Til hovedinnhold

Vinteren 2006/2007 hadde vi ønske om å få til et EU-prosjekt for anvendelse av kompetanse og videreutvikling av modeller for energiplanlegging med multiple infrastrukturer. Vi hadde ingen EU-kompetanse i teamet og svært begrenset internasjonalt nettverk som var relevant. Et knapt år senere sitter vi som koordinator for et prosjekt med 16 partnere som har fått en toppevaluering hos DG-TREN på 14,5 av 15 mulige poeng. Hvordan var det mulig?

SINTEF Energiforskning har over flere år arbeidet med å utvikle en modell for planlegging av investeringer i energisystemer med multiple infrastrukturer, "eTransport". Samarbeidet med norske aktører underveis i arbeidet har gitt verdifull kompetanse og tverrfaglig innsikt som tidligere ikke har vært samlet i et felles matematisk rammeverk.

Både modellen og forskerteamet er nå moden for nye utfordringer, og vi begynte å sysle med ideen om et prosjekt på EU-nivå. Vi hadde imidlertid et svært begrenset internasjonalt nettverk innenfor energiplanlegging, og forsiktige utspill innenfor 6. Rammeprogram og CONCERTO-programmet ga ingen respons. Vi så etter hvert behovet for selv å ta styringen og etablere vår "egen" søknad der SINTEF tok koordinatorrollen.

Prosessen
SINTEF Energiforskning har mange ressurspersoner med betydelig internasjonalt nettverk, og via disse fikk vi opprettet et kjerneteam på 4-5 partnere som var interesserte i emnet. Da den første utlysningen for 7. rammeprogram ble offentliggjort i januar 2007, ble det imidlertid klart at vår originale prosjektidé ikke stemte godt overens med EUs ønsker.

Vi gjennomførte derfor en revisjon for 100 prosent tilpasning av vår ide til utlysningen, inklusive utskifting av en partner hvis kompetanse ikke lenger passet. Vi fokuserte direkte på evalueringskriteriene - hva gir god score - og lyttet til råd fra erfarne søkere både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom kjerneteamet utvidet vi gradvis konsortiet både kompetansemessig og geografisk.

Som koordinator skrev vi det meste av søknaden selv, både for å ha full kontroll på innholdet og for å kunne sikre momenter som lesbarhet, ryddighet og visuelt inntrykk. Vi begrunnet valg vi gjorde underveis, påpekte svakheter/trusler og hvordan disse kunne motvirkes, og laget en egen tabell som mappet delaktiviteter i søknaden mot utlysningsteksten punkt for punkt.

Mot slutten av søknadsfasen benyttet vi også en uavhengig evaluator som kom med gode råd til ytterligere forbedringer. Vi tok også initiativ til et møte med EUs føringsoffiser for å diskutere konseptet, noe som ga viktige avklaringer i forhold til callteksten.

Det er stor forskjell på å være ansvarlig koordinator eller "bare" deltager i en søknad. Koordinatorrollen innebærer å stikke frem hodet – veien mellom suksess og fiasko kan være kort - men det er ingen tvil om at en positiv søknadsprosess er en viktig mulighet for nettverksbygging og nye prosjekter innenfor temaet energiplanlegging.

Prosjektet
I idéfasen fikk prosjektet akronymet "SUSPLAN" som en forkortelse for "SUStainable energy PLANning". Under fasen der konseptet ble tilpasset utlysningsteksten, ble tittelen endret til "Development of regional and Pan-European guidelines for more efficient integration of renewable energy into future infrastructures." SUSPLAN-navnet var imidlertid såpass innarbeidet at konsortiet valgte å beholde dette som akronym.

Prosjektets mål er å utvikle harmoniserte og robuste retningslinjer for beslutningstakere innenfor energirelatert infrastruktur og energidistribusjon både regional og trans-nasjonalt.

Retningslinjene vil bli etablert med utgangpunkt i omfattende regionale og trans-nasjonale scenariestudier, og vil bestå av strategier, anbefalinger og kriterier for mer effektiv integrasjon av fornybare energikilder i framtidige infrastrukturer i et tidsperspektiv fra 2030-2050.

Prosjektet er organisert i tre parallelle "spor" med henholdsvis de regionale og trans-nasjonale scenariestudiene (delprosjekt 2 og 3), utviklingen av retningslinjene (delprosjekt 5), støttet av modellutvikling og -support (delprosjekt 4). Se figuren under.

