Til hovedinnhold

Årsaken til dette er at energi-intensitetene [kWh/m2 og kWh/kr] er redusert, noe som betyr at energi forbrukes mer effektivt i dag enn tidligere. Dette er en trend som også er observert i andre analyser (blant annet Statistisk sentralbyrå og International Energy Agency), og som kan forventes å fortsette framover i tid.

Oppdrag fra OED
I forbindelse med evaluering av Energiloven har SINTEF, på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, gjennomført en utredning av varmemarkedet og varmemarkedets betydning for fleksibilitet i energiforsyningen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF-enhetene Byggforsk, Energiforskning og Teknologi og samfunn.

Samsvarer med politiske mål
Analysen av statistisk utvikling viser at utviklingen innenfor energisektoren i store trekk er i samsvar med målsettingene i energipolitikken: Veksten i energietterspørselen er redusert, det er økt bidrag fra varmepumper, bioenergi (og fjernvarme) og etterspørselen har blitt mer prisfleksibel.

Mot 2035
Vi har gjort beregninger av tre scenarier for utviklingen av energietterspørsel framover mot år 2035. Forbruk av elektrisitet til transport og energisektorene (for eksempel ilandføringsanlegg for gass) utover det som er kjent framover mot år 2012, er ikke med i prognosen.

I basisscenariet tar vi hensyn til nye byggeforskrifter i tillegg til historisk trendutvikling. Veksten i energietterspørselen blir moderat, spesielt for etterspørsel etter ”prioritert” kraft som øker bare 4 TWh på 30 år.

I effektiviseringsscenariet, hvor vi antar at nybygg og rehabiliterte bygg oppgraderes til én energiklasse bedre enn forskriftene, øker samlet energi med bare 5 TWh og elektrisitet reduseres med 3 TWh.

I omleggingsscenariet, hvor det blir lagt vekt på mer fleksible oppvarmingssystemer i stedet for oppgradering av energiklasser, øker samlet energietterspørsel noe mer enn i basisscenariet. Etterspørselen etter elektrisitet reduseres med 8 TWh til 2035.

Lønnsomme tiltak
Det blir en utfordring å opprettholde den samme lave veksten i energietterspørsel framover i tid, som vi har observert siste årene.

En stor del av potensialet for energisparing er allerede realisert, og det kan bli både vanskeligere og dyrere å gjennomføre ytterligere tiltak i eksisterende bygninger og virksomheter. Høyere priser på energibærere kan imidlertid bidra til at flere tiltak blir lønnsomme.

Scenarier for etterspørsel etter elektrisitet 1993 - 2035 (prioritert kraft, utenom transport og energisektorer).


Caseberegninger
Med utgangspunkt i scenariene er det foretatt beregninger for noen case for det elektriske produksjonssystemet på Østlandet stadium 2035. I beregningene har vi sett på prinsipielle effekter av økt eller redusert etterspørsel, eventuelt mer produksjonskapasitet eller utvekslingskapasitet.

Analysen er foretatt ut fra forskjellige kriterier for forsynings¬sikkerhet, hvorav rasjonering er det viktigste. I utgangspunktet ser det ut som energieffektivisering eller energiomlegging er de beste ”tiltakene” for å øke forsyningssikkerheten. Økt utveksling mot områder, som for eksempel Midt-Sverige, som har omtrent samme fare for tørrår som Østlandet, har liten effekt.

Viktig fjernvarme
På oppdrag for Norsk Fjernvarme ble det i etterkant foretatt en analyse av konsekvensene for Østlandsområdet av en eventuell utfasing av fjernvarme i Oslo. Dette vil doble faren for rasjonering av elektrisitet i området.

Når det gjelder alternative forsyningsnett, viser det seg at det kan være vanskelig å få lønnsomhet. En av årsakene er at det uansett må investeres i elektriske forsyningsnett som kan takle maksimal belastning, slik at alternative løsninger alltid medfører tilleggsinvesteringer.

Kontakt:

Anne Karin T. Hemmingsen  

Lavenergibygg i Trondheim fra 1988 som er ekstra godt isolert og utnytter solvarmen.


Rapporten og presentasjonen fra høringsmøtet 11. oktober 2007: