Til hovedinnhold

Tekst: Svein Tønseth, SINTEF Media  Foto: Thor Nielsen

Sentralt i samarbeidsavtalen står en plan om at SINTEF og NTNU skal utvikle og teste mer effektive kjemikalier for fjerning av CO2 fra kraftverkseksos eller fra andre industrielle prosesser.

Kjemikaliene skal spesialtilpasses til Aker Kværners konsept for CO2-fangst fra kull- og gasskraftverk, den såkalte Just Catch-teknologien.
 
Kan bryte monopol
– Ved å inngå en samarbeidsavtale med Aker Kværner på kjemikaliesida, bidrar vi til å kvalifisere selskapet for leveranser av fangstanlegg for CO2 på verdensmarkedet. Her er det i dag nærmest monopoltilstander. Med sin kostnadseffektive teknologi kan det norske selskapet presse prisene ned og sørge for at CO2-fangst kommer i gang raskere, sier Nils Røkke, direktør for gassteknologi i SINTEF, og Hallvard Svendsen, kjemiprofessor ved NTNU.

Kutt som monner
Beregninger SINTEF og NTNU har gjort, viser at verden vil trenge omlag 7 500 renseanlegg for kull- og gasskraftverk innen år 2100 - i tillegg til økt bruk av fornybare energikilder og mer effektiv bruk av energi – dersom vi skal unngå at den globale årlige gjennomsnittstemperaturen stiger mer enn to grader.

Årlige CO2-kutt fra 2,5 prosent av disse anleggene vil ifølge SINTEF og NTNUs tall tilsvarer hele det årlige CO2-utslippet vi har på hjemmebane i dag pluss det årlige CO2-utslippet som olje- og gasseksporten vår forårsaker nå.

Glemt i debatten
Røkke og Svendsen mener at industri-Norges muligheter til å bidra med effektiv fangstteknologi for CO2, ikke tillegges nok vekt i den hjemlige miljødebatten.

– Selvsagt bør vi også iverksette tiltak som kan få landets egne utslipp ned. Men det er som teknologileverandør på verdensmarkedet at Norge virkelig har muligheten til å bidra til CO2-kutt som monner globalt, sier de to.

Vask av eksos
Per i dag er det noen få store internasjonale selskaper som kan levere anlegg for fangst av CO2 fra kull- og gasskraftverk. Dette er løsninger som baserer seg på å ”vaske” CO2 ut av kraftverkseksosen ved hjelp av vannløselige kjemikalier som kalles aminer.

Det er liknende og alternative kjemikalier SINTEF og NTNU skal utvikle for Aker Kværner gjennom den ferske samarbeidsavtalen. Planen er å utvikle nye kjemikaliesystemer som både er mer effektive, mer stabile og mer skånsomme mot naturen enn dagens aminer.

Uttelling for mangeårig forskning
– Vi har et meget godt utgangspunkt. Takket være strategiske og langsiktige forskningsbevilgninger fra Forskningsrådet og Gassnova, samt vår deltakelse i tallrike EU-prosjekter, har vi bygget opp høy kompetanse på dette feltet ved SINTEF og NTNU, sier Røkke og Svendsen.

– Vi har mange såkorn. Forhåpentligvis vil dette kunne bidra til den bebudete norske månelandingen og visjonen om norsk teknologilederskap innenfor klimateknologier, sier parhestene.

Eget kjemikalieselskap
I samarbeidsavtalen som de to institusjonene har signert med Aker Kværner, inngår planer om etablering av et felleseid selskap som skal eie rettighetene til de nye kjemikaliesystemene og selge dem både til Aker Kværner og andre brukere.

Samarbeidsavtalen inneholder også planer om en videre utbygging av laboratorieanleggene som SINTEF og NTNU bruker i sin forskning på CO2-fangst. Dette vil styrke den globale ”verktøykassa” for å utvikle effektive, nye og billigere klimateknologier, ifølge de to forskningsinstitusjonene.

