Til hovedinnhold

Nye teknologiske fremskritt gir muligheter for å sikre kvaliteten på bygg og tekniske installasjoner. En systematisk oppfølging av bygningen gjennom hele levetiden, en kontinuerlig funksjonskontroll, er en prosess som sikrer at ytelser til enhver tid blir som forutsatt gjennom en helhetlig tenkning og handling. Kontrollen skal sikre at bygget, med dets tekniske installasjoner, er prosjektert, installert og funksjonstestet slik at det kan bli driftet og vedlikeholdt i samsvar med byggherrens kravspesifikasjoner med hensyn til miljø, energi og ressursbruk gjennom hele livsløpet.

Disse spesifikasjonene betyr at inneklimaet skal holdes innenfor sunne og komfortable rammer, at bruken av energi er minimalisert, at urbant og globalt miljø er ivaretatt, at tekniske installasjoner er mulig å vedlikeholde og at de oppnår lang levetid.

Systematisk oppfølging
Kontrollen utføres ved systematisk å følge bygget og dets tekniske installasjoner helt fra idéfasen, via prosjektering og bygging og frem til bruksfasen med den daglige drift, og innebærer også lagring og analyse av informasjon. I første omgang gir dette en indikasjon på om det finnes noen feil. Videre kan informasjonen kombineres med lagrede data om tidligere tilstander og de beregnede forventede utviklinger, for å finne ut hvilken komponent som forårsaker feilen. En avansert matematisk behandling av denne informasjonen vil gjøre det mulig å foreta både deteksjon og diagnostisering av feil på en automatisert måte.

Systemet vil på en avansert måte forene flere av dagens metoder for kvalitetssikring og vil kombinere all relevant informasjon om både bygningen og tekniske installasjoner:

  • utviklet gjennom prosjekteringen
  • innsamlet ved igangsetting, utbalansering, innregulering og overtagelse
  • registrert ved daglig drift over tid
  • basert på øyeblikksverdier for forskjellige tilstander og
  • utvidet med prognoser for utvikling av værforhold, energipriser, renter og lignende.

Ny generasjon anlegg
Fremskritt innenfor måleteknikk, matematisk modellering, simulering og datateknikk gir oss mulighet til å utvikle et helt nytt system for kvalitetssikring av levert funksjon ved hjelp av kontinuerlig kontroll av energi- og inneklimatilstander. Dette vil danne grunnlag for utvikling av en ny generasjon SD-anlegg.

For mange avvik
Dessverre, ser vi at tilstandene i de ferdige bygningene i altfor mange tilfeller avviker fra de fremsatte kravspesifikasjonene. Årsakene til dette kan ligge enten i prosjekteringen eller i utførelsen, eller i begge. Avvik og problemer kan komme til syne under igangkjøringen, ved overtagelsen eller i garantiperioden. Eller, de kan dukke opp etter at anlegget har vært i bruk en tid.

Noen av problemene slipper gjennom på grunn av manglende rutiner ved igangkjøring og overtagelse, mens andre kan oppstå på grunn av endringer etter langvarig drift og manglende vedlikehold. I mange tilfeller er årsaken til problemene endring av bruksmønsteret og driftsbetingelsene.

Bedre kvalitetssikring
Årsakene og kildene til problemene kan være mange, men resultatet blir det samme:

  • bygninger med ukomfortabelt eller helsefarlig inneklima
  • bygninger med stort energibruk, effektuttak og miljøbelastning
  • bygninger med høye driftskostnader og lav produktivitet for brukerne.

Bedre kvalitetssikring av arbeidet både under prosjektering, bygging og drift er nødvendig for å få bukt med problemene. Krav om energisertifisering og regelmessig inspeksjon av kjel- og klimaanlegg aktualiserer arbeidet med kvalitetssikring.

Kontinuerlig funksjonskontroll
Den største fordelen med kontinuerlig funksjonskontroll er redusert energibruk, men det eksisterer også andre, som:

  • bedre samhandling mellom planleggere, entreprenører og driftspersonell med bedre tids- og kostnadsstyring under prosjektering og bygging
  • bedre innendørs luftkvalitet, termisk komfort, redusert sykefravær og økt produktivitet under bruk
  • effektiv drift til redusert drifts- og vedlikeholdskostnad.

