Til hovedinnhold

Samfunnet er kritisk avhengig av stabil tilgang på elektrisitet, og sårbarheten overfor avbrudd ser ut til å øke. Dette kommer til syne når det skjer større hendelser som da Steigen kommune i Nordland ble mørklagt i seks døgn i januar 2007, og brann i en kabelskjøt på Oslo S fikk store ringvirkninger for togtransport, internett og telefoni i november 2007.

Tekst: seniorforsker Gerd Kjølle, SINTEF Energiforskning

Hvor sårbar er egentlig kraftforsyningen og hvilke utfordringer står vi overfor? Dette var ett av temaene på et kontaktmøte om beredskap i kraftforsyningen som olje- og energiminister Terje Riis-Johansen arrangerte med kraftbransjen hos OED 29. oktober.

Ministeren er opptatt av beredskap i kraftforsyningen og utfordringene framover. Til å belyse ulike aspekter ved forsyningssikkerhet var NVE, Energimyndigheten i Sverige og SINTEF Energiforskning ved undertegnede invitert til å holde foredrag. Deretter var det paneldebatt med innlegg fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Hafslund, Statnett og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).

Avbrudd fire timer pr år
Kraftsystemet er i utgangspunktet et meget robust system tatt i betraktning kraftnettets utstrekning med en total ledningslengde på ca 330 000 km og mer enn 120 000 transformatorer, tilhørende stasjoner, vern og koblingsanlegg. Det er mye som kan gå galt på veien fra de store kraftverkene via overføringsforbindelsene og distribusjonsnettet fram til sluttbrukerne.

Likevel har kraftforsyningen en tilgjengelighet på nesten 100 prosent: I gjennomsnitt har vi avbrudd i fire timer pr år. Omkring halvparten av dette skyldes været. Større avbruddshendelser fører til medieoppslag av typen ”Strømnettet tåler ikke norsk vær”, ”Kritiske mangler i strømnettet”, ”Dårlig vedlikehold”, ”Uakseptabel sårbarhet”. Er slike oppslag først og fremst et uttrykk for samfunnets avhengighet av elektrisitet eller er det slik at sårbarheten i kraftnettet er økende?

Nye utfordringer
I de siste 10-20 årene har det vært begrenset med investeringer i kraftsystemet sammenliknet med tidligere år. Etter hvert som elektrisitetsforbruket har økt, har dette resultert i en mer anstrengt kraftbalanse og hardere drift av komponenter og kraftsystemet totalt sett.

Klimaforliket og Energi21-strategien tilsier at en tilfredsstillende forsyningssikkerhet skal oppnås ved økt satsing på fornybare energikilder og integrasjon av distribuert produksjon, noe som vil medføre økt kraftutveksling, endringer i effektflyt osv. Realiseringen av strategiene vil medføre nye utfordringer for utviklingen og driften av kraftsystemet ettersom kraftnettet er bygd for den tradisjonelle effektflyten fra store kilder (kraftverk) til forbruk.

Omfattende endringer
Kraftsystemet er en aldrende infrastruktur, og behovet for reinvesteringer øker raskt. I løpet av ganske få år forventes en reinvesteringsbølge som vil komme noenlunde samtidig i bransjen, og dette gir store utfordringer blant annet for rekruttering og arbeidskapasitet.

Kraftbransjen har stått overfor omfattende endringer siden energiloven ble innført i 1991. Mange av disse har betydning for forsyningssikkerhet og sårbarhet. Det er tre viktige forhold som utfordrer forsyningssikkerheten, og disse kan oppsummeres som følger:

1. Økende påkjenninger
- Et aldrende nett (eks.: gjennomsnittsalderen på luftnettet > 30 år)
- Økende elektrisitetsforbruk og hardere drift av komponenter og system
- Økte klimabelastninger forventes: ”Våtere, varmere og litt villere”

2. Bemanning og kompetanse
- Redusert bemanning i nettselskapene
- Høy gjennomsnittsalder i tekniske yrker og lav rekruttering
- Organisatoriske endringer: Restrukturering, outsourcing, nye behov for kompetanse mm

3. Økende avhengigheter
- Økende IKT-avhengighet i kraftforsyningen
- Gjensidige avhengigheter mellom kritiske infrastrukturer
- Integrasjon av fornybare energikilder og samspill med flere energibærere

For kraftbransjen representerer reinvesteringsbehovet, økende værpåkjenninger og integrasjon av distribuert produksjon en tredobbelt utfordring for påkjenningene på systemet. Investeringene, driften og beredskapen skal håndteres av en totalt sett redusert arbeidsstokk. Den høye gjennomsnittsalderen tilsier samtidig at mye av den erfaringsbaserte kompetansen er på vei ut av kraftbransjen.

De utfordringene som er listet opp ovenfor representerer imidlertid betydelig usikkerhet med hensyn til hvilken virkning de har på sårbarheten og forsyningssikkerheten. For å kontrollere sårbarheten og finne et riktig nivå på forsyningssikkerheten, er det nødvendig å etablere indikatorer som er egnet til å måle og overvåke sårbarhet overfor ulike typer påkjenninger og om risikoen for omfattende avbrudd øker som følge av aldrende infrastruktur, økte klimatiske og driftsmessige påkjenninger osv.

Nytt prosjekt om sårbarhet og sikkerhet
Norges forskningsråd har innvilget en søknad fra SINTEF Energiforskning om et prosjekt som skal omhandle sårbarhet og sikkerhet i et kraftsystem i endring. Prosjektet starter i 2009 og skal utføres i samarbeid med NVE, DSB, EBL, Statnett og flere nettselskap.

Målsettingen med prosjektet er å etablere et rammeverk for å overvåke sårbarhet og utvikle metoder og verktøy som kan brukes til å analysere risiko, sårbarhet og forsyningssikkerhet som underlag for planlegging og drift av kraftsystemet. Budsjettet er i størrelsesorden 16 mill kr for perioden 2009 – 2013.

Gjenopprettingsevne når det utenkelige skjer
Vi vil aldri kunne gardere oss 100 prosent mot at større avbruddshendelser vil inntreffe. Beredskap må derfor stå høyt i fokus. Både statsråd Riis-Johansen og statssekretær Liv Monica Stubholt poengterte i sine innlegg at vi må ha en gjenopprettingsevne som gjør oss i stand til å håndtere det utenkelige når det skjer.

Utendørs koblingsanlegg er utsatt for ulike former for klimapåkjenninger. Foto: Harald Danielsen

 

Kontakt:
Gerd Kjølle