Høy verdiskaping
SINTEF og NTNU har også regnet på verdiskapingen knyttet til et kommende marked for CO2-fangstanlegg. Utgangspunktet for regnestykket er at det bygges om lag 7 500 renseanlegg fram til år 2100.

– En andel på én prosent av et slikt marked, vil fram til 2100 gi en samlet omsetning på 240 milliarder kroner. Det norske samfunnet kan dermed få god tilbakebetaling for de offentlige forskningskronene som er investert på dette feltet, sier SINTEFs Nils Røkke og NTNU-professor Hallvard Svendsen.

Dette er Just Catch-teknologien
Aker Kværner har jobbet med å utvikle sin egen fangstteknologi for CO2 siden 1991 og har vært en aktiv pådriver for å bringe frem nye grønne kraftløsninger.

I 2005 besluttet selskapet å satse for fullt på Just Catch-teknologien. Aker Kværner har etablert et større utviklingsprosjekt sammen med tolv industrielle partnere og Gassnova.

- Gjennom prosjektet har vi identifisert en rekke tekniske forbedringer som vil kunne redusere både bygge- og driftskostnadene for slike CO2-fangstanlegg, sier Graff.

De tekniske forbedringene selskapet har identifisert, kan ifølge Graff oppsummeres slik:

  • Utvikling og uttesting av optimale aminblandinger for ulike CO2 kilder
  • Effektiv varmeintegrering i prosessen
  • Valg av nye typer pumper og varmevekslere
  • Mer kompakte og effektive anlegg
  • Minimum miljøbelastning fra anlegget 

Det er vedrørende det første punktet Aker Kværner nå utvider sitt allerede pågående samarbeid med SINTEF og NTNU.

Gleder seg
- Gjennom det siste halve året har vi vurdert alternative partnere innen aminutvikling. Vi har analysert flere internasjonale aktører, men konkluderte til slutt med at SINTEF og NTNU vil kunne gi den beste støtten i dette arbeidet. Valg av optimale aminblandinger er særdeles viktig i slike anlegg. Riktig valg vil kunne gi stabile driftsforhold, redusere energibehovet og andre driftskostnader. Nå gleder vi oss til å sette full fart i dette nye samarbeidet med SINTEF og NTNU, sier Graff.

Historisk satsing
Aker Kværner har nå ca 40 egne ingeniører som jobber med utviklingen av Just Catch. I tillegg kommer partnere og andre underleverandører selskapet har engasjert.

- Dette er en historisk satsing i vår bedrift og det er morsomt å gå på jobben. Hver dag møter jeg engasjerte kolleger som sier de ”jobber for klima”, sier Graff. Aker Kværner har også fått en massiv støtte blant annet fra Norsk Industri, LO og miljøorganisasjonene.

116 posent rensing!
Aker Kværner utvikler også en spesialutgave av Just Catch teknologien som bruker biomasse til å produsere den energien CO2-fangstanlegget trenger. Normalt vil renseanlegget bruke energi fra kraftverket. Ved å rense både kraftverkeksosen og eksosen fra bioenergianlegget, vil renseanlegget også fjerne ”naturlig CO2”- det vil si CO2 som trærne i brenselet ellers ville ha gitt fra seg i den naturlige nedbrytingen.

Denne løsningen som kalles Just Catch Bio, kan dermed fjerne opp til 116 prosent av CO2 utslippet fra et gasskraftverk.

Kan ettermonteres
- Just Catch-teknologien har den fordel at den kan ettermonteres på eksisterende kraftanlegg. Skal man tro på de kutt i CO2-utslipp som man nå målsetter i mange land, vil det kreve en omfattende rensing av eksisterende anlegg. Det vil kunne åpne et stort marked for denne teknologien, sier Graff.

Just Catch-teknologien kan anvendes på ulike CO2 kilder som fra gass- og kullkraft, biokraft, raffinerier og sementindustri.


 

Glimt fra dagens pilotanlegg for CO2-fangst i kjemimiljøet ved SINTEF-NTNU.