Til hovedinnhold

- Fungerer godt etter 30 år i drift

Produksjonen av traverser og utstyr for linjetraseen Orkanger-Krogstadøra ble fullført i 1978. Deretter var stopp for denne typen traverser i Norge, til tross for gode driftserfaringer. Kan det være aktuelt å videreutvikle konseptet med plastisolerte traverser, ikke bare i forbindelse med oppgraderinger, men også generelt knyttet til kompakte kraftlinjeløsninger?

Tekst og foto: Harald Danielsen

På grunn av sterkt økende behov for kraft i 70-årene oppgraderte Lofotkraft i 1977 en eldre 66 kV kraftlinje til 132 kV med bruk av plastisolerte traverser og de samme stolpene. Kraftlinjen knyttet forbindelsen mellom Kvitfossen i Vågan til muffehuset ved Fiskebøl i Hadsel, en strekning på om lag 16 km med 129 stolpepunkt.

Kraftlinja ble demontert i 2005 etter 28 års drift. En tilsvarende oppgradering er gjennomført av TrønderEnergi for linjeforbindelsen mellom Orkanger og Krogstadøra i Snillfjord. Denne linja ble satt i drift i 1978 og har fungert siden uten større driftsproblemer.


Kasserte plasttraverser ved Fiskebøl i Vesterålen

Satser på oppgradering
Selv om det var spede erfaringer med oppgraderingen i Lofoten i 1977, valgte Sør-Trøndelag kraftselskap (nå TrønderEnergi) å satse på oppgradering til 132 kV slik som Lofotkraft hadde gjort. Linjestrekningen er på 30 km og består av om lag 150 mastepunkt med polyesterisolerte traverser. Vedlikeholdssjef Johnny Fløan hos TrønderEnergi sier at det har vært lite driftsproblemer med kraftlinja. Fysisk har den motstått harde vinterstormer og han kan bare minnes et alvorlig utfall.

Ellers har det vært en del sprekkdannelser og krypespor i isolasjonsmaterialene, men ved relativt hyppige inspeksjoner og hjelp fa SINTEF Energiforskning har man kunne utbedre de skadene som har oppstått før det har resultert i større driftsproblemer.
- På bakgrunn av rimelig gode driftserfaringer med de polyesterisolerte traversene har vi ingen planer om å skifte ut denne 132 kV kraftlinja med det aller første, sier Johnny Fløan i TrønderEnergi til Xergi.

Det startet ved EFI
I 1968 startet avdelingssjef Konrad Markussen og siviling. Harald M. Paulsen ved EFI (nå SINTEF Energiforskning) et forskningsprosjekt hvor målsettingen var å komme frem til en isolasjonskonstruksjon som skulle kunne brukes til spenningsoppgradering av kraftlinjer uten å måtte skifte ut stolpene i traseen.

En viktig forutsetning var at det ikke skulle benyttes hengeisolatorer fordi lineavstanden mot bakkenivået måtte bli større ved høyere spenning. Flere isolasjonsmaterialer og konstruksjoner ble vurdert og prøvet i laboratoriene og utendørs før en prøvestrekning med rørformede traverser av glassfiberarmert, cykloalifatisk polyester med isolasjonsskjermer ble spenningssatt i et 66 kV nett i Stjørdal i 1970 og noe senere i en kort linjestrekning hos Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) litt lengre nord i fylket. Traversene var produsert av Norcem Plast og driftserfaringene i prøveperioden var gode.

Pilotprosjekt i Lofotkraft
Overføringskapasiteten for 66 kV-forbindelsen mellom Kvitfossen og Fiskebøl på Austvågøya ble utnyttet maksimalt i midten av 70-årene, og det var sterkt behov for snarest å øke kapasiteten. Et alternativ for snarlig løsning var å oppgradere eksisterende 66 kV linje til 132 kV med bruk av de samme stolpene i traseen og faselinene FeAl 95.

Her var EFIs konsept en nærliggende løsning, og daværende direktør i Lofotkraft, Torstein Vanebo, tok initiativet til at man nettopp valgte denne løsningen. Våren 1976 ble den endelige beslutningen tatt og ombyggingsarbeidet startet samme året i september. Etter ca 5 måneder ble den 16 km lange 132 kV linja med 129 stolpepunkt satt i drift 17. mars 1977.

”Adm. direktør Torstein Vanebo i Lofotkraft i 1977: Dersom denne linja fungerer tilfredsstillende i 15 år er prosjektet lønnsomt.”

Prosjektsjef i Lofotkraft, Arnstein Brendeford, forteller nå at kraftlinja ble skiftet ut seksjonsvis med en konvensjonell 132 kV linje med nye stolper i løpet av perioden 2004-2005.  Årsaken var blant annet mekaniske forhold og siging i stolpefundamentene med oppsprekking av isolatorrørene og krypestrømsproblemer. Noen driftsproblemer har det vært i spesielt utsatte områder og enkelte modifikasjoner er utført, men totalt har linja fungert bra og gjort sin tjeneste i nesten 30 år.

Det kan blant annet nevnes at en uke etter at linja ble satt i drift i 1977, ble en viktig forsyningslinje fra Kanstadbotn til Lofoten-Vesterålen satt ut av drift i lengere tid på grunn av et større ras. Da var den nye forbindelsen særdeles nyttig å ha knyttet til stort behov for elektrisk kraft til kjøle- og frysekapasitet i fiskeindustrien. 


Vedlikeholdssjef Johnny Fløan i TrønderEnergi


Nye stolper til konvensjonell 132 kV kraftlinje til erstatning for utfaset kraftlinje med plastisolerte traverser. Bildet er fra Morfjorden på Austvågøya sommeren 2005.