Til hovedinnhold


Klimaforskning som monner

Klimaforliket på Stortinget har gitt konkret utslag i at offentlig satsing på energi- og klimaforskning øker med 300 millioner kroner i 2009. Ambisjonen er å få til en tilsvarende økning i 2010. Det er gledelig at Stortinget og Regjeringen ser alvoret i klimautfordringene og satser sterkt på å legge til rette for å skape en bærekraftig utvikling. Nå er det opp til næringslivet, offentlig forvaltning og forskningsmiljøene å finne løsninger som kan virke både i et kortsiktig og et langsiktig perspektiv.

Forskningsrådet har etablert åtte nye Forskningssentra for miljøvennlig energi – FME. De vil ha en varighet på åtte år, og hvert enkelt senter vil ha en økonomisk ramme som varierer i området 160 til 320 millioner kroner. Sentrale faglige tema blir vindkraft, solenergi, bioenergi, miljøvennlig utbygging av fornybar energi, CO2-håndtering og miljøvennlige bygninger. SINTEF og NTNU er involvert i seks av de åtte sentrene, hvor det legges vekt på samarbeid mellom flere forskningsmiljø i Norge. Vi vil bygge gode landslag med sterke forbindelser til de beste utenlandske forskningsmiljøene.

Det er med stor entusiasme vi nå har tatt fatt på jobben med å bygge opp disse sentrene. Et viktig element blir videreutdanning av unge forskere ved at de får gjennomføre doktorgradsstudier. Det er klok, langsiktig politikk å la de beste talentene i landet få bruke tid til doktorgradsutdanning og forskning for fremtidens løsninger mens vi venter på at den internasjonale finanskrisen skal gå over. Jeg er overbevist om at vårt tilbud blir attraktivt blant ungdommen.

Næringslivet blir aktive medspillere i sentrene og vil stå for en fjerdedel av finansieringen. Dette sikrer god dialog mellom forskningsmiljø og de som skal sette de nye løsningene ut i drift i samfunnet. Forskningen vil danne grunnlag for å utvikle bedre og nye løsninger som vil gi den involverte industrien konkurransefordeler i det internasjonale markedet for energiløsninger. Vi regner med at vår forskning vil bidra til å styrke innovasjonsevnen i norsk industri vesentlig.

Norge står for en liten prosentandel av den globale forskningsinnsatsen, og derfor er det viktig at vi etablerer gode forbindelser med fremragende forskningsmiljøer og industriaktører i utlandet. Vi har oppnådd dette blant annet gjennom omfattende deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. De nye sentrene vil få et omfang og en status som skaper synlighet i utlandet. Dette fører til at vi blir attraktive samarbeidspartnere sett fra de utenlandske forskningsmiljøenes ståsted. Vi har allerede fått med oss kjente miljø som for eksempel MIT, Stanford og UC Berkeley i USA og det tekniske universitetet i München, og flere vil komme med under veis.

Myndighetene har lagt gode forskningsmessige rammebetingelser, og vi skal gjøre alt som står i vår makt for å bidra til å skape gode energi- og klimaløsninger for fremtiden. Jeg har stor tro på at vi skal bli stolte av de evalueringene som kommer om fem til åtte år. Så regner jeg med at den nye Regjeringen som kommer til høsten følger opp ambisjonen om en ytterligere økning på 300 millioner kroner til energiforskning fra 2010. 

Sverre Aam
Adm. direktør