Til hovedinnhold

VINDJEGEREN  

Rundt 1000 milliarder norske kroner! Så mye vil EU investere frem mot 2020 for å installere 50 gigawatt (GW) offshore vindkraft - en 50-dobling av produksjonsevnen til de vindmøllene vår verdensdel har utaskjærs i dag. John Olav Giæver Tande er blant dem som skal hjelpe Europa med sjumilssteget.

Tekst: Mette Kjelstad Høiseth
Foto: Thor Nielsen

– Nå har vi muligheten, som nasjon, til å ta en stor del av markedet, sier Tande. Han er en kjent vindforsker nasjonalt og internasjonalt og leder Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) - ett av de nyutnevnte nasjonale sentrene for miljøvennlig energi (FME).

Utnytte forspranget
Europa satser enormt på offshore vind, først og fremst bunnfaste installasjoner på grunt vann.
Omkring 1 GW offshore vindkraft har til nå blitt installert, hovedsakelig tett på land, i realiteten ved bruk av landbasert vindkraftteknologi. Men fremover vil det bli trangt om plassen nær kysten. Miljø- og ressursforhold vil kreve at installasjonene må lenger ut fra land.

- Der har Norge et forsprang, og det skal vi ta vare på, fremholder seniorforsker Tande. - Vi må gripe sjansen nå, understreker han, ellers er det andre som vil ta den posisjonen.

Konkurransefordel
Møller som står på dypt vann kan gi verden svære mengder vindkraft, forutsatt at kostnadene blir redusert til et konkurransedyktig nivå. Dette krever utvikling av offshore teknologi, og innen dette feltet er norsk industri og forskning i tet. Tande peker på eksempler som design og leveranse av understell til bunnfaste vindturbiner på middels store dyp, og flytekonseptene HyWind, SWAY og WindSea.

Verdifull kunnskap
Ved utvikling av vindparker til havs, er det en styrke å kunne kombinere kunnskap om vindkraft med erfaring fra utbyggingsprosjekter offshore for oljeindustrien. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker.

Sterke partnere
Senteret vil bygge på igangværende relevant forskning og utvikling, bruk av laboratorier (blant annet havbassenget ved MARINTEK), og resultat fra planlagte fullskala feltforsøk, fra for eksempel HyWind. Det blir lagt stor vekt på utdanning av doktor- (Ph D) og postdoktor- kandidater. Partnerne i senteret er i fremste front internasjonalt på kritiske felt som offshore teknologi og nettilkobling.

– Norsk offshore-teknologi utviklet for oljeselskapene, sammen med erfaring fra maritim industri, er et svært godt utgangspunkt når vi skal ta vindmøller offshore, sier John Olav Giæver Tande.


 

 

Senterleder:
John Olav Giæver Tande

Tittel på senteret:
Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH)


Prosjektansvar:
SINTEF Energiforskning AS


FoU-partnere:

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • Institutt for energiteknikk (IFE)
  • MARINTEK
  • SINTEF Materialer og kjemi
  • SINTEF IKT

Assosierte FoU-partnere:

  • Risø DTU
  • The Massachusetts Institute of Technology (MIT)
  • The National Renewable Energy Laboratory (NREL)'

Industripartnere:

  • Aker Solutions
  • ChapDrive
  • ConocoPhillips
  • Devold AMT
  • Dong
  • Fugro Oceanor
  • Innovasjon Norge
  • Lyse
  • NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk)
  • ScanWind
  • SmartMotor
  • Statkraft
  • Statnett
  • StatoilHydro
  • SWAY
  • TrønderEnergi
  • Umoe Mandal
  • Veritas
  • Vestas
  • Vestavind

Assosiert industripartner:

  • NORWEA