Til hovedinnhold

Tekst og foto: Svein Tønseth, SINTEF Media

Petter Nekså er nøye med å understreke at han kun har vært en liten brikke i prosessen. Men legger heller ikke skjul på at han synes det er artig og tilfredsstillende å ha deltatt nettopp i dette arbeidet.

Grønn kjøleteknologi
Nekså bærer også på et oppriktig håp om at IPCC-rapporten han har bidratt til, vil hjelpe politikere til å treffe riktige miljøbeslutninger.

Fagfeltet hans er kjøleanlegg - maskiner som i dag står for store utslipp av klimagasser.
- Rapporten vår inneholder råd som ikke minst er viktige for de teknologivalg u-landene skal gjøre innenfor kjølesektoren framover, sier Petter.

Hyggelig brev
SINTEF-forskeren setter stor pris på et takkebrev som ledere i FNs klimapanel har sendt ut til alle sine bidragsytere i kjølvannet av pristildelingen. 
- Veldig ryddig gjort. For uten innsatsen fra de mange forskerne, flere av dem faktisk frivillige, så hadde det jo ikke blitt noen rapporter å legge fram for verdenssamfunnet, sier Petter.  

I tillegg til professor Olav Bolland er Petter den eneste ved SINTEF og NTNU som er på takkelista. Totalt står rundt 20 norske forskere på den lange navnelenka.

Takk for spesialrapporter
Brevet fastslår at klimapanelets del av fredsprisen ikke ene og alene er en honnør til forskerne bak den mye omtalte Fourth Assessment report: Dokumentet som fikk massiv medieoppmerksomhet tidligere i år og blant annet påviste at vi mennesker - med over 90 prosents sannsynlighet - er skyld i klimaendringene de siste 50 årene.

Takkebrevet framhever at fredsprisen også er en pris til alle dem som har bidratt med spesialrapporter for klimapanelet.

Det er en slik spesialrapport ”vår” fredsprisvinner har vært med på å forfatte.

Basis for anerkjennelsen
Smigrende nok for Petter sier brevet at spesialrapportene har vært med på å legge grunnlaget for den anerkjennelse FNs klimapanel har fått som autoritet på klimasystemet og på mulige tiltak mot klimaendringene.

Petter er blant forfatterne (Lead Authors) bak en av fem spesialrapporter som er utarbeidet for å kartlegge mulige klimatiltak. Og denne trykksaken handler ikke om utslippene av CO2 – den store stygge ulven i klimadebatten.

Varmepumper og kjøleanlegg i fokus
Det faglige spesialområdet til SINTEFs fredsprisvinner er varmepumper, klima- og kjøleanlegg – inklusive de kjemiske forbindelsene (”kjølemedier” på fagspråket) som sirkulerer i slike maskiner.

Mange av disse anleggene bruker klimagasser til å gjøre jobben sin – gasser som siver ut til omgivelsene ved driftsfeil og lekkasjer. Og som per kilo har flere tusen ganger sterkere drivhuseffekt enn CO2!

Fra pest til kolera
I kjøleanlegg og varmepumper sirkulerte tradisjonelt kjemikalier som brøt ned ozonlaget over jorda når de lekket ut. Gjennom en avtale fra 1987 (Montreal-protokollen) besluttet det internasjonale samfunnet å avskaffe disse stoffene, og gjennomføringen ble særdeles effektiv.

Uheldigvis valgte kjemikalieindustrien en alternativ løsning som var beheftet med et annet problem: Erstatningsstoffene industrien lanserte, viste seg nemlig å ha sterk drivhuseffekt.

Ti prosent av totalutslippet
Faktisk er det slik at lekkasjer fra kjøleanlegg og varmepumper i 2000 ga et utslipp av klimagasser som tilsvarer rundt ti prosent av jordas menneskeskapte CO2-utslipp fra fossile brensler.

Spent på u-landene
I FN-rapporten har Petter og medforfatterne møysommelig dokumentert hvilke miljøeffekter ulike kjølemedier har. De har redegjort spesielt for mulige alternativer til dagens kjemikalier, bruksområde for bruksområde.

- U-landene har fått lov til å bruke ozonnedbrytende kjølemedier helt til nå og står foran en sterk vekst i bruk av klima- og kjøleanlegg. Nå har de muligheten til å hoppe over kjemikalier med sterk drivhuseffekt og dermed unngå feilene vi gjorde i i-landene. Forhåpentligvis kan rapporten vår hjelpe dem med å gjøre miljøriktige valg på dette feltet. Men konklusjonene er relevante også for utfordringer vesten står foran, sier Petter.
 
Grønn bruk av CO2
Nettopp på tida da Montreal-avtalen ble vedtatt, gjorde Petters læremester, NTH-professor Gustav Lorentzen (1915-95) navnet sitt historisk i kjølebransjen.

Lorentzen tok til orde for å bruke naturens egne stoffer som ”arbeidshester” i kjøleanlegg og varmepumper – i stedet for å satse på nye kjemikalier.

Sammen med blant annet Petter, utviklet Lorentzen teknologi basert på denne filosofien. Trondheims-forskerne valgte å bruke CO2 som erstatning for kjemikaliene - en bærekraftig løsning:

For CO2 brukt i kjøleanlegg og varmepumper gir ikke noe bidrag til drivhuseffekten dersom stoffet lekker ut til atmosfæren. CO2’en ”lånes” nemlig fra industriavgass som ellers ville ha sluppet rett ut.


Petter Nekså med rapporten han var med på å skrive for FNs klimapanel.


Fakta 
SINTEF Energiforskning har som uttalt mål i sin strategiplan å bidra som premissleverandør og med ekspertise overfor organisasjoner og myndigheter, nasjonalt og internasjonalt. Bidrag overfor IPCC har vært og er viktig med hensyn til kartlegging av klimagassutslipp og introduksjon av teknologi som kan bidra til reduserte utslipp.