PFK-programmet
Program for kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger (PFK) er et bransjeforskningsprogram der målet er å bidra til at kontinuerlig funksjonskontroll blir en naturlig del av byggeprosessen og ledelsen av drift og vedlikeholdsaktivitetene i bygninger. På denne måten skal PFK bidra til forbedring av inneklima og reduksjon av energibruk med 20-30 prosent i forhold til dagens nivå.

PFK er organisert som et bransjeforskningsprogram der bedrifter, organisasjoner og institusjoner kan tegne medlemskap mot en årlig medlemsavgift. Geminisenteret Energiforsyning og klimatisering av bygninger ved NTNU og SINTEF, er den utførende enhet som står for daglig ledelse. PFK ble startet i 2005, med støtte fra Norges forskningsråd fra 2007, og skal vare frem til 2011. Medlemmer av PFK er i skrivende stund: Telenor Eiendom, Statoil Eiendom, Statsbygg, Enova SF, Pro Teknologi, Forsvarsbygg og Gunnar Karlsen AS. 

Videreutvikle og tilpasse
Forskningsprogrammets strategi er å videreutvikle og tilpasse systematikk og metodikk kjent fra egen og andre bransjer, samt fra internasjonalt samarbeid for å oppnå de ønskede faglige mål. Systematikken og metodikken vil være basert på manuelle, datamaskinassisterte eller datamaskinbaserte metoder. PFK består av flere avgrensede og klart definerte aktiviteter, deriblant også tre PhD-studier. Den første av disse, med tittel ”Kontinuerlig funksjonskontroll av klimasystemer i bygninger for bedre ytelse” vil bli presentert i løpet av våren 2008.

Gjennom PFK finner bransjen, i samarbeid med FoU-miljøet, løsninger på felles utfordringer og omsetter dette til praktisk anvendelige resultater. På denne måten bidrar aktiviteten til økt kompetanse både innenfor forskning og utdanning, men også hos bransjen selv.

Utvikler ny modell
En av de pågående aktiviteter er utvikling av en norsk ”Modell for gjennomføring av kontinuerlig funksjonskontroll” som setter opp et rammeverket for etablering av kontinuerlig funksjonskontroll i byggeprosjekter. Modellen inneholder felles verktøy i form av spesifikasjoner, prosedyrer og planer som sørger for en systematisk informasjonsformidling og skaper en tett dialog mellom alle aktører som etter hvert trer inn i prosjektet.

Her er det ikke meningen å innføre kontinuerlig funksjonskontroll som en egen tilleggsprosess. Poenget er å systematisere dagens prosesser og oppgaver og gjøre dem synlige og klare slik at alle aktørene beholder oversikten selv i en komplisert byggeprosjekt. Det samme gjelder driftsfasen, hvor oppgavene som allerede ivaretas systematiseres med klare mål og oppfølging av avvik.

Modellen er utviklet gjennom et gjensidig nyttig samarbeid mellom de praktiserende i næringslivet og FoU-miljøt. Modellen skal i løpet av de kommende år testes på utvalgte bygg hos medlemmene. Tanken er å ferdigutvikle modellen til praktisk bruk i prosjekter og senere å utvikle det til norsk eller internasjonal standard på området.

Visualisering av energibruk med indikering av feil i drift.

Kontakt:

Vojislav Novakovic

Frode Frydenlund og Vojislav Novakovic i laboratoriet

Referanse
”Smarte energieffektive bygninger”, Tapir Akademisk Forlag, 2007, ISBN 978-82-519-2237-1, side 45-54 Smart drift, V. Novakovic

Om forfattere

  • Vojislav Novakovic er professor i energiøkonomisering ved Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU og faglig ansvarlig for ”Program for kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger (PFK)”.
  • Frode Frydenlund er forsker ved SINTEF Energiforskning og prosjektleder for ”Program for kontinuerlig funksjonskontroll for effektiv drift av bygninger (PFK)”.