Til hovedinnhold

Tekst: seniorrådgiver Nils Flatabø, SINTEF Energiforskning

I KMB-prosjektet “Power System Analysis and Transmission Planning in a Changing Environment”er målet å bygge opp ny kompetanse og utvikle nødvendig analyse-verktøy for å møte fremtidens behov for beslutningsstøtte innen planlegging og drift av et kraftsystem bestående av produksjon, overføring og kraftmarked. 

Forskningsoppgaver
Hvilke metoder er best egnet for å løse disse oppgavene, hvilke forenklinger er nødvendige, og hva er fordeler og ulemper med de forskjellige løsningene? Viktige resultater fra KMB-prosjektet (Kompetanseprosjekt Med Brukermedvirkning) vil være økt kunnskap om nye metoder og teknikker for bruk i optimalisering og simulering av oppgaver og funksjoner i kraftsystemet.

Nordisk kraftsystem
Prosjektet skal generelt bidra til en bedre utnyttelse av det nordiske overføringssystemet. Det skal spesielt bidra til å gi nordiske systemoperatører (TSO-er) og kraftprodusenter bedre informasjonsgrunnlag for å gjøre riktige sosialøkonomiske investeringer, og ta best mulige tekniske og økonomiske beslutninger i forbindelse med drift og overvåking av det nordiske kraftsystemet.

Analyseutfordringer
Problemene med å analysere et stort kraftsystem er størrelsen av og kompleksiteten i planleggingsoppgavene. Det nordiske kraftsystemet består av mer enn tusen forskjellige vannmagasin der tilsiget er ukjent på planleggingsstadiet. Overføringsnettet, som forbinder alle produsentstedene med forbruksstedene, består av flere tusen kraftlinjer. Det er derfor nødvendig med forenklinger i modelleringen av slike store system for å kunne håndtere planleggingsoppgavene innen rimelig tid.

Ulikt detaljbehov
Det oppstår store utfordringer på grunn av ulikheter mellom nødvendig detaljeringsgrad i markedsmodellene og overføringsmodellene. Kunnskapsoppbygging er nødvendig i skjæringspunktet mellom tradisjonell markedsmodellering og produksjonsplanlegging på den ene siden og modellering av overføringssystemet på den annen.

Finansiering og organisering
Prosjektet er finansiert gjennom Norges forskningsråd (ca 65 prosent) sammen med Statnett SF, Statkraft Energi AS, Norsk Hydro ASA, Energinet.dk, Fingrid og Svenska Krafnät med totalt 14 millioner kroner til rådighet i prosjektperioden på fire år (2008-2011). Prosjektstarten var i juli i år.

I prosjektet er det inkludert et doktorgradsarbeid på NTNU. Prosjektet er organisert som et konsortium der finansieringsgruppen deltar sammen med NTNU og SINTEF Energiforskning, med sistnevnte som prosjekteier.

Prosjektoppstart i Trondheim: Fra venstre bak: Petter Støa (SINTEF), Birger Mo (SINTEF), Pål Otto Eide (Norsk Hydro), Nils Flatabø (SINTEF, prosjektleder), Anders Kringstad (Statnett), Habib Sabbagh (Svenska Kraftnät), Jussi Matilainen (Fingrid) og Arild Helseth (SINTEF). Venstre foran: Geir Warland (SINTEF), Peter Børre Eriksen (Energinet.dk), Knut Olav Haugen (Statnett), Kjetil Uhlen (SINTEF) og Jan Kåre Johnsen (Statkraft). Foto: Mette Kjelstad Høiseth

 

Kontaktperson:
 


Link til stor pdf-utgave (8 Mb)