og regjeringen har bekreftet at direktivet skal implementeres i norsk lov. På EU-nivå er målsettingene for 2020 at

  • utslippene av klimagasser skal reduseres med 20 prosent i forhold til 1990
  • 20 prosent av samlet energibruk skal komme fra fornybare energikilder
  • energibruken skal bli 20 prosent mer effektiv enn den ellers ville vært.

For øvrig er målet om 10 prosent fornybart i veitransport innen 2020 bekreftet. Ut fra målsettingene på EU-nivå er det etablert nasjonale krav. Norge må nå gå i forhandlinger med EU for å etablere de 2020-kravene som skal gjelde for Norge. Basert på de metodene EU har lagt til grunn så langt kan en forvente følgende forhandlingsposisjon fra EU:

  • Klimagassutslippene skal reduseres med 20 prosent i forhold til 1990-nivået, dvs ned til 40 millioner tonn
  • Fornybarandelen skal økes fra 61 prosent i 2005 til 76 prosent
  • Energieffektiviteten skal økes med 20 prosent
  • Fornybarandelen i veitransport på 10 prosent skal gjelde for Norge.

EU åpner imidlertid for at en stor andel av utslippsreduksjonene kan skje i utlandet. Klimaforlikets målsettinger for reduksjoner i CO2-utlsipp er derfor mer ambisiøse enn de krav en kan forvente fra EU.