Til hovedinnhold
Lineskjøtene - en liten, men kritisk komponent
Relaterte tema

Publisert 27. november 2007

De siste årene har havarier av hylsene som brukes til å skjøte sammen høypente liner ved et par anledninger forårsaket omfattende strømutkoblinger. Statnett og Electricité de France (EdF) har engasjert SINTEF Energiforskning til å utvikle bedre teknikker for å kontrollere tilstanden til lineskjøter.

Tekst: Seniorforsker Magne Runde
Foto: Svein Magne Hellesø og Magne Runde

Luftliner skjøtes ved at man fører endene fra hver sin side inn i et aluminiumsrør og deretter komprimerer røret eller hylseveggen rundt lederne. Kompresjonen kan gjøres med hydrauliske presser eller ved at man avfyrer eksplosiver surret rundt hylsa.

Nettselskaper i rekke land erfarer at disse lineskjøtene er den kanskje mest kritiske komponenten i en høyspent kraftledning. Kontaktproblemer som fører til resistansøkning med tilhørende varmgang forekommer relativt ofte, og er av og til årsak til linebrudd med etterfølgende utfall og til dels vidtrekkende og kostbare konsekvenser.

Statnett og EdF har i dag tusenvis relativt gamle lineskjøter. Tilstanden til disse er ikke godt klarlagt, da man har manglet måleteknikker som på en enkel måte gjør det mulig å anslå tilstand og restlevetid med tilstrekkelig god pålitelighet.

Termografering
Den vanligste metoden for å kontrollere lineskjøter er avbildning av infrarød utstråling (varme¬stråling) med såkalt termovisjonsutstyr. Mange norske og utenlandske nettselskaper har benyttet termovisjonsmålinger fra helikopter i mange år og gjør det fremdeles.

Etter hvert har imidlertid manglene og ulempene ved termovisjonsundersøkelser blitt nokså tydelige: Resultatene er last- og væravhengige, reflekser kan gi feilavlesninger, fett eller andre forurensinger endrer overflatens emissivitet (utstrålingsevne) og gir feilavlesninger, følsomheten for å oppdage mindre motstandsøkninger er liten, og kontaktproblemer som arter seg som en varierende resistans kan lett oversees.

Noen tilfeller der lineskjøter har falt ned bare noen uker eller måneder etter at termovisjons¬undersøkelser har funnet dem i orden, har gjort at en del brukere, deriblant Statnett og EdF, stiller store spørsmål om egnetheten til termovisjon som metode til å detektere kontaktproblemer i lineskjøter.

Resistansmålinger
Parameteren som best beskriver en lineskjøts elektriske egenskaper er skjøtens resistans, ikke størrelser som skyldes sekundære og tertiære effekter. (Termovisjon måler varmeutstråling, som benyttes som et mål på skjøtens temperatur, som igjen benyttes som et mål på skjøtens elektriske motstand.)

Mikroohm-metre benyttes derfor i noen grad til kontroll av lineskjøter. Ulempen med denne metoden er at linjen normalt må ut av drift, man må ha direkte tilgang til skjøten, det må kobles til måleledninger, måleutstyret er tungt, målingene blir tidkrevende, og målestrømmene vil normalt være vesentlig lavere enn linjens laststrøm.

Ny metode
SINTEF Energiforskning har lansert og patentert en videreutviklet form for resistansmålinger som er basert på en grunnleggende forståelse av hva som skjer i kontaktpunktene når en skjøt aldres og resistansen øker. Denne nye metoden innebærer også at en målestrøm sendes gjennom prøveobjektet, men har en del klare forbedringer og muligheter sammenlignet med konvensjonelle mikroohm-målinger når det gjelder strømstyrken som anvendes, tolkningen av resultatene og vekten til måleutstyret. Videre er målet å etter hvert utvikle et utstyr som kan brukes på spenningssatte linjer.

Metoden er prøvet ut på lineskjøter som er installert i både det norske og franske overførings¬nettet, og resultatene er lovende. Man kan med god pålitelighet karakterisere tilstanden til skjøtene.

Nytteverdi
Om en lykkes i å utvikle en praktisk anvendbar og pålitelig tilstandskontrollmetode for lineskjøter vil dette gi muligheter for en betydelige bedre og billigere drift av linjene.

Eksempelvis vil man kunne:

  • skifte ut skjøter før de havarerer og medfører linebrudd
  • unngå å skifte ut gode skjøter
  • kvalitetssikre nyinstallerte skjøter
  • få bedre kontroll over hvor hardt man kan belaste linjene
  • gjøre bedre levetidsvurderinger og optimalisere reinvesteringene.

Spesielt kan det være ønskelig å unngå en altomfattende utskifting av gamle skjøter. Erfaringsmessig viser det seg at mange av disse høyst sannsynlig er i en god forfatning, selv i en alder av 40 år eller mer. 

Feltmålinger som en del av sivilingeniørstudiet. Student Solfrid Holsdal skrev sin masteroppgave om tilstandskontroll av lineskjøter.

Feltmålinger i Bretagne i Frankrike.