Politiske mål for fornybar kraftproduksjon, utslippsreduksjoner, leveringssikkerhet osv formuleres gjerne på nasjonalt og pan-europeisk nivå. De fleste beslutninger om konkrete investeringer i ny energiteknologi og -infrastruktur tas imidlertid på lokalt/regionalt nivå; av lokale/regionale myndigheter, av energiselskaper eller andre private selskaper.

Beslutningene blir også sterkt påvirket av lokale/regionale interessenter som grunneiere, bønder, private og kommersielle forbrukere, miljøorganisasjoner osv. Selv om de overordnede politiske målene formuleres på høyt nivå, vil derfor den praktiske gjennomføringen bli sterkt påvirket av mange lokale og regionale forhold som vil variere fra case til case og fra region til region.

Neste figur gir en forenklet illustrasjon av muligheter og utfordringer som møter beslutningstakere som er involvert i energiplanlegging i ulike europeiske regioner. Mange forutsetninger og begrensninger - men også muligheter - er knyttet til den eksisterende teknologi og infrastruktur som finnes i en gitt region. Tilgangen på lokale/regionale energiressurser (vind, vann, biomasse osv) og energimarkeder (for elektrisitet, gass, varme osv) vil begrense hvilke nye teknologier som kan være mulige og konkurransedyktige i regionen.

I et markedsbasert regime må nye løsninger og teknologier konkurrere på kommersiell basis, mens i et mer regulert regime vil politiske incentiver og reguleringer har større betydning for beslutningen. Ofte er det stor usikkerhet knyttet til utviklingen av framtidig energietterspørsel. For å kunne forutsi - og påvirke - framtidig etterspørsel, må man ta hensyn til alder og standard på eksisterende bygninger og industriprosesser samt forstå adferd og behov hos kundene (husholdninger, tjenesteytende, industri osv).

Å finne de(n) beste løsningen(e) for bærekraftig utvikling basert på tekniske, miljømessige og økonomiske kriterier, er imidlertid ikke noen garanti for at løsningen(e) faktisk blir implementert. Lokale/regionale beslutningstakere (offentlige, kommersielle og private aktører) og de lokale beslutningsprosessene må også analyseres og forstås. Bare gjennom detaljert kunnskap og forståelse av både teknisk-økonomiske muligheter, beslutningsprosesser og styringsmuligheter i en gitt region, kan nasjonale og overnasjonale myndigheter ta i bruk de riktige virkemidlene for å sikre en bærekraftig utvikling både på lokalt, nasjonalt og pan-europeisk nivå.


Kontakt:

Ingeborg Graabak

For å kunne utvikle harmoniserte og robuste retningslinjer for beslutningstakere i denne situasjonen, vil følgende regionale scenariestudier bli gjennomført i SUSPLAN:

  • Islands (Island of Lews, North West Scotland)
  • Northern Europe (Scandinavian Region)
  • Central/Western Europe (Rhine-Neckar Region)
  • North-Eastern Europe (Pomeranian Region in Northern Poland)
  • South-Eastern Europe (Romania)
  • South-Western Europe (Iberian Peninsular & Pyrenees/France)
  • Southern Europe (Italy)
  • Western Balkan Countries
  • Alpine Region (Western and Eastern Alps)

 


Partnere i konsortiet er

  • EEG/TU-Wien (AT)
  • Fraunhofer ISI (DE)
  • ECN (NL)
  • UHI Millennium Institute (UK)
  • Verbund-Austrian Hydro Power (AT)
  • MVV Energie (DE)
  • ENERO (RO)
  • IEO EC Brec (PL)
  • Statkraft Western Balkans (SR)
  • Comhairle nan Eilean Siar (UK)
  • ENVIROS (CZ)
  • CESI RICERCA (IT)
  • Black Sea Region Energy Centre (BG)
  • UP Comillas (ES)
  • Airtricity (UK)
  • Dena (DE).

 


Prosjektet har et totalbudsjett på 4,7 millioner Euro, og skal gå over 3 år. Vi er i skrivende stund i kontraktforhandlinger med EU, og oppstart forventes rett over sommeren. Gjennom den vellykkede søknaden har vi etablert et enormt forventningspress til prosjektet, og det blir opp til konsortiet å bevise at vi kan levere resultatene som er lovet.


SUSPLAN-teamet på SINTEF Energiforskning:

  • Forsker Hanne Sæle
  • Forsker Andrei Z. Morch
  • Energitrainee Øyvind Vessia
  • Forsker Ingeborg Graabak
  • Seniorforsker Bjørn Harald Bakken