Til hovedinnhold

Når det oppstår feil i nettet, skal effektbryterne koble ut strømmen. Det må de gjøre på en rask og effektiv måte for å begrense konsekvensene og skadene ved feil. 

Tekst og foto: Mette Kjelstad Høiseth

Det er derfor viktig at bryterne er i god stand og virker som de skal. Samtidig ønsker everkene å begrense kostnadene til vedlikeholdet. Riktig bruk av tilstandkontrollmetoder kan bidra til å oppfylle begge disse kravene.

Viktig komponent
Effektbryterne står normalt innkoblet mer eller mindre permanent i årevis. I mange tilfeller blir de ikke inspisert eller på annen måte kontrollert. Om det kald vinterdag plutselig oppstår en feil som krever at bryteren kobler ut umiddelbart, er forutsetningen at bryterne skal virke.

Dette er elektromekaniske komponenter med mange bevegelige deler. Ofte står de utendørs og er dermed utsatt for vær og vind, dermed kan det være en utfordring å sikre at de virker når de skal gjennom en levetid på 40-50 år.

Frykter eksplosjoner
Skal vi tro seniorforsker Magne Runde er alvorlige feil i effektbrytere, for eksempel eksplosjoner, blant de feilene everkene frykter mest. Det finnes eksempler på at funksjonssvikt eller andre feil med effektbrytere har ført til at feil ikke har blitt begrenset. Resultatet har vært langvarige avbrudd i strømforsyningen.

Det finnes tusenvis av brytere i drift i nettet, av mange forskjellige konstruksjoner og fabrikat, og blant disse er mange relativt gamle. Det er en stor utfordringer for nettselskapene å drifte alt dette på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte.

”Take a Break”
I høyspenningshallen i laboratoriene hos SINTEF/NTNU på Gløshaugen var et dusin menn fra ulike nettselskap samlet for å perfeksjonere seg i tilstandskontrollmetoder på forskjellige typer effektbrytere.

SINTEF Energiforskning hadde invitert til ”Take a Break-festival”, som samlingen ble kalt, i Trondheim 8. - 10. januar i år på vegne av Statkraft-alliansen.

- Formålet med seminaret var at deltakerne skulle dele kunnskap, lære av hverandre og bygge nettverk. For det finnes ikke én riktig måte å gjøre tilstandskontroller på, sier forsker Knut Samdal ved SINTEF Energiforskning, som sto i spissen for arrangementet. Samlingen varte i tre dager, og tiden ble fordelt likelig mellom laboratorieøvelser og klasseromsundervisning.

Laboratorietester
I laboratoriet fikk deltakerne anledning til å prøve ut sitt utstyr for tilstandskontroll på tre ulike brytere, en SF6- og to oljefattige brytere. Det ble målt, notert, sammenliknet og diskutert. Og målt igjen.

- Vi må gjøre dette i praksis. Du må ha bryteren ut av nett, og koble fra strømmen. Det er ikke alltid like lett å gjøre det utendørs, derfor er det nyttig å være i laben, sa en blid Jan Tormod Halland fra Agder Energi Nett.

Han har jobbet med vedlikehold i en årrekke og med avbruddsanalyser i 12-13 år. Halland fortalte at han synes det er viktig å få med seg hvilke erfaringer de andre deltakerne har og i tillegg høre hva forskningsmiljøet i Trondheim kan by på.
- For vi vet at Magne Runde har drevet med dette lenge, og det er sjelden vi har mulighet for å prate sammen. Det har vi her, sa Halland.

Her monteres tilstandskontrollutstyr på en
66 kV oljefattig bryter.

Seniorforsker Magne Runde presenterte teknikker og metoder for å undersøke tilstanden til bryterne.

Nyttig feilstatistikk
Seniorforsker Magne Runde ved SINTEF Energiforskning begynte med å presentere internasjonal feilstatistikk for effektbrytere. Det er nyttig å ha kunnskaper om hvilke feil som er mest vanlig når man planlegger tilstandskontroller og vedlikehold.

Deretter presenterte han grundig de mange forskjellige teknikkene og metodene som kan brukes for å undersøke tilstanden til brytere.  Hvilke teknikker som er effektive og hvilke teknikker som bør brukes på de ulike bryterne varierer.
- Du gjør noe annet på en 300 kV-bryter som kobler inn og ut en kraftlinje til Sverige, enn en som knytter et par hus i et grisgrendt strøk til nettet, sier forskeren.

Måle riktig og tolke
Med stort og smått finnes det 30-40 forskjellige teknikker for tilstandskontroll for brytere, og Runde presenterte de mest vanlige. Poenget hans er at det er svært viktig å måle de riktige parametrene og få gode målinger. De som gjør målingene må kjenne både bryteren og vite hvordan de skal tolke resultatene fra målingene.

Det høres kanskje enkelt ut, men i praksis er det ikke alltid det. Man kan måle gasstrykk, oljekvalitet, kontaktens bevegelse, koblingstid, kontaktmotstand, varmeutstråling, vibrasjonsmønstre og mange andre størrelser.

Svein Wilford Pettersen fra Skagerak Regionalnett fortalte at tips og hint knyttet til å tolke kurvene og diagrammene fra målingene, var noe av det han kom til å få glede og nytte av.
- Faglig påfyll og tips om fornuftig bruk av utstyr fører til at jeg kan gjøre jobben enda bedre og mer effektivt, sa han.

På semiinar for å dele kunnskap og lære av hverandre.


 

Kontakt:

Magne E Runde

 

En 145 kV SF6-bryter i høyspenningslaboratoriet sto til disposisjon.