Til hovedinnhold

Tekst og foto: Mette Kjelstad Høiseth

Forsker Ove Wolfgang fra SINTEF Energiforskning presenterte utredningen på et fagmøte på Gløshaugen i Trondheim den 15. november 2007. Rapporten ble laget på oppdrag fra OED (Olje- og energidepartementet), og målet var å vurdere om disponeringen av vannmagasinene har endret seg over tid.

Lavere fyllingsgrad
- Hovedfunnet er at det har vært en reduksjon i fyllingsgraden, sa Ove Wolfgang. Den gjennomsnittlige fyllingsgraden i norske magasin er redusert med 4,6 prosentpoeng etter at energiloven trådde i kraft i 1991.

Med statistiske analyser og simulering ved hjelp av Samkjøringsmodellen (en modell for kraftmarkedene i Norden) har forskerne undersøkt om endringene kan forklares av tilsigsvariasjon.

- Vi kan ikke forklare dette med naturlige variasjoner i tilsiget, utdypet Wolfgang. En del av reduksjonen kan forklares av endringer i kraftsystemet. Blant annet har utvekslingskapasiteten økt, det har vært flere gode år i tilsigsstatistikken og forbrukerne reagerer på pris.

Forsiktigere før
Analysene gir ikke grunnlag for å si at dagens magasindisponering gir en for lav fyllingsgrad sammenlignet med en samfunnsøkonomisk optimal tilpasning. Før energiloven var sannsynligvis kraftselskapene noe forsiktigere enn dagens produsenter, fordi de hadde et formelt ansvar for lokal forsyningssikkerhet.

Integrert marked
Har energiloven virket etter hensikten, spurte pensjonert professor ved Norges Handelshøyskole, Einar Hope.
– Energiloven, som også kalles kraftmarkedsreformen, har alt i alt vært en vellykket reform..
Den har til nå bare vært testet ut i relasjon til eksisterende kraftsituasjon, og ikke med investeringer i ny kapasitet, forklarte han. Vi har fått et fullt integrert nordisk kraftmarked, og energiloven må vurderes med dette i tankene. Ikke som en isolert norsk sak. Og det norske og nordiske kraftmarkedet er mer integrert med det europeiske både fysisk, omsetningsmessig og lovmessig.

Fordeler for forbrukerne
Målet med loven var å forbedre effektiviteten i ressursbruken i kraftsektoren ved å tilrettelegge for marked og konkurranse. Og det mener Hope har skjedd. Dessuten mener han at vi som kraftforbrukere har fått nytte og glede av reformen. Vi kan bytte kraftleverandør når vi vil, det har kommet nye produkter og kontraktsformer og vi kan regulere forbruket vårt mer fleksibelt enn før.

For å være litt provoserende, som Hope selv sa, stilte han avslutningsvis spørsmålet om det er energiloven eller energipolitikken som er det primære problemet i forhold til dagens utfordringer i energisektoren.
- Energiloven kan fungere under mange typer regimer med visse modifikasjoner, hevdet Einar Hope.

Olje og energidepartementet har i løpet av 2007 gjennomført en evaluering av energiloven i tråd med Soria Moria-erklæringen. Sentrale temaer i energipolitikken har blitt utredet av blant annet SINTEF, ECON og Multikonsult. Utredningene ble offentliggjort 11. oktober på et møte i OED. Fagmøtet den 15. november var i hovedsak basert på utredningene som er gjort.

Rundt 20 doktorgradsstudenter og forskere møtte frem på fagmøtet i regi av IAEE (International Assosiation Energy Economics).

Kontakt:

Ove Wolfgang


Pensjonert professor ved NHH Einar Hope (t v) snakket om energiloven før, nå og hvilke utfordringer vi står foran. Forsker Ove Wolfgang fra SINTEF Energiforskning er en av forfatterne bak rapporten om magasindisponering før og etter energiloven.


 

FAKTA

Med vannmagasinene kan vi spare vann i perioder med mye tilsig og bruke mer vann i perioder med knapphet. Vanligvis starter fyllesesongen om våren når snøen smelter, og den varer vanligvis til høsttilsiget avtar og oppvarmingsbehovet øker ved inngangen til vinteren.

Flytting av produksjon fra perioder med lave priser til perioder meg høyere priser er et sentralt motiv for magasindisponeringen. Men dersom magasinene blir fylt opp før vinteren kan vi risikere at vann går tapt på grunn av overløp fra magasinet, dersom høsttilsiget blir stort.

En optimal magasindisponering er en balansegang hvor vi på den ene siden ønsker å lagre vann til perioder med høye priser, og på den annen side ønsker å unngå tap av vann i form av overløp. Beslutningsproblemet er derfor både stokastisk (det er usikre faktorer som tilsig og pris) og dynamisk.