Til hovedinnhold

Prosjektet startet i 2007 med økonomisk støtte fra Norges forskningsråd og med bred tilslutning fra ildstedsprodusenter, myndighetene og med SINTEF som prosjektleder og Dovre AS som prosjekteier. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle beregningsmetoder og ny teknologi for miljø- og brukervennlige forbrenningskammer med høy virkningsgrad. Prosjektet skal avsluttes i løpet av 2009 med en planlagt totalinnsats på om lag 11 millioner kroner.

Tekst og foto: Harald Danielsen

Denne artikkelen er skrevet med bakgrunn i prosjektsøknaden til Norges forskningsråd og tar ikke mål av seg å bringe frem nye resultater, men heller sette fokus på det grunnlag som prosjektet arbeider ut fra og noen av de ufordringer som man nå jobber med. Prosjektleder er forsker Edvard Karlsvik, SINTEF Energiforskning AS.

Ildstedsbransjen i Norge ønsker å utvikle teknologi for ildsteder med bedre virkningsgrad og mindre miljøskadelige utslipp. Med dette som hovedmålsetting er det organisert et prosjekt med DOVRE AS som prosjektsøker overfor Norges forskningsråd i et såkalt brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) hvor det er gitt bevilgninger under forutsetningen at prosjektet skal utløse FoU-aktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping.

Øvrige deltakere i prosjektet er Jøtul AS, Scan, Granit AS, NVE, Norsk Ved, SFT, NTNU og SINTEF Energiforskning. I prosjektfinansieringen inngår ordningen med SkatteFUNN. Dette er en skattefradragsordning som gir skatteytere som driver virksomhet i Norge et fradrag på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter.

75 prosent reduksjon i partikkelutslipp fra ildsteder
Ildstedsbransjen i Norge har god kunnskap som basis for å utvikle nye og bedre produkter. I 1998 kom norske myndigheter med krav til partikkelutslipp. Dette var som resultat av et større forutgående FoU-arbeid med støtte fra Norges forskningsråd. Arbeidet ga et løft i bransjen slik at man i dag har ildsteder i markedet som har redusert utslippene med over 75 prosent sett i relasjon til tradisjonelle ildsteder. Med basis i de kunnskaper som industrien og FoU-miljøene har i dag er det mulig å videreutvikle dagens ildsteder med hensyn til mer brukervennlighet, mindre utslipp og bedre effektivitet.

Stort potensial for økt vedfyring i norske husholdninger
Norge har en annen infrastruktur for boligoppvarming sammenlignet med store deler av Europa og våre naboland. I Norge har vi i stor grad satset på vannkraften og elektrisitet til oppvarming av boliger er dominerende.

Kakediagrammene i figur 1 viser tydelig forskjellene i andelen av ulike energibærere til energiforbruket for husholdningene i våre tre naboland og Norge. Andelen elektrisitet av energiforbruket i norske boliger i 2001 var om lag 78 prosent og kunne vært ned mot 20 prosent dersom vi hadde bygd ut tilsvarende infrastruktur som våre naboland.

Figur 1: Energiforbruket i husholdningene i våre naboland og Norge.

Det har oppstått knapphet på elektrisitet og høyere el-priser i Norge og dermed større fokus på reduksjon av elforbruket. Vedfyring er CO2-nøytralt og dersom vedfyring overtar større andel av oppvarmingen i norske husholdninger vil dette redusere behovet for elektrisitet. Norge har godt utbygd infrastruktur for vedfyring og det er stor etterspørsel etter moderne ildsteder. Ved å bytte ut gamle ildsteder med nye vil andelen vedfyring kunne økes uten at utslippene øker. 

Tilgangen på ildsteder er stor og det selges i størrelsesorden 100 000 ildsteder årlig i Norge. Det er om lag 2 millioner ildsteder i Norge hvorav 900 000 er i aktiv bruk. Når det gjelder virkningsgrad og utslipp er det stor forskjell på gamle ildsteder og dagens rentbrennende ildsteder. Men ytterligere forskning, forbedring av teknologien, produktutvikling og målrettet informasjon til brukerne, vil føre til økning i vedfyring, bedre miljø og økt næringsutvikling. Dette vil omfatte hele kjeden av produkter og tjenester knyttet til vedfyring. I følge Norsk institutt for skog og landskap på Ås er det ressurstilgang for en dobling av vedfyring i Norge fra dagens om lag 7,5 TWh pr år til 15 TWh.

