Til hovedinnhold
Kritiske infrastrukturer og samfunnssikkerhet
Relaterte tema

Publisert 2. februar 2009

Forskningsrådets program ”Samfunnssikkerhet og risiko – SAMRISK” ble etablert i 2006 med formål å øke kunnskap om trusler, farer og sårbarhet, om hvordan uønskede hendelser kan forebygges og krisehåndtering styrkes. Programmet vil bidra til å utvikle ny kunnskap, bygge nettverk og kvalifisere forskningsmiljøer til å delta i relaterte forskningstemaer i EU.

Tekst: seniorforsker Gerd Kjølle, SINTEF Energiforskning

Illustrasjonsfoto:
Harald Danielsen

SINTEF Energiforskning deltar i to tverrfaglige prosjekter under SAMRISK sammen med NTNU, FFI og andre institutter i SINTEF (se faktarute). Disse prosjektene omhandler kritiske infrastrukturer:

  • CISS – Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety
  • DECRIS – Risk and decision systems for critical infrastructures

Kritiske infrastrukturer er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner. Infrastrukturene omfatter: Elektrisk kraft, elektronisk kommunikasjon, vann og avløp, transport, olje og gass samt satellittbasert infrastruktur (NOU 2006:6 ”Når sikkerheten er viktigst”).

Restrukturering av kraftbransjen
Hovedspørsmålet i CISS er hvilke konsekvenser restruktureringen av offentlig sektor gir for kritiske infrastrukturer og samfunnssikkerhet. Dette undersøkes i tre sektorer: Kraftbransjen, vann og avløp samt telekommunikasjon. Datainnsamlingen for kraftbransjen har bestått i dokumentanalyse og samtaleintervjuer med ansatte på ulike nivåer i utvalgte nettselskap.

Restruktureringen innebærer en funksjonsrettet oppdeling av virksomheter, og det innføres organisatoriske skiller mellom ”bestiller” og ”utfører”. Videre blir enkelte funksjoner konkurranseutsatt og noen skilles ut i egne selskaper.

 Foreløpige konklusjoner er at restruktureringen av kraftbransjen har bidratt til tydeliggjøring av ansvarsforhold og krav til kvalitet i leveransene, blant annet som følge av økt behov for dokumentasjon knyttet til at det innføres flere organisatoriske grensesnitt og nye styringsprinsipper. Oppdeling/ utskilling av virksomheter har også ført til at kompetanse er splittet i spesialistområder, og det stilles spørsmål ved om dette kan ha svekket den helhetlige systemforståelsen.

Undersøkelsen viser at uformelle nettverk og erfaringsbasert kompetanse fortsatt er til stede tross restruktureringen. Disse mekanismene anses å være særskilt viktige for å håndtere ekstraordinære hendelser. Ettersom gjennomsnittsalderen er høy i bransjen, har prosjektet funnet grunn til å stille følgende retoriske spørsmål: ”Er påliteligheten i kraftbransjen i ferd med å gå av med pensjon?”

Gjensidig avhengighet mellom infrastrukturer
I DECRIS-prosjektet er målsettingen å utvikle risiko og sårbarhetsmetodikk som skal kunne brukes på tvers av kritiske infrastrukturer (vann, elforsyning, veg, IKT). Det er en ”all hazards” metodikk til bruk for myndigheter og selskap med ansvar for kritisk infrastruktur (fokuserer på større hendelser). I tillegg skal det studeres hvordan risiko i kritisk infrastruktur kommuniseres i det offentlige rom for å få innsikt i beslutningsprosesser og samfunnets oppfatning og aksept av ulike risikotyper knyttet til infrastruktur.

Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med beredskapsetaten i Oslo kommune. Relevante aktører og beslutningstakere har vært involvert i diskusjoner omkring ”case” der ulike større hendelser som kan inntreffe i infrastrukturene i Oslo analyseres. De kritiske infrastrukturene er store og komplekse systemer som involverer tekniske, menneskelige og organisatoriske aspekter.

En av hovedutfordringene er knyttet til å fastlegge konsekvensene av uønskede hendelser og hvordan konsekvenser i en infrastruktur kan gi følgekonsekvenser for en annen. Diskusjonene har avdekket at de ulike infrastruktureierne trenger til dels betydelig informasjon om de øvrige infrastrukturene, f.eks. om fellesføringer og beliggenheten av forskjellige ledninger og rør. Dette er informasjon som ikke uten videre finnes tilgjengelig i dag.

I prosjektet legges det vekt på å utvikle metodikk som kan håndtere gjensidige avhengigheter mellom infrastrukturene, knyttet til fysisk nærhet, felles komponenter og funksjonelle-/logiske sammenhenger. Hendelsen på Oslo S i november 2007 er benyttet som case for å studere metodiske aspekter ved slike avhengigheter. Denne hendelsen startet med at en kabel ble skadet som følge av gravearbeid. Dette førte til brann i en kabelskjøt og dermed i kabelkulverten som også inneholdt bl.a. signalkabler for styring av togene. På grunn av røykutvikling måtte Oslo S evakueres, og hendelsen skapte store ringvirkninger: Ca 80 000 reisende var berørt av togstans i 20 timer og ca 25 000 kunder var uten internett/ telefoni i 10 timer.


 

Kontakt:
Gerd Kjølle

Faktarute:



CISS – Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety

NTNU Samfunnsforskning AS/Studio Apertura,
prosjektleder:
Per Morten Schiefloe

  • Partnere:
    SINTEF Energiforskning/ Energisystemer og SINTEF Byggforsk/Vann og miljø
  • Varighet: 2007 – 2009
  • Budsjett: ca 4 mill kr


DECRIS – Risk and decision systems for critical infrastructures

SINTEF Teknologi og samfunn, prosjektleder:
Per R Hokstad

  • Partnere:
    Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), NTNU Historisk-Filosofisk fakultet, SINTEF Energiforskning, SINTEF Byggforsk, SINTEF IKT
  • Varighet: 2007 – 2009
  • Budsjett: 3 mill kr

Mer informasjon kan finnes Forskningsrådets egen hjemmeside for SAMRISK-programmet