Til hovedinnhold

Testen bygger på erfaringene fra tidligere forsøk med timeregistrering og utkobling av varmtvannstanker gjennomført hos Skagerak Nett og Buskerud Kraftnett (se Xergi nr. 2/2004).

Det nye i denne testen er at etablert toveiskommunikasjon er benyttet og at kunder med elbasert vannbåren varme er inkludert i testgruppen. Kundene har hatt spotpris på timebasis og en døgnvariabel nettariff med to høyprisperioder formiddag og ettermiddag. I tillegg har kundene benyttet magnetbrikker som viser høypristimene i en urskive, som påminnelse om at de også får gevinst av annen forbruksreduksjon i disse høypristimene. Undersøkelse av kundenes holdning til gjennomførte tiltak har vært et viktig del av prosjektet.

God respons og stort potensial
Registrert forbruksendring viser at forbruket i topplasttimene på formiddagen i gjennomsnitt for testgruppen er redusert med inntil ca 1 kWh/h for kunder med vanlig varmtvannstank, mens det for kunder med vannbåren varme er oppnådd en reduksjon på ca 2,5 kWh/h. Dette er en betydelig større respons enn registrerte endringer i tidligere forsøk hvor gjennomsnittlig forbruksreduksjon ved utkobling av varmtvannstanker ble målt til ca 0,5 kWh/h. Mye tyder altså på at kundene i denne testen i tillegg har redusert annet forbruk på eget initiativ.

Samlet sett viser altså dette forsøket at timeregistrering av husholdningsforbruk og fjernstyring av varmtvannstanker i stor skala representerer et stort potensial. Dersom halvparten av alle eneboliger og rekkehus i Midt-Norge hadde hatt denne type styring, ville det akkumulerte potensialet vært ca 120 MW i gjennomsnitt for topplasttimen, ikke langt fra produksjonskapasiteten til ett av Statnetts reservegasskraftverk som er på 150 MW.  (NB! Det understrekes at energigevinsten er minimal siden utkobling av varmtvannstanker kun bidrar til at strømforbruk flyttes innenfor døgnet.)

Kundene har gjennom to spørreundersøkelser gitt meget positiv tilbakemelding på forsøket. Spørreundersøkelsene viser tydelig at kundene er villige til å endre forbruksmønster og tillate fjernstyring av varmtvannstanker, som i dette forsøket og i tidligere tester har vist seg å ikke ha ulemper for kunden. Dette gjelder også for kunder med elbasert vannbåren varme.

Samfunnsøkonomisk gevinst
Mulighet for reduserte elkostnader er en viktig motivasjonsfaktor som understrekes av de fleste i kundegruppen. Variasjonene i spotprisen er normalt relativt moderat. Dette testprosjektet har vist at kundene reduserer sin nettleie ved å være fleksible og venner seg til et forbruksmønster som medfører reduksjon av topplastforbruket. De bidrar dermed til en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst når knapphet inntrer.

Som det framgår i den andre artikkelen, har NVE avslått Malvik Everks søknad om å kunne tilby alle timemålte kunder døgnvariabel nettariff kombinert med tilbud om styring. Dette er et standpunkt det er all grunn til å ta opp til diskusjon når full utrulling av utstyr for fjernavlesning nærmer seg.

De viktigste nytteverdiene nettselskapet har av den forbruksendringen som her er dokumentert, er knyttet til reduserte tapskostnader og muligheter for å utsette investeringer i nettkomponenter. Beregningene som er gjennomført i prosjektet, viser dessuten at tilsvarende forbruksendringer i stor skala vil medføre en utflating av forbrukskurven som kan ha en betydelig prisdempende effekt i Elspot i perioder med knapphet på effekt.

Myndighetene (OED) går nå inn for at nettselskapene skal etablere systemer for fjernavlesning til mindre kunder i løpet av en femårsperiode. Dette innbærer at nettselskapene nå har en unik mulighet for etablere fjernkontroll og tilby styring av varmtvannstanker. Forutsatt at egne varmtvannstankkurser er tilgjengelig i sikringsskapet, kan denne sløyfes innom et relé på kommunikasjonsterminalen når nytt målerutstyr skal installeres hos husholdningskunder. Tilleggskostnadene for styring vil dermed reduseres betraktelig.