FoU-utfordringene og prosjektsamarbeidet
FoU-utfordringene er betydelige når det gjelder å redusere uønskede utslipp som følge av vedfyring. Først og fremst gjelder dette utslipp av partikler, men utslipp av dioksiner og PAH (polyaromatiske hydrokarboner) må tas med i vurderingen av helsefarlige utslipp.

En vellykket FoU-aktivitet vil redusere utslippene fra vedfyring betydelig og figur 2 viser partikkelutslipp fra gamle ildsteder fram til forventet utslipp fra neste generasjon ildsteder. Partikkelutslippene fra vedfyring er i figur 2 sett i sammenheng med partikkelutslipp fra dagens pelletkaminer og parafin/oljefyring.

Figur 2: Partikkelutslipp fra vedfyrte ildsteder sett i relasjon til pellets- og parafin-/oljefyring. Data fra målinger ved SINTEF.
Forsker Edvard Karlsvik i laben. Det er ca 2 mill ildsteder i Norge, og rundt halvparten er i aktiv bruk. Det er stor forskjell på gamle og dagens rentbrennende ildesteder når det gjelder virkningsgrad og utslipp.

Prosjektet vil bringe frem nye og sikrere beregningsmetoder for data knyttet til miljøeffekter og energibidrag fra vedfyring. FoU-arbeidet vil fremskaffe ny kunnskap om utslipp fra vedfyring samt samspillet mellom brenselskvaliteter og ny brennkammerteknologi. Prosjektet fokuserer på å oppnå resultater som er til nytte for alle prosjektdeltakerne. Det vil bli arbeidet med informasjon, metodeutvikling og løsninger som prosjektdeltakerne anser viktige for den videre utvikling av ildstedsmarkedet. Prosjektet tar ikke sikte på å utvikle ferdige ildsteder, men konsepter som kan videreutvikles av aktuelle prosjektdeltakerne frem til egne produkter.

Kontakt:


 

Vedfyring og utslipp av partikler

- en orientering om ulike oppfatninger om måling av partikler

Norge har gjort store fremskritt i arbeidet med å redusere partikkelutslippene fra vedfyrte ildsteder. I 1998 ble det innført krav om godkjenning av ildsteder i henhold til den norske standarden NS3059. Dette tilsa at alle ildsteder som ble berørt av standarden skulle testes og innfri partikkelkravet som ble stilt i standarden. Dette førte til at ildstedsbransjen fokuserte på å redusere partikkelutslippene og det kom mange nye rentbrennende ildsteder på markedet.

Forsøk hos SINTEF, etter NS3059, viste at tradisjonelle ildsteder (ildsteder produsert før 1998) hadde partikkelutslipp i størrelsesorden 40 g partikler/ kg ved som ble brent. De nye ildstedene har partikkelutslipp typisk i området 5-10 g partikler/kg ved som blir brent.

I NS3059 stilles det krav om at partikkelutslippet skal være under 10 g partikler/ kg ved som brennes. Innføringen av utslippskravet reduserer dermed partikkelutslippet fra dagens ildsteder med over 75 prosent sammenlignet med ildsteder som kom på markedet før 1998.

Oppfatningen i Norge om hvordan partikler fra ildsteder skal måles er på linje med USA, Canada og Australia. I Europa derimot er det andre og mange oppfatninger om hvordan partikler skal måles. Som eksempel kan nevnes at i Tyskland oppgis partiklene å være partikler som måles like etter ildstedets utløp hvor der er høye temperaturer. På den måten måles ikke gassene som kondenseres til partikler når de treffer luften ute. Vi får dermed rapportert bare en liten del av partiklene sammenlignet med den norske metoden omtalt i NS3059.

Uenighetene i Europa om hvordan en felles testmetode for måling av partikkelutslipp skal være, har ført til at man hittil ikke har lykkes i å få en felles metode for Europa. For norske myndigheter er det viktig at det ikke kommer en metode som gir større partikkelutslipp enn den metoden Norge har i dag. Så langt er det ikke vilje i det europeiske standardiseringsarbeidet å gå inn for en så omfattende metode som norske myndigheter har innført for Norge for å sikre lave utslipp av partikler fra vedfyrte ildsteder.