Til hovedinnhold

Arne T. Holen fylte 70 år den 10. juli 2008, og gikk da over i pensjonistenes rekker etter sammenhengende 45 års ansettelse ved NTH/NTNU. Avslutningen ble markert den 16. juni hvor Institutt for elkraftteknikk arrangerte en sammenkomst for Holen, hans kollegaer, familie og venner.

Tekst og foto: Harald Danielsen

Arne T. Holen startet sin karriere i en periode hvor norsk energiforsyning var inne i en rivende utvikling. Han begynte på elkraftstudiet på NTH i 1959, og mens han holdt på med diplomoppgaven sommeren 1963, fikk han en deltidsstilling som vitenskapelig assistent ved Institutt for vekselstrømteknikk under professor Inge Johansen og dosent Nils A. Selseth. Diplomoppgaven gikk ut på å beregne kortslutningsstrømmer i elkraftnettet, og han lærte seg allerede da å utnytte de datatekniske hjelpemidler som var tilgjengelig på den tiden.

Etter at han var ferdig med diplomoppgaven til jul i 1963, ble han fra 1. januar 1964 ansatt som vitenskapelig assistent ved Institutt for vekselstrømteknikk. Han hadde imidlertid fått smaken på datateknologiens fortreffelighet til kraftsystemberegninger og startet med licentiatgraden samme år, hvor hovedtemaet var Pålitelighet i kraftsystemer. I ettertid kan man med god dokumentasjon kunne si at pålitelighetsanalyser også ble et hovedområde som han viet sitt faglige liv til.

Fra dosent til professor i 1985
Holen forsvarte licentiatgraden i 1967, og var allerede da ansatt som instituttingeniør ved Institutt for vekselstrømtenikk. I 1974 ble han utnevnt til dosent ved Institutt for elektriske anlegg. Det var på denne tiden han fikk kontakt med forskningsmiljøet ved EFI (nå SINTEF Energiforskning), og han ble en av pådriverne for samarbeidet mellom undervisnings- og forskningsmiljøene. Fra 1985 ble tittelen endret til professor.

Tett samarbeid NTNU og SINTEF
Arne T. Holen sier at det er kommet veldig mye godt ut av samarbeidet med SINTEF og begge miljøene har hatt positiv vekst på det. Samarbeidet har gitt begge parter faglig tyngde som har markert miljøene nasjonalt og internasjonalt.

1998 var det første driftsåret for SINTEF Energiforskning etter sammenslåingen mellom tidligere EFI og SINTEF Energi. Dette skjedde samtidig med starten for det nye studietilbudet NTNU-Energi og miljø. Her var Holen en viktig part for å få fart i dette samarbeidet. Han er en lun type som har evnen til å få folk fra de ulike fagmiljøene til å spille sammen om et bredt studietilbud til studentene. - Det var mange som sto på for å få dette til, og selv om det var ganske hektisk i starten, er det en tid som jeg husker tilbake med glede, sier Arne T. Holen.

Holen har vært sterkt involvert i SINTEF Energiforskning sin utvikling som styremedlem i EFI og senere hvor han har representert NTNU og vært med på beslutninger av stor betydning for instituttets utvikling.

Internasjonalt masterprogram
Noe Holen har gode minner om er bl a samarbeidet med Knut O. Tangen knyttet til NORAD-kursene. De jobbet sammen om kursene i 26 år fra 1976 til 2001, og mange er de utenlandsstudentene som sikkert forbinder Norge med Tangen og Holen. Fruktene av dette arbeidet er bl samarbeidet med Kathmandu University, Nepal, om å etablere et masterprogram i elkraftteknikk ved dette universitet. Parallelt med dette er det blitt opprettet et internasjonalt masterprogram ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU.

Spennende utfordringer med gode kolleger
Det er flere andre ved EFI/SINTEF Energiforskning som har betydd mye for Holen i hans yrkesaktive liv. Spesielt trekker han frem overingeniør Arne Johannesen fra SINTEF Energiforskningsom som var sensor på diplombesvarelsen hans i 1963, og som fortsatt er sensor på NTNU.

Det var en stor ære for Holen og mange med han i undervisnings- og forskningsmiljøet da Power System Computational Conference (PSCC) ble arrangert på NTNU i 1999. Det var ca 300 deltakere fra 40 ulike land og PSCC’99 ble meget vellykket gjennomført med en solid profilering av det norske fagmiljøet på dette feltet. Det var professorkollega Øyvin Skarstein og Holen som sammen ledet den lokale programkomite. Det er med glede og vemod Holen minnes samarbeidet med Øyvin som dessverre døde så altfor tidlig sommeren 2000.

EMIL-pris
Det er lett å finne kollegaer som setter stor pris på å ha samarbeidet med Holen, og ikke minst viktig er det å få bekreftet at studentene synes godt om ham som person og fagmann. Høsten 2007 ble han av EMIL-studentene tildelt prisen som årets beste foreleser.

Elkraftfagets identitet bekymrer
Holen har et lite hjertesukk når vi snakker om utviklingen innen elkraftfaget. Han synes at elkraftfaget har mistet noe av sin identitet i undervisningssammenheng og delvis ute i energibransjen. - Dette må det gjøres noe med, sier Holen. - Elektrisitet som energibærer er uovertruffen, og blir mer og mer viktig for samfunnet. Uten analysene og kunnskapene om systemene og komponentene får vi ikke kraftsystemet til å fungere på en fullgod måte etter dagens og fremtidens behov, sier professor emeritus Arne T. Holen til slutt.

Arne T. Holen har ikke helt sluppet taket i sitt virke ved NTNU og SINTEF. Ikke sjelden er han fortsatt å se på kontoret sitt, og flere tar gjerne kontakt med han der i ulike sammenhenger.  

Professor emeritus Arne T. Holen i oktober 2008 foran det gamle elektrobygget der en 45-års karriere startet.